Abner ble meget sint over Ishbosjets ord og sa: «Er jeg en judeisk hundehode? Idag har jeg holdt troskap mot din fars hus, hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hender, men du klandrer meg for en kvinnes skyld!»
Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
Abner ble veldig sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode som er lojal mot Juda? I dag har jeg vist trofasthet mot Sauls hus, din far, hans brødre og venner. Jeg har ikke overgitt deg til Davids hånd, men du beskylder meg for en kvinnes sak nå?'
Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
Abner ble veldig sint på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vært trofast mot din far Sauls hus, hans brødre og venner og har ikke overgitt deg til David, og nå anklager du meg for en synd på grunn av denne kvinnen?
Abner ble svært vred på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg en hundeleder fra Juda? I dag har jeg vist lojalitet til din far Sauls hus, hans brødre og venner, og har ikke gitt deg over i Davids hender. Og likevel anklager du meg for en kvinne!
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble da meget opprørt over Ishbosheths ord og svarte: «Skal jeg være et hundehode, som i dag viser godhet mot Juda ved å behandle Sauls hus – din fars hus, hans slekt og venner – uten å ha utlevert deg til David, for at du nå skal anklage meg for noe med denne kvinnen?»
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
Abner became very angry over Ishbosheth's words and said, 'Am I a dog's head at Judah's disposal? Today I am loyal to the house of Saul your father, to his relatives and friends, and I have not delivered you into David's hand. Yet now you accuse me of sinning with this woman!'
Da optændtes Abners (Vrede) saare over Isboseths Ord, og han sagde: Er jeg et Hundehoved, som (holder) med Juda, da jeg idag gjør Miskundhed mod din Faders Sauls Huus, mod hans Brødre og mod hans Venner, og har ikke overgivet dig i Davids Haand, at du hjemsøger over mig en Misgjerning for den Qvindes Skyld idag?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode, som viser lojalitet mot Judas hus, din fars hus Saul, til hans brødre og venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå anklager du meg for en feil angående denne kvinnen?'
Then Abner was very angry for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, that against Judah I show kindness this day unto the house of Saul your father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David, that you charge me today with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint på grunn av Isjbosets ord og sa: «Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg godhet mot Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen.
Dette gjorde Abner meget sint, og han sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist troskap mot din fars hus, Sauls hus, mot hans brødre og venner, og ikke overgitt deg i Davids hånd – og likevel anklager du meg for denne kvinnens skyld?
Abner ble da meget sint på grunn av Ij-Bosjets ord og sa: «Er jeg ett hundehode som tilhører Juda? I dag har jeg vist godhet mot din fars, Sauls, hus, mot hans brødre og mot hans venner, og jeg har ikke utlevert deg i Davids hender. Men nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen.
Abner ble meget sint på Ishbosjets ord, og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? Jeg har i dag gjort alt for din far Saul, hans brødre og venner, og jeg har ikke gitt deg i hendene på David, og nå beskylder du meg for å ha syndet med en kvinne!
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth at these wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges heade then, that I agaynst Iuda do mercy vnto the house of Saul thy father, and vnto his brethren and kynsfolkes? and haue not delyuered the into ye hande of Dauid, and thou layest a trespace to my charge this daye for a womans sake?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dogges head, which against Iudah do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his neighbours, and haue not deliuered thee into the hande of Dauid, that thou chargest me this day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges head, whiche against Iuda do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, and to his brethren and frendes, & haue not deliuered thee into the hande of Dauid: and thou fyndest a fault in me this day for this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, [Am] I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very angry for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongs to Judah? This day do I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman.
And it is displeasing to Abner exceedingly, because of the words of Ish-Bosheth, and he saith, `The head of a dog `am' I -- that in reference to Judah to-day I do kindness with the house of Saul thy father, unto his brethren, and unto his friends, and have not delivered thee into the hand of David -- that thou chargest against me iniquity concerning the woman to-day?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
And Abner was very angry at the words of Ish-bosheth, and he said, Am I a dog's head of Judah? I am this day doing all in my power for the cause of your father Saul and for his brothers and his friends, and have not given you up into the hands of David, and now you say I have done wrong with a woman.
Then was Abner very angry for the words of Ishbosheth, and said, "Am I a dog's head that belongs to Judah? Today I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman!
These words of Ish-bosheth really angered Abner and he said,“Am I the head of a dog that belongs to Judah? This very day I am demonstrating loyalty to the house of Saul your father and to his relatives and his friends! I have not betrayed you into the hand of David. Yet you have accused me of sinning with this woman today!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9«Måtte Gud gjøre slik og slik med Abner, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham!»
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
6Mens krigen mellom Sauls hus og Davids hus vedvarte, gjorde Abner seg sterk i Sauls hus.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Aja. Ishbosjet spurte Abner: «Hvorfor har du vært sammen med min fars medhustru?»
8Herren har brakt tilbake på deg alt blodet av Sauls hus, som du hersket over. Herren har gitt kongedømmet i din sønns Absaloms hånd. Nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.'
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'
8De kom med Ishboshets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet til Ishboshet, sønn av Saul, din fiende, som søkte ditt liv. I dag har Herren gitt Herren min, kongen, hevn over Saul og hans etterkommere.'
8Men Abner, Ners sønn, som var hærfører for Saul, tok Ishbosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.
30Joab og Abisjai, hans bror, drepte Abner fordi han hadde drept Asahel, deres bror, i Gibeon under kampen.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte: "Hvem er du som roper til kongen?"
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket kom inn for å ødelegge kongen din herre.
16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."
21Abner sa til David: «La meg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt hva ditt hjerte ønsker.» David sendte Abner avsted, og han dro i fred.
22På den tiden kom Davids tjenere og Joab tilbake fra et raid med store bytter, men Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, ble det fortalt Joab: «Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han sendte ham bort, og han dro i fred.»
24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå, slik at han er borte?»
25«Du kjenner Abner, Ners sønn; han kom for å lure deg, for å kjenne dine utganger og innganger, og for å vite alt du gjør.»
26Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen ved Sira, uten at David visste det.
12Abner sendte da bud til David og sa: «Hvis du inngår en pakt med meg, vil jeg være på din side og samle hele Israel for deg.»
13David sa: «Godt, jeg inngår en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt igjen før du kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.»
14David sendte også bud til Ishbosjet, Sauls sønn: «Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med for hundre filister-foreskinner.»
15Så sendte Ishbosjet bud og tok henne fra hennes mann, Paltiel, Laishs sønn.
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende helt til Bahurim. Abner sa til ham: «Gå hjem igjen!» Og han gikk hjem.
17Abner talte med Israels eldste og sa: «For lenge siden ønsket dere å ha David til konge over dere.
28Da David senere hørte om dette, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for Herren for evig fra Abners blod, Ners sønn.»
37Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
38Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en prins og en stor mann er falt i Israel denne dag?»
32Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og slo dem ned med sverdet uten at min far David visste det - Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
8Abisai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang for alle. Jeg skal ikke gjøre det to ganger."
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Ishbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
19Abner talte også i Benjamins ører. Deretter dro Abner til David i Hebron for å fortelle alt hva Israel og hele Benjamins hus fant godt.
30Da ble Saul svært sint på Jonathan og sa til ham: Du opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
17Den dagen ble kampen meget hard, og Abner og mennene i Israel ble beseiret av Davids tjenere.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
33Kongen klaget over Abner og sa: «Måtte Abner dø slik en dåre dør?»
34«Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugjerningsmenn, falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
22Abner gjentok: 'Vik av fra å forfølge meg. Hvorfor må jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da møte din bror Joab?'
21Saken er at en mann fra Efraims fjelland, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. Bare overgi ham, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastes over muren til deg.'
12Så David befalte sine menn, og de drepte dem. De kuttet av deres hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men Ishboshets hode tok de og begravet i Abners grav i Hebron.
1Da sønnen til Saul hørte at Abner var død i Hebron, ble han motløs og alle i Israel ble skrekkslagne.
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'
5«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid. Han farvet sitt belte om livet og sine sandaler på føttene med dette krigsblodet.
8Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, Benjamineren fra Bahurim. Han forbannet meg med en usedvanlig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: 'Jeg vil ikke drepe deg med sverd.'
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
31så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
11David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.'