Esekiel 28:14

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 25:17-20 : 17 Lag et soningslokk av rent gull, to og en halv alen langt og halvannen alen bredt. 18 Lag to kjeruber av gull, hamret ut av gull, i hver ende av lokket. 19 Lag en kjerub i den ene enden og en kjerub i den andre, av ett stykke med soningslokket skal dere lage kjerubene på hver ende. 20 Kjerubene skal ha sine vinger utspent oppover, så de dekker soningslokket med sine vinger, og ansiktene vendt mot hverandre. Kjerubenes ansikter skal vende mot soningslokket.
  • 2 Mos 30:26 : 26 Med den skal du salve møteteltet, paktkisten,
  • 2 Mos 40:9 : 9 Så skal du ta salvingsoljen og salve tabernaklet og alt som er i det, og hellige det og alle dets redskaper, så det blir hellig.
  • Esek 20:40 : 40 For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dere, og der vil jeg kreve deres offergaver og det første av deres gaver, med alt deres hellige ting.
  • Esek 28:13 : 13 Du var i Eden, Guds hage, dekket av alle slags edelstener: karneol, topas og jaspis, krysolitt, onyks og beryll, safir, rubin og smaragd og gull, dine tamburiner og fløyter ble gjort klar den dagen du ble skapt.
  • Esek 28:16-17 : 16 Ved din store handel ble du fylt med vold og synd; så jeg støter deg bort fra Guds fjell og ødelegger deg, kjeruben som dekker, bort fra de glødende steiner. 17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du korrumperte din visdom på grunn av din prakt; jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg frem for konger så de kan se deg.
  • Dan 2:37-38 : 37 'Du, konge, er kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt rike, makt, styrke og ære.' 38 'Og i hans hender, hvor de bor mennesker, dyrene på marken og fuglene under himmelen, har han gitt dem i din hånd og gjort deg hersker over dem alle. Du er dette hodet av gull.'
  • Dan 5:18-23 : 18 Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet. 19 På grunn av den storhet han gav ham, skjelvet alle folk, nasjoner og tungemål for ham. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve. Den han ville, opphøyet han, og den han ville, fornedret han. 20 Men da hans hjerte ble opphøyd og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sin kongetrone og hans herlighet ble tatt fra ham. 21 Han ble utstøtt fra menneskenes selskap. Hans hjerte ble som dyrenes, og han fikk sin bolig blant ville esler. Han spiste gress som okser, og himmelens dugg fuktet hans kropp, inntil han erkjente at Den høyeste Gud har makt over menneskers rike og kan sette over det hvem han vil. 22 Du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette. 23 Du har løftet deg opp mot himmelens Herre, og karene fra Hans hus har de brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drikker vin av dem. Du har lovprist gudeav gull og sølv, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men den Gud i hvis hånd din ånd er, og som rår over alle dine veier, Ham har du ikke æret.
  • Esek 28:2 : 2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på en guds trone midt i havet, enda du er et menneske og ikke en gud, og du gjort ditt hjerte som en guds hjerte—
  • 2 Mos 9:16 : 16 Men jeg har latt deg stå til for å vise deg min kraft og for at mitt navn skal forkynnes på hele jorden.'
  • Sal 75:5-7 : 5 Jeg sa til de hovmodige: Vær ikke stolte, og til de onde: Løft ikke hornet. 6 Løft ikke hornet høyt, tal ikke med stiv nakke. 7 For ikke fra øst, ikke fra vest, heller ikke fra fjellene kommer opphøyelsen.
  • Jes 10:6 : 6 Jeg sender ham mot et gudløst folk, og imot et folk som vekker min harme. For å plyndre byttet, for å røve rov, og for å trampe dem ned som leire på gatene.
  • Jes 10:15 : 15 Roser øksen seg mot den som hugger med den? Opphøyer sagen seg over den som bruker den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller tornekratsen skulle løfte den som ikke er tre.
  • Jes 14:12-15 : 12 Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenens sønn! Du er slått til jorden, du som svakhetutsatte folkene. 13 Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.' 14 Jeg skal stige opp over skyenes høyder og gjøre meg lik Den Høyeste. 15 Men du er blitt kastet ned til dødsriket, til dypet av graven.
  • Jes 37:26-27 : 26 Hørte du ikke? Fra lenge siden har jeg gjort det. Fra fordums dager har jeg formet det. Nå har jeg ført det til å skje at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger. 27 Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12Menneskesønn, bryt ut i klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var den fullkomne gave, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.

    13Du var i Eden, Guds hage, dekket av alle slags edelstener: karneol, topas og jaspis, krysolitt, onyks og beryll, safir, rubin og smaragd og gull, dine tamburiner og fløyter ble gjort klar den dagen du ble skapt.

  • 87%

    15Du var feilfri i din oppførsel fra den dagen du ble skapt til urettferdighet ble funnet i deg.

    16Ved din store handel ble du fylt med vold og synd; så jeg støter deg bort fra Guds fjell og ødelegger deg, kjeruben som dekker, bort fra de glødende steiner.

    17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du korrumperte din visdom på grunn av din prakt; jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg frem for konger så de kan se deg.

    18Ved dine mange synder og urettferdig handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg fører ild ut av deg, den fortærer deg, og jeg gjør deg til aske på jorden foran øynene på alle som ser deg.

  • 76%

    11Din prakt er sendt ned til dødsriket sammen med lyden av dine harper. Under deg er det bredt ut ormer, og marken er ditt teppe.

    12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenens sønn! Du er slått til jorden, du som svakhetutsatte folkene.

    13Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'

    14Jeg skal stige opp over skyenes høyder og gjøre meg lik Den Høyeste.

    15Men du er blitt kastet ned til dødsriket, til dypet av graven.

  • 73%

    1Det skjedde at Herrens ord kom til meg og sa:

    2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på en guds trone midt i havet, enda du er et menneske og ikke en gud, og du gjort ditt hjerte som en guds hjerte—

  • 73%

    1Og jeg så, og se, på himmelhvelvingen som var over kjerubenes hoder, var det noe som liknet en safirstein, som en trone i utseende, synlig over dem.

    2Og han sa til mannen kledd i lin, og sa: «Gå inn mellom hjulene under kjeruben, fyll hendene dine med glødende kull fra mellom kjerubene og strø dem over byen.» Og han gikk inn for øynene mine.

  • 71%

    8Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.

    9Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.

    10Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,

  • 71%

    3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'

    4Selv om du hever deg høyt som ørnen, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

  • 71%

    13Så ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var laget av fint lin, silke og brokade. Du spiste fine melprodukter, honning og olje. Du ble veldig vakker og verdig til å være dronning.

    14Et rykte om din skjønnhet gikk ut blant nasjonene fordi du var fullstendig forskjønnet av min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.

  • 69%

    26Over himmelen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, en trone, og på tronen var det en skikkelse som lignet en menneskeform.

    27Fra det som så ut som hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, full av ild rundt om, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet ild, og en glans var rundt det.

  • 7En kjerub rakte ut hånden fra mellom kjerubene, tok av ilden som var mellom kjerubene, la den i hendene på mannen kledd i lin, og mannen tok det og gikk ut.

  • 6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som en guds hjerte,

  • 22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene som var ved siden av dem, og Herrens herlighet var over dem.

  • 12De skal bære deg på hendene, så du ikke støter din fot mot noen stein.

  • 24Han drev mennesket ut og satte kjeruber til å vokte veien til livets tre sammen med det flammende sverd som svinger rundt omkring.

  • 68%

    23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine høyere øyne? Mot Israels Hellige.

    24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.

  • 17Sett det med en rekke av fire rader med steiner: en rad med rubin, topas og smaragd skal utgjøre den første raden;

  • 7På et høyt og opphøyet fjell har du lagt din seng. Også der har du steget opp for å ofre slaktoffer.

  • 7Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Jeg har fart omkring på jorden og vandret rundt på den.»

  • 16Jeg fikk nasjonene til å riste ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som steg ned i graven. Alle Eden-trær, de beste og mest utvalgte av Libanon, alle som drikker mye vann, fant trøst i den underjordiske jorden.

  • 2Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»

  • 6Dens steiner er stedet for safir, og den har støv av gull.

  • 13Midt blant skapningene var noe som lignet brennende kull eller fakler. Ilden beveget seg blant skapningene, og det var en strålende glans rundt ilden, og ut av ilden kom lyn.

  • 16Din frykt har bedratt deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippens kløfter, og holder til på høyder. Selv om du bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

  • 22Over hodene til skapningene var det noe som lignet en himmel, som skinnende krystall, utstrakt over hodene deres.

  • 18Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle i fortapelse.

  • 4Der brøt han buens lynende piler, skjold og sverd og krig. Sela.

  • 3Og si til Tyrus, som ligger ved inngangen til havet, som handler med mange folkeslag, til mange kystland: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: 'Jeg er fullkommen i skjønnhet.'

  • 5hva er da et menneske at du husker på det, en menneskesønn at du tar deg av ham?