2 Mosebok 17:12
Men Moses' hender ble tunge. Da tok de en stein og la under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg stødig til solen gikk ned.
Men Moses' hender ble tunge. Da tok de en stein og la under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg stødig til solen gikk ned.
Men hendene til Moses ble tunge. De tok da en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg stø til solen gikk ned.
Da ble hendene til Moses tunge. De tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans sto støtt til solen gikk ned.
Men Moses’ hender ble tunge. De tok da en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg støe til solen gikk ned.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hender hans, en på hver side. Slik holdt de hans hender oppe til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet opp hans hender, én på hver side, og hans hender var støe til solen gikk ned.
Men Moses' hender var tunge; så tok de en stein og la den under ham, og han satte seg. Aaron og Hur holdt hans hender oppe, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden; og hendene hans var faste til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge, så de la en stein under ham, og han satte seg der. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre, slik at hendene forble stabile til solnedgang.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned.
Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hans hender holdt seg stø dig inntil solen gikk ned.
When Moses' hands grew heavy, they took a stone and placed it under him, and he sat on it. Aaron and Hur supported his hands, one on one side and one on the other, so his hands remained steady until sunset.
Men Mose Hænder vare tunge, derfor toge de en Steen og lagde under ham, og han satte sig derpaa; og Aron og Hur holdt hans Hænder op, En paa den ene Side, og En paa den anden Side; og hans Hænder bleve (holdne) fast, indtil Solen gik ned.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it; and Aaron and Hur held up his hands, one on one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, slik at hendene hans var stødig til solnedgang.
Og Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, og hans hender var stødig til solen gikk ned.
Moses' hender ble tunge; så tok de en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden, så hendene hans ble holdt oppe helt til solen gikk ned.
Da Moses sine hender ble trette, tok de en stein og satte den under ham, så han kunne sitte på den. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden. Slik holdt hans hender seg støtt til solnedgang.
when Moses handes were weery, they toke a stone and put it vnder him, and he satt doune there on. And Aaron and Hur stayed vpp his handes the one on the one syde and the other on the other syde. And his handes were stedie vntill the sonne was doune.
But Moses hades were heuy, therfore toke they a stone, & layed it vnder him, that he might syt vpon it. And Aaron & Hur stayed vp his hades, the one vpon the one syde, and the other vpon ye other syde. So his handes were stedfast vnto ye Sonne wente downe.
Nowe Moses handes were heauy: therefore they tooke a stone and put it vnder him, and hee sate vpon it: and Aaron and Hur stayed vp his hands, the one on the one side, and the other on the other side: so his hands were steady vntill the going downe of the sunne.
But Moyses hands were heauie, and therfore they toke a stone and put it vnder him, and he sat downe theron: and Aaron and Hur stayed vp his handes, the one on the one side, and the other on the other side: And his handes remayned stedye, vntill the goyng downe of the sunne.
But Moses' hands [were] heavy; and they took a stone, and put [it] under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; and his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it. Aaron and Hur held up his hands, the one on the one side, and the other on the other side. His hands were steady until sunset.
And the hands of Moses `are' heavy, and they take a stone, and set `it' under him, and he sitteth on it: and Aaron and Hur have taken hold on his hands, on this side one, and on that one, and his hands are stedfast till the going in of the sun;
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; And his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat thereon; and Aaron and Hur stayed up his hands, the one on the one side, and the other on the other side; And his hands were steady until the going down of the sun.
But Moses' hands became tired; so they put a stone under him and he took his seat on it, Aaron and Hur supporting his hands, one on one side and one on the other; so his hands were kept up without falling till the sun went down.
But Moses' hands were heavy; and they took a stone, and put it under him, and he sat on it. Aaron and Hur held up his hands, the one on the one side, and the other on the other side. His hands were steady until sunset.
When the hands of Moses became heavy, they took a stone and put it under him, and Aaron and Hur held up his hands, one on one side and one on the other, and so his hands were steady until the sun went down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da kom Amalek og kjempet med Israel i Refidim.
9Moses sa til Josva: 'Velg oss ut noen menn og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av haugen med Guds stav i hånden.'
10Josva gjorde som Moses hadde sagt og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av haugen.
11Så lenge Moses holdt opp hånden, hadde Israel overtaket. Men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
13Så stod Moses opp sammen med Josva, som tjente ham, og Moses steg opp på Guds fjell.
14Til de eldste sa han: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
15Så steg Moses opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
13Så vant Josva over Amalek og hans folk med sverdets egg.
14Da sa Herren til Moses: 'Skriv dette til minne i en bok og si det til Josva: Jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek fra under himmelen.'
15Deretter bygde Moses et alter og kalte det 'Herren er mitt banner.'
15Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdsplatene i sine hender, plater skrevet på begge sider; foran og bak var de skrevet.
16Platene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, preget på platene.
4Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
5Herren sa til Moses: 'Gå foran folket og ta med deg noen av Israels eldste. Ta i hånden din staven som du slo Nilen med, og gå.'
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Når du slår på klippen, skal det komme vann ut av den, så folket kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene til Israels eldste.
13Neste dag satte Moses seg til å dømme folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
4Moses skrev ned alle Herrens ord. Han stod tidlig opp om morgenen og bygde et alter ved foten av fjellet, og tolv steinstøtter for de tolv Israels stammer.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tett mørke over hele Egypten i tre dager.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de hadde vanskeligheter med å kjøre. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26Herren sa til Moses: 'Rekk hånden ut over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte hånden ut over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin vante plass. Egypterne flyktet mot det, men Herren styrtet dem midt ut i havet.
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
29Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
17Da kom noen hyrder og drev dem bort. Men Moses sto opp og hjalp dem, og han vannet sauene deres.
13Herren talte til Moses og sa:
11En tid senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tvangsarbeid. Han så en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne landsmenn.
24Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok, like til de var fullført,
18Du vil slite deg ut, både du og folket som er med deg. Dette arbeidet er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
33Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
4Så hogg Moses to steintavler likesom de første. Han stod opp tidlig om morgenen og steg opp til Sinaifjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han tok i hånden de to steintavlene.
11Og Moses sa til Aron: 'Ta røkelseskaret, sett ild fra alteret i det, legg røkelse på, og gå raskt til menigheten og gjør soning for dem. For vreden har gått ut fra Herren, og plagen har begynt.'
32Der skrev Josva en kopi av Mose lov på steinene i nærvær av israelittene.
11Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Vannet strømmet ut rikelig, og menigheten og husdyrene deres drakk.
18Da han hadde fullført samtalen med ham på Sinai-fjellet, ga han Moses de to vitnesbyrds-tavlene, steintavlene som var skrevet med Guds finger.
17Moses førte folket ut fra leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake hele natten med en sterk østavind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt,
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
9Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik han hadde befalt ham.
31Moses, Aron og hans sønner vasket hendene og føttene i det.
6Han gjorde det til et vitnesbyrd i Josef da han drog ut mot Egyptens land. En tale som jeg ikke forstod, hørte jeg.
12Og med all den mektige kraft og med alle de store skremmende gjerninger som Moses utførte for øynene av hele Israel.
35Israels barn så da på Moses' ansikt at huden på hans ansikt strålte. Så la Moses igjen sløret over ansiktet til han gikk inn for å tale med Herren.
23Moses talte til Israels barn, og de førte den som hadde spottet, ut av leiren og steinet ham. Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.