2 Mosebok 16:19
Moses sa til dem: ‘Ingen skal la noe av det være til morgenen.’
Moses sa til dem: ‘Ingen skal la noe av det være til morgenen.’
Moses sa: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.
Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
Moses sa til dem: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgendagen.»
Og Moses sa til dem: 'La ingen være igjen til morgenen.'
Og Moses sa: «La ingen av dem ligge igjen til om morgenen.»
Moses sa til dem: "La ingen beholde noe av det til neste morgen."
Moses sa til dem: "Ingen må la noe bli igjen av det til neste morgen."
Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
Moses sa: «La ingen la igjen noe til morgenen.»
Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen av det til morgenen.»
Then Moses said to them, "No one is to keep any of it until morning."
Og Mose sagde til dem: Ingen skal levne deraf til om Morgenen.
And Moses said, Let no man leave of it till the morning.
Og Moses sa: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgenen.»
And Moses said, Let no man leave any of it until the morning.
And Moses said, Let no man leave of it till the morning.
Moses sa til dem: "Ingen skal la noe bli igjen til morgenen."
Og Moses sa til dem: 'Ingen skal la det bli igjen til morgenen.'
Og Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen til morgenen.»
Og Moses sa til dem: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
And Moses sayde vnto them. Se that no ma let oughte remayne of it tyll the morninge.
And Moses sayde vnto them: Let no ma leaue ought therof vntyll the mornynge.
Moses then said vnto them, Let no man reserue thereof till morning.
And Moyses sayde vnto them: see that no man let ought remayne to the mornyng.
And Moses said, Let no man leave of it till the morning.
Moses said to them, "Let no one leave of it until the morning."
And Moses saith unto them, `Let no man leave of it till morning;'
And Moses said unto them, Let no man leave of it till the morning.
And Moses said unto them, Let no man leave of it till the morning.
And Moses said to them, Let nothing be kept till the morning.
Moses said to them, "Let no one leave of it until the morning."
Moses said to them,“No one is to keep any of it until morning.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men de hørte ikke på Moses. Noen lot en del bli til morgenen, og det ble fullt av mark og luktet ille. Moses ble vred på dem.
21Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.
22På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver enkelt. Alle høvdingene i menigheten kom og fortalte dette til Moses.
23Han sa til dem: ‘Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke, og alt som er til overs, legg det til side og hold det til morgenen.’
24De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.
25Moses sa: ‘Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere ikke noe ute på marken.’
26Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe.
27På den sjuende dagen gikk noen av folket ut for å sanke, men de fant ingenting.
28Herren sa til Moses: ‘Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?’
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli værende på deres plass; ingen skal forlate sitt sted på den sjuende dagen.
32Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’
33Moses sa til Aron: ‘Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren til oppbevaring for deres kommende generasjoner.’
34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron den foran Vitnesbyrdets ark til oppbevaring.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
14Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’
16Dette er det som Herren har befalt: Sank så mye av det som hver og én trenger å spise, en omer for hver person, etter antallet av deres familier. Hver og én skal samle for dem som er i hans telt.»
17Israels barn gjorde slik. Noen sanket mye, andre litt.
18Da de målte det med en omer, hadde den som sanket mye ingenting til overs, og den som sanket litt manglet ikke noe. Alle sanket så mye som de trengte å spise.
10Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne.
30Det skal spises den samme dagen, dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.
4Da sa Herren til Moses: ‘Jeg skal la brød regne fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke dagsrasjonen for hver dag, så jeg kan prøve dem og se om de vil vandre etter min lov eller ikke.’
5Den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de sanket daglig.’
7I morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere knurrer mot oss?’
8Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’
11Herren talte til Moses og sa:
12‘Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom skumringene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.’
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
19Den presten som ofrer syndofferet, skal spise det. Det skal spises på et hellig sted, i forgården til møteteltet.
6Moses befalte, og det ble utropt i leiren: «Ingen mann eller kvinne må lage noe mer arbeid for den hellige gaven.» Så ble folket hindret fra å bringe mer.
4Det skal ikke finnes surdeig hos deg i hele ditt land i syv dager, og av kjøttet du ofrer om kvelden på den første dagen skal ingenting bli liggende natten over til morgenen.
12De skal ikke la noe av det være igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av det. De skal holde den i samsvar med alle forskriftene for påsken.
16Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.'
21Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er folket jeg er blant, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de skal spise i en måned.'
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.'
18Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
19Dere skal ikke spise det én dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tjue dager,
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
6Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se.
10Og Herren talte til Moses og sa:
25Du skal ikke ofre mitt blodige offer sammen med syret brød, og offeret fra påskehøytiden skal ikke ligge til morgenen.
34Hvis noe av kjøttet eller brødet blir igjen til morgenen, skal det brennes. Det må ikke spises, for det er hellig.
32Folket reiste seg hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den minste samlet ti homer, og de bredte dem ut over leiren.
13Neste dag satte Moses seg til å dømme folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld.
21Herren talte til Moses og sa:
17Og Herren talte til Moses og sa:
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
13Herren talte til Moses og sa: