2 Mosebok 33:12
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg, at jeg skal føre opp dette folket: Du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.»
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Moses said to the LORD, 'See, You have been telling me, ‘Lead this people,’ but You have not let me know whom You will send with me. Yet You have said, ‘I know you by name, and you have found favor in My eyes.’
Og Mose sagde til Herren: See, du siger til mig: Før dette Folk op, og du, du haver ikke ladet mig vide, hvem du vil sende med mig, enddog du haver sagt: Jeg kjender dig ved Navn, og du haver ogsaa fundet Naade for mine Øine.
And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
And Moses said to the LORD, See, you say to me, 'Bring up this people: and you have not let me know whom you will send with me.' Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found grace in my sight.'
And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp; men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Led dette folket på veien, men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
And Moses sayde vnto the Lorde: se, thou saydest vnto me: lede this people forth, but thou shewest me not whom thou wilt send with me. And hast sayde moreouer: I knowe the by name and thou hast also founde grace in my syghte:
And Moses sayde vnto the LORDE: Beholde, thou saydest vnto me: Brynge ye people vp, and lettest me not knowe, whom thou wilt sende wt me, & yet hast thou sayde: I knowe the by name, and thou hast founde grace in my sight.
Then Moses sayde vnto the Lorde, See, thou sayest vnto me, Leade this people forth, and thou hast not shewed me whom thou wilt sende with mee: thou hast sayde moreouer, I knowe thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
And Moyses said vnto the Lord: See, thou sayest vnto me, Leade this people foorth: & thou hast not shewed me who thou wylt send with me. And thou hast sayd moreouer, I knowe thee by name, & thou hast also found grace in my sight.
¶ And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Moses said to Yahweh, "Behold, you tell me, 'Bring up this people:' and you haven't let me know whom you will send with me. Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found favor in my sight.'
And Moses saith unto Jehovah, `See, Thou art saying unto me, Bring up this people, and Thou hast not caused me to know whom Thou dost send with me; and Thou hast said, I have known thee by name, and also thou hast found grace in Mine eyes.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said to the Lord, See, you say to me, Be this people's guide on their journey, but you have not made clear to me whom you will send with me. But you have said, I have knowledge of you by name, and you have grace in my eyes.
Moses said to Yahweh, "Behold, you tell me, 'Bring up this people:' and you haven't let me know whom you will send with me. Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found favor in my sight.'
Moses said to the LORD,“See, you have been saying to me,‘Bring this people up,’ but you have not let me know whom you will send with me. But you said,‘I know you by name, and also you have found favor in my sight.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'
14Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
15Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.'
16For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
17Herren sa til Moses: 'Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'
18Da sa Moses: 'Kjære, la meg få se din herlighet.'
19Herren svarte: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn og forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og miskunne meg over den jeg vil miskunne meg over.'
20Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
11Moses sa til Herren: 'Hvorfor gjør du ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden med hele dette folket på meg?'
12Har jeg unnfattet hele dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn som en amme bærer et spedbarn til det landet du sverget å gi deres fedre?'
10Så kom nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypten.
11Moses sa til Gud: ”Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypten?”
12Da sa Gud: ”Jeg skal være med deg. Dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypten, skal dere tjene Gud på dette fjellet.”
13Moses sa til Gud: ”Se, når jeg kommer til israelittene og sier til dem: 'Deres fedres Gud har sendt meg til dere', og de spør meg: 'Hva er hans navn?', hva skal jeg da si til dem?”
14Gud sa til Moses: ”Jeg er den Jeg er.” Og han sa: ”Så skal du si til israelittene: 'Jeg er har sendt meg til dere.'”
9Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»
15Moses talte til Herren og sa:
28Moses sa: 'Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene, for jeg har ikke gjort dem av mitt eget hjerte.'
13Men han sa: 'Å Herre, send en annen, som du vil sende.'
11Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Og Moses vendte tilbake til leiren, men hans tjener, ungutten Josva, Nuns sønn, forlot ikke teltet.
17Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
22Moses vendte seg tilbake til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du latt denne ulykken komme over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?'
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne. La meg ikke se min ulykke.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
9Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.»
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og uten gåter, og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
1Moses svarte: 'Men de vil ikke tro på meg, og vil ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg.'
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
3Herren lot folket finne velvilje hos egypterne. Moses var også meget høyt aktet i Egypt, både av faraos tjenere og av folket.
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.”
9Herren sa til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og alltid tro på deg.» Moses fortalte folkets ord til Herren.
29Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
1Og Herren talte til Moses: 'Gå opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egyptens land, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob å gi til deres etterkommere.'
11Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
14Han svarte: 'Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?' Da ble Moses redd og sa: 'Det er altså kjent.'
17Og Herren talte til Moses og sa:
7Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.”
29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Mose svigerfar: "Vi bryter opp til det stedet som Herren har sagt at han vil gi oss. Bli med oss, så vil vi gjøre deg godt, for Herren har talt godt om Israel."
2Gud talte til Moses og sa til ham: «Jeg er Herren.»
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
12Herren talte til Moses og sa:
12Herren sa til Moses: Gå opp på Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt Israels barn.
23Herren sa til Moses: 'Er Herrens arm blitt for kort? Nå skal du se om mitt ord skal gå i oppfyllelse for deg eller ikke.'
30Men Moses sa til Herren: «Se, jeg er uomskåret på leppene, hvordan kan da farao høre meg?»