Esekiel 31:8
Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: sypressene var ikke som hans greiner, og kastanjetærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i hans skjønnhet.
Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule det. Ingen einebusker kunne ligne dets greiner, og ingen plenet kunne ligne dens løvverk. Ingen tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
The cedars in God's garden could not rival it; the cypresses could not compare to its branches, and the plane trees were not like its boughs. No tree in the garden of God was equal to it in beauty.
Cederne i Guds Have formørkede ikke hans (ypperlige Anseelse), Fyrretræerne vare ikke at ligne ved hans (smaae) Grene, og Castanietræerne vare ikke som hans (skjønne) Grene; der var intet Træ i Guds Have ligt med ham i hans Deilighed.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the chestnut trees were not like its branches; nor any tree in the garden of God was like it in beauty.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Ingen seder i Guds hage kunne skjule den; grantrærne var ikke som dens greiner, og platantrærne var ikke som dens grener; og intet tre i Guds hage var som den i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule den, ingen einer kunne matche dens grener, og ingen kastanjetrær kunne sammenlignes med dens greiner, ingen trær i Guds hage kunne ligne den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule den; grantrærne lignet ikke dens grener, og platantrærne var ikke som dens greiner; ingen trær i Guds hage var like den i skjønnhet.
Ingen sedertrær var likt det i Guds have; grantrærne var ikke som dets grener, og platantrærne var som ingenting i sammenligning med dets armer; intet tre i Guds have var så vakkert.
no Cedre tre might hyde him. In the pleasaut garden of God, there was no Fyrre tre like his brauches, the playne trees were not like ye bowes of him. All the trees in the garden off God might not be copared vnto him in his beuty:
The cedars in the garden of God coulde not hide him: no firre tree was like his branches, and the chessenut trees were not like his boughes: all the trees in the garden of God were not like vnto him in his beautie.
No Cedar tree might hyde hym in the garden of God, there was no fyrre trees like his braunches, the chestnut trees were not like the bowes of him: all the trees in the garden of God, might not be compared vnto him in his beautie.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
Cedars have not hid him in the garden of God, Firs have not been like unto his boughs, And chesnut-trees have not been as his branches, No tree in the garden of God hath been like unto him in his beauty,
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
No cedars were equal to it in the garden of God; the fir-trees were not like its branches, and plane-trees were as nothing in comparison with its arms; no tree in the garden of God was so beautiful.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not eclipse it, nor could the fir trees match its boughs; the plane trees were as nothing compared to its branches; no tree in the garden of God could rival its beauty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av greiner, med en tett krone som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde opp blant skyene.
4Vann gjorde den stor, dypet ga den høyde ved å la elvene renne rundt dens planteplass og sende sine strømmer til alle markens trær.
5Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær. Grenene ble mange, og de strakte seg vidt på grunn av de rikelige vannene som strakte seg ut til den.
6På dens greiner bygde alle himmelens fugler sine reder, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger. Alle nasjoner bodde i dens skygge.
7Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
10Du ryddet plass for den. Den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.
12Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
13På ditt fall skal alle himmelens fugler bo, og blant dine greiner skal alle markens dyr være.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
15Så sier Herren Gud: På den dagen han steg ned til dødsriket, sørget jeg og dekket over ham med dypet, jeg stengte dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i svart for ham, og alle markens trær visnet for ham.
16Jeg fikk nasjonene til å riste ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som steg ned i graven. Alle Eden-trær, de beste og mest utvalgte av Libanon, alle som drikker mye vann, fant trøst i den underjordiske jorden.
11Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'
12Likevel, la stumpen av røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter.
6Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje, og han skal slå rot som Libanon.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal ta en topp fra de høye sedertreene og plante den. Fra toppen av dens unge skudd skal jeg plukke en øm kvist, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal bære grener og gi frukt, og den skal bli til en mektig seder. Alle slags fugler skal bo under den. I skyggen av dens greiner skal de bo.
20Kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben med røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter, til sju tider går over det.
21Dette er tolkningen, konge. Det er en bestemmelse fra Den Høyeste, som har rammet min herre kongen.
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet.
8Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
16De er grønne i solen, og deres skudd strekker seg gjennom hagen.
17Deres røtter slynger seg rundt steinhauger og griper tak i husets fundament.
14Han hogger seg sedrer, tar en sypress eller en eik, lar dem vokse seg sterke blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
11Dens grener ble sterke, egnet for herskers septere; den vokste høy og fikk mange grener, og den syntes høy i sin vekst med sine mange ranker.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer.
6Som daler strekker de seg ut, som hager ved elver, som aloëer plantet av Herren, som sedrer ved vann.
14Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
3Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen med store vinger, lange fjær, full av mangefargede fjær, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.
4Han plukket av toppen av dens unge skudd og bar den til Kanaans land og plantet den i byen der kjøpmennene bor.
5Han tok et av landets frø og plantet det på en fruktbar mark, med mange vannkilder ved et storvann. Som en piletre plantet han det.
6Det vokste, og ble til en utbredt vinranke med lav vekst, som vendte sine grener mot ham og sine røtter under seg. Så ble det til en vinranke og satte grener og skjøt friske skudd.
17Bjelkene i våre hus er av sedertre, våre tak av einer.
13Over alle Libanons høye og stolte sedrer, og over alle Basans eiker.
8En gang gikk trærne for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli konge over oss!'
9Men oliventreet svarte dem: 'Skulle jeg oppgi min olje som ærer både Gud og mennesker for å svaie over trærne?'
10Så sa trærne til fikentreet: 'Kom og bli konge over oss!'
11Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å svaie over trærne?'
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden - behagelige å se på og gode å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
8Selv om dets røtter blir gamle i jorden, og dets stubb dør i støvet.
9Ved lukten av vann vil det spire, og skyte greiner som en nyplanting.
29For de skal skamme seg over de veldige trærne som dere har vært glade i, og dere skal rødme over hagene som dere har valgt.
19Mine røtter vil strekke seg til vannet, og doggen vil ligge hele natten på mine grener.
19Jeg vil sette sedre i ørkenen, akasier, myrter og oliventrær; jeg vil plassere einer i ødemarken, sypresser og buksbom sammen,
8Den var plantet på en god mark, nær mektige vann, så den kunne sette greiner, bære frukt og bli til en praktfull vinranke.
8Han er som et tre plantet ved vannet, som strekker sine røtter mot bekken, og frykter ikke når varmen kommer, men dets blader forblir grønne, og i tørre år har det ingen bekymring og slutter ikke å bære frukt.