Esters bok 1:13
Kongen sa til de vise menn som forsto tidene (for slik var kongens ord til alle som visste lov og dom),
Kongen sa til de vise menn som forsto tidene (for slik var kongens ord til alle som visste lov og dom),
Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
Da sa kongen til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens skikk, til alle som kjente lov og rett;
Da sa kongen til de vise menn, som hadde innsikt i tidene, (for slik opptrådte kongen overfor alle som kjente lov og dom):
Kongen rådførte seg med de vise som kjente tidenes tegn — for slik skjedde det at enhver kongelig sak ble drøftet med dem som forsto lov og rett —
Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Da sa kongen til de vise, som forsto tidens gang (for slik var hans oppførsel overfor alle som kjente til lov og rett):
Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
Then the king consulted the wise men who understood the times, for it was the king's custom to speak before all who understood law and judgment.
Og Kongen sagde til de Vise, som forstode sig paa Tiderne, — thi saaledes (skulde) Kongens Sag (skee) for Alle, som forstode sig paa Lov og Ret —
Then the king said to the wise men, which knew the tim, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment:
Da sa kongen til de vise menn, som forstod tidene, (for slik var kongens sedvane mot alle som kjente lov og dom:
Then the king said to the wise men who knew the times (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment,
Then the king said to the wise men, which knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment:
Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
Kongen sa da til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens vane mot alle som visste lov og rett,
Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
Kongen spurte da de vise menn som forstod tidene, for slik var kongens sedvane med alle som forstod lov og rett.
And the kynge spake to ye wyse men that had vnderstondinge in the ordinaunces of the londe (for the kinges matters must be hadled before all soch as haue knowlege of the lawe and iudgment:
Then the King said to the wise men, that knew the times (for so was the Kings maner towards all that knew the law and the iudgement:
And the king spake to the wyse men which knewe the times (for so was the kinges maner towardes all that knewe the lawe and the iudgementes:
Then the king said to the wise men, which knew the times, (for so [was] the king's manner toward all that knew law and judgment:
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all who knew law and judgment;
And the king saith to wise men, knowing the times -- for so `is' the word of the king before all knowing law and judgment,
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for so was the king's manner toward all that knew law and judgment;
And the king said to the wise men, who had knowledge of the times, (for this was the king's way with all who were expert in law and in the giving of decisions:
Then the king said to the wise men, who knew the times, (for it was the king's custom to consult those who knew law and judgment;
The king then inquired of the wise men who were discerners of the times– for it was the royal custom to confer with all those who were proficient in laws and legalities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og dem som sto ham nærmest var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de syv fyrstene i Persia og Media som så kongens ansikt og satt først i riket:
15«Hva skal gjøres med dronning Vashti etter loven fordi hun ikke adlød kong Ahasverus’ befaling gjennom evnukkene?»
16Da svarte Memukan foran kongen og fyrstene: «Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle fyrstene og alle folkene i alle provinsene til kong Ahasverus.»
17«For dronningens ord vil bli kjent av alle kvinner og få dem til å forakte sine ektemenn, når de sier: ‘Kong Ahasverus befalte at dronning Vashti skulle komme inn foran ham, men hun kom ikke.’»
18Denne dagen vil Persias og Medias fyrster, som har hørt om dronningens oppførsel, nevne det overfor alle kongens fyrster, og det vil bli mye forakt og vrede.
19Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet blant Persias og Medias lover, slik at det ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn hun.
20Når kongens befaling som han skal utstede, blir kjent i hele hans rike, som er stort, vil alle kvinner gi ære til sine ektemenn, både store og små.
21Dette rådet likte kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memukans ord.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
8Påbudet vedrørende drikking var at ingen skulle tvinge noen, for slik hadde kongen påbudt alle medarbeiderne i sitt palass å la enhver gjøre som han selv ønsket.
9Dronning Vashti holdt også en fest for kvinnene i kongepalasset til kong Ahasverus.
10På den syvende dagen, da kongen var glad i sitt hjerte av vinen, befalte han sine syv evnukker - Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas - som tjente foran kong Ahasverus,
11å bringe dronning Vashti foran kongen med den kongelige krone, for å vise hennes skjønnhet til folkene og fyrsten, for hun var vakker av skikkelse.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling gjennom evnukkene. Da ble kongen meget sint, og hans vrede brant i ham.
1Det skjedde i de dager da Ahasverus hersket, han som regjerte over hundre og tjuesju provinser fra India til Etiopia.
2I de dagene da kong Ahasverus satt på sin trone i borgen Susa.
3I det tredje året av hans regjeringstid holdt han en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, hæren fra Persia og Media, adelsmennene og herskerne fra provinsene som var til stede hos ham.
4Han viste rikdommen og herligheten av sitt kongerike og æren og prakten av sin storhet i mange dager, i hundre og åtti dager.
5Da disse dagene var over, holdt kongen en stor fest for alle folket som var til stede i borgen Susa, både stor og liten, i syv dager, i gårdens hage til kongens palass.
15Nå er vismennene og åndemanerne ført inn for meg for å lese denne skrift og kunngjøre meg uttydningen, men de kunne ikke kunngjøre meg uttydningen av det.
20I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vashti.' Dette rådet tiltalte kongen, og han gjorde slik.
15Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
7Kongen ropte høyt at man skulle føre inn åndemanere, kaldeere og stjernetydere. Og kongen sa til de vismenn i Babylon: «Den som kan lese denne skrift og kunngjøre meg uttydningen, skal kle seg i purpur og ha gullkjede om halsen, og han skal være den tredje i makt i riket.»
8Så kom alle kongens vismenn, men de kunne hverken lese skriften eller kunngjøre kongen uttydningen.
1Etter at dette hadde skjedd, og da kong Ahasverus' vrede hadde lagt seg, husket han Vashti og hva hun hadde gjort, og hva som var blitt bestemt om henne.
2Kongens tjenere som betjente ham, sa da: 'La det bli søkt etter vakre, unge jomfruer for kongen.'
13kom den unge kvinnen på denne måten til kongen: Alt hun ønsket ble gitt henne for å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
10Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
11Det er en mann i ditt rike som det er en hellig guds ånd i. I din fars dager ble lys og innsikt og visdom funnet hos ham, visdom som vismenn har.
6Beltsasar, hovedmagikeren, siden jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg synene jeg så i min drøm og tolkningen av dem.
1Den natten kunne kongen ikke sove, så han ba om å få bringe minneboken, krønikene, og de ble lest opp for kongen.
12På grunn av dette ble kongen rasende og meget vred og befalte at alle de vise menn i Babylon skulle drepes.
13Så offentliggjorde man dekretet, og de vise menn ble ført bort for å bli drept. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med visdom og takt til Arjok, kapteinen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å drepe de vise menn i Babylon.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens kommandant: 'Hvorfor er dekretet fra kongen så hastig?' Arjok forklarte saken til Daniel.
8Kongen svarte og sa: 'Jeg vet med sikkerhet at dere forsøker å kjøpe dere tid fordi dere ser at min bestemmelse er fast.'
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
3Kongen befalte Ashpenaz, høvdingen over hoffmennene, å hente noen av Israels barn, av kongelig ætt og adel.
28All Israel hørte om dommen som kongen hadde avsagt, og de fryktet for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å utøve rettferdighet.
1På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
14Fordi du er utsendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke hvordan Juda og Jerusalem følger loven til din Gud, som er i din hånd.
13'Deretter kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat, og så kan du gjøre med dine tjenere etter det du ser.'
21'Han forandrer tider og år, avsetter konger og innsetter konger, gir visdom til de vise og kunnskap til de forstandige.'
10Kaldeerne svarte kongen og sa: 'Det finnes ikke et menneske på jorden som kan gjøre det kongen ber om; derfor har ingen konge, stor eller mektig, noen gang bedt om noe slikt fra noen magiker, trollmann eller kaldeer.'
18Ved slutten av de dager som kongen hadde bestemt for å bringe dem inn, førte høvdingen over hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
5Den som holder budet skal ikke kjenne noe ondt, og en klok manns hjerte kjenner tid og dom.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden. Alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til guvernørene i hver provins og til fyrstene i hvert folk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signet.
30'Men meg er denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har større visdom enn noen annen levende, men så tydningen kunne bli gjort kjent for kongen og du forstå ditt hjertes tanker.'