21Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til innflytteren som bor innenfor portene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en fremmed. For du er et hellig folk for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
22Du skal gi tiende av all grøden din hvert år, av det som vokser på marken.
23Og du skal spise foran Herren din Gud, på stedet han velger ut for å la sitt navn bo der, tienden av kornet ditt, vinen din og oljen din, og førstefødte av buskapen og småfeet ditt, så du kan lære å frykte Herren din Gud alltid.
24Men hvis veien er for lang for deg, så du ikke kan bære det, fordi stedet der Herren din Gud velger å sette sitt navn, er for langt borte fra deg, når Herren din Gud velsigner deg,
25så skal du selge det og binde pengene i hånden din, og gå til stedet Herren din Gud velger.
26Du skal bruke pengene på alt ditt hjerte ønsker, enten det er kveg eller sauer eller vin eller sterk drikke eller hva det måtte være som ditt hjerte begjærer, og du skal spise der foran Herren din Gud og glede deg, du og ditt hus.
27Og levitten som bor innenfor portene dine, skal du ikke forsake, for han har ikke noen del eller arv sammen med deg.
28Ved slutten av hvert tredje år skal du ta ut hele tienden av produktene dine i det året og legge det opp i dine porter.
29Så skal levitten komme, fordi han ikke har noen del eller arv sammen med deg, og innflytteren og den farløse og enken som er innenfor portene dine, og de skal spise og bli mette, så Herren din Gud kan velsigne deg i alt arbeidet du gjør.