Esekiel 28:14
Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
Du var en salvet, vernende kjerub. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
Du er den salvede kjeruben som dekker; og jeg har satt deg slik: du var på Guds hellige fjell, og du har vandret opp og ned blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
Du var en salvet kerub med vinger som beskyttet; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige berg, der du gikk midt blant de glødende steiner.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du er den salvede kerub som vokter, og jeg har satt deg der. Du var på Guds hellige fjell og gikk frem og tilbake midt blant ildstenene.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
You were an anointed guardian cherub, and I placed you on the holy mountain of God. You walked among the stones of fire.
Du var (som) en salvet Cherub, der skjuler (Arken), og jeg havde sat dig, du var paa Guds hellige Bjerg, du vandrede midt iblandt gloende Stene.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du er den salvede kjerub som dekker; og jeg satte deg slik: Du var på Guds hellige berg; du har vandret midt blant ildsteiner.
You are the anointed cherub who covers; and I have set you so: you were upon the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du var den salvede kjeruben som dekker til; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige fjell; du vandret blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg satte deg der; du var på Guds hellige fjell; du vandret blant ildstenene.
Jeg ga deg din plass blant de bevingede; jeg satte deg på Guds fjell; du vandret opp og ned blant ildens steiner.
Thou art a fayre Cherub, stretched wyde out for to couer. I haue set the vpon the holy mount off God, there hast thou bene, and walked amoge the fayre glisteringe stones.
Thou art the anointed Cherub, that couereth, and I haue set thee in honour: thou wast vpon the holy mountaine of God: thou hast walked in the middes of the stones of fire.
Thou art an annoynted Cherub, that couereth, and I haue set thee in this dignitie, thou wast vpon the holy mount of God, thou hast walked in the mids of the stones of fire.
Thou [art] the anointed cherub that covereth; and I have set thee [so]: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou `art' an anointed cherub who is covering, And I have set thee in the holy mount, God thou hast been, In the midst of stones of fire thou hast walked up and down.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, `so that' thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, [so that] thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
I gave you your place with the winged one; I put you on the mountain of God; you went up and down among the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
I placed you there with an anointed guardian cherub; you were on the holy mountain of God; you walked about amidst fiery stones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Menneskesønn, bryt ut i klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var den fullkomne gave, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13Du var i Eden, Guds hage, dekket av alle slags edelstener: karneol, topas og jaspis, krysolitt, onyks og beryll, safir, rubin og smaragd og gull, dine tamburiner og fløyter ble gjort klar den dagen du ble skapt.
15Du var feilfri i din oppførsel fra den dagen du ble skapt til urettferdighet ble funnet i deg.
16Ved din store handel ble du fylt med vold og synd; så jeg støter deg bort fra Guds fjell og ødelegger deg, kjeruben som dekker, bort fra de glødende steiner.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du korrumperte din visdom på grunn av din prakt; jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg frem for konger så de kan se deg.
18Ved dine mange synder og urettferdig handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg fører ild ut av deg, den fortærer deg, og jeg gjør deg til aske på jorden foran øynene på alle som ser deg.
11Din prakt er sendt ned til dødsriket sammen med lyden av dine harper. Under deg er det bredt ut ormer, og marken er ditt teppe.
12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenens sønn! Du er slått til jorden, du som svakhetutsatte folkene.
13Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'
14Jeg skal stige opp over skyenes høyder og gjøre meg lik Den Høyeste.
15Men du er blitt kastet ned til dødsriket, til dypet av graven.
1Det skjedde at Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på en guds trone midt i havet, enda du er et menneske og ikke en gud, og du gjort ditt hjerte som en guds hjerte—
1Og jeg så, og se, på himmelhvelvingen som var over kjerubenes hoder, var det noe som liknet en safirstein, som en trone i utseende, synlig over dem.
2Og han sa til mannen kledd i lin, og sa: «Gå inn mellom hjulene under kjeruben, fyll hendene dine med glødende kull fra mellom kjerubene og strø dem over byen.» Og han gikk inn for øynene mine.
8Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
4Selv om du hever deg høyt som ørnen, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
13Så ble du prydet med gull og sølv, og klærne dine var laget av fint lin, silke og brokade. Du spiste fine melprodukter, honning og olje. Du ble veldig vakker og verdig til å være dronning.
14Et rykte om din skjønnhet gikk ut blant nasjonene fordi du var fullstendig forskjønnet av min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
26Over himmelen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, en trone, og på tronen var det en skikkelse som lignet en menneskeform.
27Fra det som så ut som hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, full av ild rundt om, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet ild, og en glans var rundt det.
7En kjerub rakte ut hånden fra mellom kjerubene, tok av ilden som var mellom kjerubene, la den i hendene på mannen kledd i lin, og mannen tok det og gikk ut.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som en guds hjerte,
22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene som var ved siden av dem, og Herrens herlighet var over dem.
12De skal bære deg på hendene, så du ikke støter din fot mot noen stein.
24Han drev mennesket ut og satte kjeruber til å vokte veien til livets tre sammen med det flammende sverd som svinger rundt omkring.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine høyere øyne? Mot Israels Hellige.
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.
17Sett det med en rekke av fire rader med steiner: en rad med rubin, topas og smaragd skal utgjøre den første raden;
7På et høyt og opphøyet fjell har du lagt din seng. Også der har du steget opp for å ofre slaktoffer.
7Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Jeg har fart omkring på jorden og vandret rundt på den.»
16Jeg fikk nasjonene til å riste ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som steg ned i graven. Alle Eden-trær, de beste og mest utvalgte av Libanon, alle som drikker mye vann, fant trøst i den underjordiske jorden.
2Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
6Dens steiner er stedet for safir, og den har støv av gull.
13Midt blant skapningene var noe som lignet brennende kull eller fakler. Ilden beveget seg blant skapningene, og det var en strålende glans rundt ilden, og ut av ilden kom lyn.
16Din frykt har bedratt deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippens kløfter, og holder til på høyder. Selv om du bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
22Over hodene til skapningene var det noe som lignet en himmel, som skinnende krystall, utstrakt over hodene deres.
18Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle i fortapelse.
4Der brøt han buens lynende piler, skjold og sverd og krig. Sela.
3Og si til Tyrus, som ligger ved inngangen til havet, som handler med mange folkeslag, til mange kystland: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: 'Jeg er fullkommen i skjønnhet.'
5hva er da et menneske at du husker på det, en menneskesønn at du tar deg av ham?