2 Samuelsbok 15:11
To hundre menn fra Jerusalem, som var inviterte, gikk med Absalom i god tro uten å vite noe.
To hundre menn fra Jerusalem, som var inviterte, gikk med Absalom i god tro uten å vite noe.
Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
Og med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var blitt innkalt. De dro med i sin uskyldighet og visste ingenting.
Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.
To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem som var blitt innbudt. De dro i god tro, uten å vite om noe.
Two hundred men from Jerusalem accompanied Absalom. They had been invited and went innocently, unaware of anything.
Og med Absalom gik to hundrede Mænd fra Jerusalem, som vare kaldte, men gik i deres Oprigtighed, og de vidste Intet af al Sagen.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem. De var blitt invitert og de dro i god tro, uten å vite noe.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were called; and they went in their simplicity, and they knew not anything.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.
Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe.
To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
There wente with Absalom two hundreth men called from Ierusalem, but they wente on symply, and knewe not of the matter.
And with Absalom went two hundreth men out of Ierusalem, that were called: & they went in their simplicitie, knowing nothing.
And with Absalom went two hundred men out of Hierusalem, that were called: And they went with pure heartes, not knowing of any thing.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, [that were] called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
With Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
And with Absalom have gone two hundred men, out of Jerusalem, invited ones, and they are going in their simplicity, and have not known anything;
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom, at his request, went two hundred men from Jerusalem, who were completely unconscious of his designs.
Two hundred men went with Absalom out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
Now two hundred men had gone with Absalom from Jerusalem. Since they were invited, they went naively and were unaware of what Absalom was planning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, David's rådgiver, fra Gilo, hans by. Konspirasjonen ble sterk, og Absalom fikk stadig fler på sin side.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
14David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'
15Kongens tjenere sa til ham: 'Vi er dine tjenere, klare til å gjøre hva vår herre kongen bestemmer.'
10Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron.'
15I mellomtiden kom Absalom og hele Israels folk til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
23To år senere holdt Absalom saueklipping i Baal-Hazor nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.
24Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
36De har to sønner der med seg, Ahima'as, Sadoks sønn, og Jonatan, Evjatars sønn. Gjennom dem kan dere sende meg hva som helst dere hører.'
37Så kom Hushai, Davids venn, til byen. Og Absalom dro inn i Jerusalem.
1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn med hester, og femti menn til å løpe foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
3sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'
34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. På denne måten vant Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron og betale mitt løfte som jeg ga Herren.'
26Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?"
27Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!"
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.
30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."
9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.
17Absalom sa til Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
20Absaloms tjenere kom til huset og sa til kvinnen: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' Hun svarte dem: 'De har krysset vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
30David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.
31Noen fortalte David at Ahitofel var blant dem som konspirerte med Absalom, og David sa: 'Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap.'
20Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'
21Akhitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt bli igjen for å passe huset. Alle Israel vil høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og hendene til alle som er med deg, vil bli sterke.'
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Da sendte han for ham en gang til, men han ville ikke komme.
18Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom. Begge dro hastig av sted, og ankom et hus i Bahurim, hvor det var en brønn i gården, og de gikk ned i den.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
1Achitofel sa til Absalom: 'La meg velge tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.'
29Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'
23Da reiste Joab seg og dro til Gesjur og brakte Absalom tilbake til Jerusalem.
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
31Da reiste Joab seg og kom til Absalom hjemme og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
5Da sa Absalom: 'Kall også på Husai arkitten, og la oss høre hva han har å si.'
14Absalom og alle Israels menn sa: 'Husais råd arkitten er bedre enn Ahitofels råd.' For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet, slik at Herren kunne bringe katastrofen over Absalom.
15Husai sa til prestene Sadok og Ebiatar: 'Dette og det planla Ahitofel for Absalom og Israels eldste. Og dette og det planla jeg.'
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
10Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge. Jeg var tidligere din fars tjener, men nå vil jeg være din tjener,' da kan du avverge Ahitofels råd for meg.'
25«Du kjenner Abner, Ners sønn; han kom for å lure deg, for å kjenne dine utganger og innganger, og for å vite alt du gjør.»
38Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år.