5 Mosebok 11:24
Hvert sted hvor deres fottrinn trår, skal være deres eiendom. Deres grenser skal gå fra ørkenen til Libanon og fra elven, Den store Floden Eufrat, til Vesthavet.
Hvert sted hvor deres fottrinn trår, skal være deres eiendom. Deres grenser skal gå fra ørkenen til Libanon og fra elven, Den store Floden Eufrat, til Vesthavet.
Hvert sted der fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og til Libanon, fra elven, Eufrat, og helt til det ytterste havet skal deres grense gå.
Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.
Hvert sted der fotsålen deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensen deres.
Hvert sted der dere setter foten, skal tilhøre dere: Fra ørkenen til Libanon og fra Eufrat-elven til vesthavet skal landområdet deres være.
Hvert sted hvor fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet, skal deres grense være.
Hver plass hvor føttene deres vil treffe, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste hav skal deres grense være.
Hvert sted hvor foten deres trår, skal tilhøre dere, fra ørkenen til Libanon, fra elven Eufrat til Vesthavet skal deres land være.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres. Deres grense skal være fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted der føttene dine trår, skal være din; fra ørkenen og Libanon, fra Eufrat-elven og helt ut til det ytterste hav, skal din grense strekke seg.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted fotsålen deres trår, skal bli deres. Deres land skal strekke seg fra ørkenen til Libanon, fra Storelven, Eufrat, og til Vesthavet.
Every place where you set your foot will be yours: Your territory will extend from the wilderness to Lebanon, and from the Euphrates River to the Mediterranean Sea.
Hvert det Sted, som eders Fodsaale skal træde paa, skal høre eder til; fra Ørken og Libanon, fra Floden, den Flod Phrat, og indtil det yderste Hav skal eders Landemærke være.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilrness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Hvert sted hvor deres fot trår, skal bli deres: fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havets yttergrense, skal være deres land.
Every place where the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall be your territory.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Hvert sted der deres fotsåle trår, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til havet i vest skal være deres grense.
Hvert sted hvor dere setter foten, skal tilhøre dere; fra ørkenen og Libanon, fra elven, floden Eufrat, til ytterste hav skal være deres grense.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres: Fra ørkenen, til Libanon, fra elven, Eufratelven, til det ytterste havet skal være deres grense.
Hvert sted du setter foten, skal være ditt: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat-elven, til Det store hav, skal være grensene for ditt land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
All the places where on the soles of youre fete shall treade, shalbe youres: euen from the wildernesse and from Libanon and from the ryuer Ephrates, euen vnto the vttermost see shall youre costes be.
All the places that the soles of youre fete treade vpon, shalbe yours, from the wyldernes, and fro mount Libanus, and from the water Euphrates vnto ye vttemost see shal youre coastes be.
All the places whereon the soles of your feete shal tread, shalbe yours: your coast shalbe fro the wildernes & from Lebanon, & from the Riuer, euen the riuer Perath, vnto ye vttermost Sea.
All the places whereon the soles of your feete shall treade, shalbe yours: euen from the wyldernesse, and from Libanon, and fro the riuer Euphrates, euen vnto the vttermost sea shal your coast be.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
every place on which the sole of your foot treadeth is yours; from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Phrat, even unto the farther sea is your border;
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
Every place where you put your foot will be yours: from the waste land and Lebanon, from the river, the river Euphrates as far as the Great Sea, will be the limits of your land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
Every place you set your foot will be yours; your border will extend from the desert to Lebanon and from the River(that is, the Euphrates) as far as the Mediterranean Sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hvert sted deres fot trår på, har jeg gitt dere, slik jeg lovte Moses.
4Ditt område skal strekke seg fra ørkenen og Libanon, til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet mot vest.
25Ingen vil kunne stå imot dere. Herren deres Gud skal legge frykt og redsel for dere over hele landet som dere skal gå på, slik han har lovt dere.
23så vil Herren drive ut alle disse folkene foran dere, og dere skal innta landene til mektigere og større folk enn dere selv.
31Jeg vil sette dine grenser fra Rødehavet til Filisterhavet, og fra ørkenen til Eufratelven; for jeg vil gi innbyggerne i landet i din hånd, og du skal drive dem bort foran deg.
31For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
7Vend dere, bryt opp og gå til Amoritterfjellet og til alle nabolandene deres—Arabah, fjellet, lavlandet, Negev og kysten, Kanaans land og Libanon, helt frem til den store elven, Eufrat.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget å gi til deres fedre Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere etter dem.
2Og hele Naftalis land, Efraims og Manasses land, hele Judas land helt til havet i vest.
12Deretter skal grensen følge Jordan og ende ved Dødehavet. Dette skal være deres land med dets grenser rundt om.
4Se, jeg har tildelt dere lotene etter de resterende folkene, fra Jordanelven til det store havet i vest og alt folket jeg har utryddet.
5Herren deres Gud vil selv jage dem bort fra dere og drive dem ut foran dere, og dere skal ta landet deres i eie, slik Herren deres Gud har lovet dere.
22De tok alle amorittenes grenser fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.
23Så nå, etter at Herren, Israels Gud, har drevet bort amorittene foran sitt folk Israel, skulle du så ta deres land?
24Er det ikke slik: Hvem som helst Kemosj, din gud, driver bort, det tar du i eie? Så alt det som Herren, vår Gud, har drevet bort foran oss, det tar vi i eie.
14Deres koner, barn og husdyr skal bli igjen i landet Moses ga dere på østsiden av Jordan-elven. Men dere, alle stridsdyktige menn, skal gå over elven bevæpnet foran deres brødre og hjelpe dem.
15Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter kan dere vende tilbake til landet dere eier og bosette dere der, det landet Herrens tjener Moses ga dere på østsiden av Jordan-elven.
2Gi Israels barn denne befaling og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaan-landet, den landet som skal tilfalle dere som arveland, nemlig Kanaan-landet med dets grenser,
8Så hold derfor alle de budene som jeg gir deg i dag, slik at du kan være sterk og gå inn og innta det landet som dere går over for å ta i eie.
9Og for at dere kan leve lenge i det landet som Herren sverget å gi deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
10For landet som du går til for å ta i eie, er ikke som landet Egypt dere kom fra, hvor du sådde din såfrø og vannet det med foten som en grønnsakshage.
11Nei, landet som dere krysser over til for å ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann fra himmelen.
9Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Gå opp, ta det i eie som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd.
24Så kom barna deres og tok landet i eie. Du underkuet foran dem landets innbyggere, kananittene, og ga dem i deres hånd, både deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville.
13Jeg ga dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke har bygget, men som dere bor i. Av vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet, spiser dere.
53Dere skal ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt dere landet til eie.
17Araba, Jordan, fra Kinneret til Araba-havet, dødehavet, under Pisgas skråninger mot øst.
18På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egyptens elv til den store elv, elven Eufrat,
8Og hvis Herren din Gud utvider grensene dine, slik som han sverget til dine fedre, og gir deg hele det landet han lovet å gi dine fedre,
39Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.
38for å drive ut for deg folk, større og mektigere enn deg, for å bringe deg inn og gi deg deres land til arv, slik det er i dag.
22og landet er underlagt Herrens kontroll, da kan dere vende tilbake og være fri fra skyld både overfor Herren og Israel, og dette landet skal bli deres eiendom foran Herrens åsyn.
6Vestgrensen skal være det store havet. Dette skal være deres grense mot vest.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som føler seg trygge, og landet har en stor plass. Gud har gitt det i våre hender, et sted hvor det ikke mangler noe som helst.
24Men jeg har sagt til dere: Dere skal arve deres land, og jeg vil gi dere det til eiendom, et land som flyter av melk og honning. Jeg er Herren deres Gud som har skilt dere ut fra folkene.
21Dere skal dele dette land mellom dere etter Israels stammer.
29Når Herren deres Gud utrydder de folkene dere går for å ta landet fra, og dere har drevet dem ut og bosatt dere i deres land,
11da han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvelodd.'
11Herren skal gi deg overflod av gode ting i livets frukt og i frukten av ditt husdyr og i frukten av din jord, i det landet som Herren sverget til dine fedre å gi deg.
14Dere skal arve det, hver mann likt med sin bror, ettersom jeg har løftet hånden og sverget å gi det til deres fedre. Dette land skal falle til dere som arv.
1Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan for å gå inn og innta land som tilhører folkeslag større og sterkere enn deg, med store byer befestet helt opp mot himmelen.
20inntil Herren gir deres brødre hvile som dere har, og de også tar i besittelse det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Så skal dere vende tilbake, hver mann til sitt eget land som jeg har gitt dere.
27Og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, resten av riket til Sihon, som regjerte i Hesjbon. Jordan og dens grense, til enden av Kinneretsjøen på østsiden av Jordan.
10Men når dere går over Jordan og bosetter dere i landet som Herren deres Gud gir dere til arv, og Han gir dere fred fra alle deres fiender rundt omkring, så dere bor trygt,
22Du ga dem riker og folk og fordelte dem til å være en kant. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesbon, og til Og, kongen i Basan.