På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
I den tolvte måneden, kjent som måneden Adar, på den trettende dagen i samme måned, da kongens ordre og hans dekret nærmet seg gjennomføring, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
On the thirteenth day of the twelfth month, the month of Adar, the king’s decree and command were to be carried out. On the day the enemies of the Jews had hoped to dominate them, the situation was reversed, and the Jews gained mastery over those who hated them.
Og i den tolvte Maaned, det er Adar Maaned, paa den trettende Dag i den samme (Maaned), der Kongens Ord og hans Lov kom, at det skulde skee, paa den Dag, Jødernes Fjender ventede at herske over dem, — men det vendte sig om, at Jøderne, de selv herskede over deres Hadere —
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemi of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen, når kongens befaling og dekret skulle settes ut i livet, dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk overmakten over dem som hatet dem.
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's command and his decree came to be executed, on the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned around, so the Jews had power over those who hated them;)
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den, da kongens befaling og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det snudde til det motsatte slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem,
Og i den tolvte måneden – det er måneden Adar – på den trettende dagen i den, da kongens befaling, ja, hans lov, skulle settes i verk, på den dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, men det ble vendt slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem –
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them,(though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
In the twolueth moneth, that is the moneth Adar, vpon the thyrtenth daye, which the kinges worde and comaundement had appoynted, that it shulde be done, eue vpon ye same daie yt the enemies shulde haue destroyed the Iewes to haue oppressed them, it turned contrary wise, euen yt the Iewes shulde subdue their enemies.
So in the twelft moneth, which is the moneth Adar, vpon the thirteenth daye of the same, when the Kings commandement and his decree drew neere to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer them (but it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them)
In the twelfth moneth (that is the moneth Adar) vpo the thirteenth day of the same, when the kinges worde and commaundement drue neare to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer the, it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them.
¶ Now in the twelfth month, that [is], the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over those who hated them),
And in the twelfth month -- it `is' the month of Adar -- on the thirteenth day of it, in which the word of the king, even his law, hath come to be done, in the day that the enemies of the Jews had hoped to rule over them, and it is turned that the Jews rule over those hating them --
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now on the thirteenth day of the twelfth month, which is the month Adar, when the time came for the king's order to be put into effect, on the very day when the haters of the Jews had been hoping to have rule over them; though the opposite had come about, and the Jews had rule over their haters;
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the month, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to conquer them, (but it was turned out the opposite happened, that the Jews conquered those who hated them),
The Jews Prevail over Their Enemies In the twelfth month(that is, the month of Adar), on its thirteenth day, the edict of the king and his law were to be executed. It was on this day that the enemies of the Jews had supposed that they would gain power over them. But contrary to expectations, the Jews gained power over their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
12Dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus’ provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden Adar.
13En kopi av skrivelsene skulle gjøres til lov i hver enkelt provins og offentliggjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare på denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som ønsket dem ondt, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
3Alle fyrster i provinsene, satrapene, guvernørene og kongens embedsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
15Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
16Resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa samlet seg både på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
21for å pålegge dem å feire den fjortende og femtende dagen av måneden Adar hvert år,
22som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.
25Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
27godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.
6Men det var lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene, Mordekais folk, over hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus’ regjering, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de holder ikke kongens lover. Det er derfor ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
9Hvis det behager kongen, la det skrives en befaling om å tilintetgjøre dem, og jeg vil veie ti tusen talenter sølv inn i hendene til dem som utfører denne oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattkammer.
10Kongen tok da sin signetring fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden. Alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til guvernørene i hver provins og til fyrstene i hvert folk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signet.
13Brevet ble sendt med budbringere til alle kongens provinser for å utslette, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å plyndre deres eiendom.
14En kopi av dokumentet som ga befalingen skulle gis ut i hver provins som en lov og offentliggjøres for alle folk, så de kunne være klare den dagen.
9Kongens skrivere ble kalt sammen på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden Sivan, på den treogtyvende dagen, og det ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte til jødene og til satrapene, guvernørene og fyrster over provinsene fra India til Nubia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins på dens egen måte, og til hvert folk på dets eget språk, og til jødene på deres skriftspråk og språk.
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
9Parmashta, Arisai, Aridai og Vajezata,
10de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
17Og i hver provins og i hver by, overalt hvor kongens ord og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og tilintetgjørelse, og de behandlet sine fiender som de ønsket.
6I borgen Susa drepte og tilintetgjorde jødene fem hundre mann.
29Så dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med full autoritet for å bekrefte dette andre brevet om purim.
30Han sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' 127 provinser, ord om fred og sannhet,
31for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
32Esters befaling bekreftet disse ord om purim, og det ble skrevet i boken.
1Det skjedde i de dager da Ahasverus hersket, han som regjerte over hundre og tjuesju provinser fra India til Etiopia.
2I de dagene da kong Ahasverus satt på sin trone i borgen Susa.
3I det tredje året av hans regjeringstid holdt han en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, hæren fra Persia og Media, adelsmennene og herskerne fra provinsene som var til stede hos ham.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
10På den syvende dagen, da kongen var glad i sitt hjerte av vinen, befalte han sine syv evnukker - Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas - som tjente foran kong Ahasverus,
16Ester ble tatt til kong Ahasverus i hans kongelige palass i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjeringstid.
6Ved begynnelsen av Ahasverus' regjeringstid skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
5Da disse dagene var over, holdt kongen en stor fest for alle folket som var til stede i borgen Susa, både stor og liten, i syv dager, i gårdens hage til kongens palass.
13Kongen sa til de vise menn som forsto tidene (for slik var kongens ord til alle som visste lov og dom),