5 Mosebok 25:18
hvordan han overfalt deg på veien og slo ned alle som var svakest bak deg, da du var sliten og trett. Han fryktet ikke Gud.
hvordan han overfalt deg på veien og slo ned alle som var svakest bak deg, da du var sliten og trett. Han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og hogg ned de bakerste blant dere, alle de som var svake og hang etter, da du var trett og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg underveis og angrep alle som hang etter deg bak, mens du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep alle som var blitt hengende etter deg bak, mens du var trett og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
Hvordan han angrep deg fra bakhold på veien, og angrep de svakeste som kom bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep din baktropp, alle som var svake bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg og angrep de bakerste, alle som var svake bak deg, da du var utmattet og sliten; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og angrep baktroppen din, alle de svake som fulgte deg da du var trøtt og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han overrasket deg på veien, og angrep alle de som sakket akterut når du var trett og utslitt, uten frykt for Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte dere på veien og slo den som var bakerst – alle de svake bak dere – da dere var utmattede og slitne, og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo baktroppen din, alle som var svake bak deg, da du var sliten og trett; og han fryktet ikke Gud.
Han møtte deg på veien og slo de svake, alle som hang etter deg, mens du var trett og sliten, og han fryktet ikke Gud.
how he met you on the road, attacked all who were lagging behind you when you were tired and weary, and he did not fear God.
hvorledes han kom mod dig paa Veien og slog din Bagtrop, alle de Udmattede, (som droge) efter dig, der du var træt og mødig; og han frygtede ikke Gud.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
Hvordan han møtte deg på veien og slo alle som var bak deg, alle som var svake, da du var trøtt og sliten; og han fryktet ikke Gud.
How he met you on the way and attacked your rear, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he did not fear God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, even all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
hvordan han møtte dere på veien og slo de svakeste av dere i bakre rekken, da dere var slitne og trette; og han fryktet ikke Gud.
hvordan han møtte deg på veien og slo alle de svake bak deg (mens du var trøtt og utmattet), og han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep alle de svakeste som hang etter, da du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
Hvordan han møtte deg på veien og angrep deg når du var trøtt og uten styrke, og slo ned alle de svake bakerst i rekken din; og han fryktet ikke Gud.
he mett the by the waye and smote the hynmost of you, all that were ouer laboured and dragged by hynde, when thou wast faynted and werye, and he feared not God.
how they buckled with the by the waye, and smote thy hynmost, euen all that were feble, which came after the whan thou wast weerye and fainte, and they feared not God.
How he met thee by ye way, & smote ye hindmost of you, all that were feeble behind thee, when thou wast fainted & weary, & he feared not God.
Howe he met thee by the way, and smote the hyndmost of you, all that were feeble and came behynde, when thou wast faynted and weerie, and he feared not God.
How he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, [even] all [that were] feeble behind thee, when thou [wast] faint and weary; and he feared not God.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
that he hath met thee in the way, and smiteth in all those feeble behind thee (and thou wearied and fatigued), and is not fearing God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
how he met thee by the way, and smote the hindmost of thee, all that were feeble behind thee, when thou wast faint and weary; and he feared not God.
How, meeting you on the way, he made an attack on you when you were tired and without strength, cutting off all the feeble ones at the end of your line; and the fear of God was not in him.
how he met you by the way, and struck the hindmost of you, all who were feeble behind you, when you were faint and weary; and he didn't fear God.
how they met you along the way and cut off all your stragglers in the rear of the march when you were exhausted and tired; they were unafraid of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt,
19Når Herren din Gud gir deg ro for alle dine fiender rundt omkring i landet som Herren din Gud gir deg til arv og eiendom, skal du utslette minnet om Amalek under himmelen. Glem det ikke.
2Så sier Herren over hærskarene: «Jeg har husket på hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de la seg i veien for dem da de kom opp fra Egypt.»
3Gå nå av sted og slå Amalek. Gjør ende på alt de eier. Spar ingen. Drep menn, kvinner, barn og spedbarn, okser, sauer, kameler og esler.»
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans brennende vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
18Så sendte Herren deg på en ferd og sa: 'Gå og gjør ende på disse syndige amalekittene. Bekjemp dem til de er utryddet.'
19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?»
8Da kom Amalek og kjempet med Israel i Refidim.
13Så vant Josva over Amalek og hans folk med sverdets egg.
14Da sa Herren til Moses: 'Skriv dette til minne i en bok og si det til Josva: Jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek fra under himmelen.'
18Vær ikke redd for dem. Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt.
19De store prøvelsene som dine øyne så, de tegn og under, den sterke hånd og den utstrakte arm som Herren din Gud førte deg ut med. Slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folk du er redd for.
43For amalekitten og kanaaneeren er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.'
20Da så han Amalek, og han løftet sin røst og sa: «Amalek var det første blant folkene, men hans ende skal være til intet.
48Han gjorde tapper innsats, slo amalekittene og befridde Israel fra dem som plyndret dem.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.
30Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, akkurat som han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres,
31og i ørkenen, hvor du så hvordan Herren din Gud bar deg slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk til dere nådde dette stedet.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet for dere da dere forlot Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere drepte fullstendig.
45Da kom amalekitten og kanaaneeren som bodde i det fjellet ned og slo dem og drepte dem inntil Horma.
17'Angrip midjanittene og slå dem.'
27Jeg vil sende frykt foran deg og forvirre alle folkene som du kommer til. Jeg vil få alle dine fiender til å snu ryggen til deg.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
5Dere så hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
2Herren sa til meg: ‘Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele folket hans og landet hans. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.’
25Ingen vil kunne stå imot dere. Herren deres Gud skal legge frykt og redsel for dere over hele landet som dere skal gå på, slik han har lovt dere.
7Saul slo amalekittene fra Havila til du kommer til Shur, som ligger øst for Egypt.
8Han tok Agag, amalekittenes konge, levende, men folket utryddet han ved sverdets egg.
1Når du går ut i krigen mot dine fiender og ser hester, vogner og et folk som er større enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
7Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvdelen av Manasses stamme.
15Saul svarte: «De er tatt med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi utryddet.»
7Så vendte de seg tilbake og kom til En-Misjpat (som er Kadesj) og beseiret hele området til amalekittene, samt amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
19Men dere, ikke stans opp, forfølg deres fiender, angrip dem bakfra og la dem ikke komme seg inn i byene deres! For Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
8Herren selv går foran deg og skal være med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.»
34Herren sa til Moses: 'Frykt ikke for ham, for jeg har gitt ham, hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittkongen, som bodde i Hesbon.'
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling, heller ikke i den tiende generasjon skal noen av deres etterkommere komme inn i Herrens forsamling til evig tid.
5Saul kom til Amaleiks by og la et bakhold i dalen.
21Han er din lovsang, og han er din Gud, som har gjort disse store og fryktinngytende tingene for deg, som dine øyne har sett.
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg i din senere tid.
43Og de slo resten av amalekittene som hadde unnsluppet; de har bodd der helt til denne dag.
11Så lenge Moses holdt opp hånden, hadde Israel overtaket. Men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
25Herren skal la deg bli slått ned foran dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, men på sju veier skal du flykte for dem, og du skal være til skrekk for alle kongedømmene på jorden.
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk fra et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved undere, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm og ved store og forferdelige gjerninger, slik som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres?
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og Østens folk og falt over dem.
4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp på disse førti årene.
2Jeg vil komme over ham mens han er trett og har svake hender, og jeg vil skremme ham så folket som er med ham vil flykte. Jeg vil slå kongen alene.'