4 Mosebok 11:21
Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er folket jeg er blant, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de skal spise i en måned.'
Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er folket jeg er blant, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de skal spise i en måned.'
Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!
Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
Moses sa: «Det er seks hundre tusen fotfolk her, og du sier: «Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise hver dag i en måned!?»
Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann til fots, og du har sagt at du vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Og Moses sa: Folket, som jeg er midt blant, er sekshundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned.
Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned.
Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.'
Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: 'Her står jeg blant seks hundre tusen mann til fots, og du sier: Jeg skal gi dem kjøtt, og de skal spise i en hel måned!'
But Moses said, 'Here I am among six hundred thousand men on foot, and You say, ‘I will give them meat to eat for a whole month’?
Og Mose sagde: Sex hundrede tusinde Mænd tilfods er dette Folk, som jeg er midt iblandt, og du, du siger: Jeg vil give dem Kjød, og de skulle æde en (heel) Maaneds Dage.
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
Moses sa: Folket som jeg er blant, teller seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
And Moses said, The people among whom I am are six hundred thousand footmen; and You have said, I will give them meat, that they may eat a whole month.
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er jeg midt i, men du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned!
Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
Da sa Moses: Folket jeg er hos er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt, Jeg vil gi dem kjøtt å spise for en måned.
And Moses sayde: sixe hundred thousande fotemen are there of the people amonge which I am. And thou hast sayde: I will geue them flesh and they shall eate a moneth loge
And Moses sayde: Sixe hundreth thousande fote men are there of the people amoge whom I am, and thou sayest: I wyll geue you flesh to eate a moneth loge.
And Moses saide, Six hundreth thousande footemen are there of the people, among whom I am: and thou saiest, I will giue them flesh, that they may eate a moneth long.
And Moyses sayde: Sixe hundred thousand footemen are there of the people, among which I am: And thou hast sayd, I wyll geue them flesh, that they may eate a moneth long.
And Moses said, The people, among whom I [am, are] six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and you have said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
And Moses saith, `Six hundred thousand footmen `are' the people in whose midst I `am'; and Thou, Thou hast said, Flesh I give to them, and they have eaten, a month of days!
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
And Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand footmen; and thou hast said, I will give them flesh, that they may eat a whole month.
Then Moses said, The people, among whom I am, are six hundred thousand men on foot; and you have said, I will give them flesh to be their food for a month.
Moses said, "The people, among whom I am, are six hundred thousand men on foot; and you have said, 'I will give them flesh, that they may eat a whole month.'
Moses said,“The people around me are 600,000 on foot; but you say,‘I will give them meat, that they may eat for a whole month.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Skal de slakte sauer og storfe for dem for at de skal få nok? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, så de får nok?
23Herren sa til Moses: 'Er Herrens arm blitt for kort? Nå skal du se om mitt ord skal gå i oppfyllelse for deg eller ikke.'
10Moses hørte folket gråte til sine familier, enhver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble svært opptent, og Moses syntes også det var ondt.
11Moses sa til Herren: 'Hvorfor gjør du ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden med hele dette folket på meg?'
12Har jeg unnfattet hele dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn som en amme bærer et spedbarn til det landet du sverget å gi deres fedre?'
13Hvor skal jeg få kjøtt fra å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise.'
14Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
18Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
19Dere skal ikke spise det én dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tjue dager,
20men i en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir avskyelig for dere. Fordi dere har forkastet Herren som er blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?'
4Blant folket hadde den blandede hopen lyst på mer. Israels barn begynte også å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
11Herren talte til Moses og sa:
12‘Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom skumringene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.’
5Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
8Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’
32Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’
37Israels barn brøt opp fra Ra'amses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen mann til fots, foruten kvinner og barn.
2Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
4Da sa Herren til Moses: ‘Jeg skal la brød regne fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke dagsrasjonen for hver dag, så jeg kan prøve dem og se om de vil vandre etter min lov eller ikke.’
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
11Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem?
6Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’
16Dette er det som Herren har befalt: Sank så mye av det som hver og én trenger å spise, en omer for hver person, etter antallet av deres familier. Hver og én skal samle for dem som er i hans telt.»
32Folket reiste seg hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den minste samlet ti homer, og de bredte dem ut over leiren.
33Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest.
461:46 Antallet av alle som ble regnet, totalt, var seks hundre tre tusen fem hundre og femti.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
4Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
51Dette var de telte av Israels barn, seks hundre og ett tusen, syv hundre og tretti.
52Og Herren talte til Moses og sa:
11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
16Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er folkets eldste og betjenter. Ta dem med til møte teltet, og la dem stå der med deg.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt klageropene fra Israels barn som de klager mot meg.
30Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste.
25Moses svarte: «Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
46og 16 000 mennesker.
4Tell de som er tjue år eller eldre, slik som Herren hadde befalt Moses. Dette var Israels folk som hadde kommet ut av Egyptens land.
20«Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?»
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
21Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, for at de ikke skal trenge seg frem til Herren for å se, slik at mange av dem omkommer.
19Moses sa til dem: ‘Ingen skal la noe av det være til morgenen.’
9Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.»
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.