Jesaja 14:11
Din prakt er sendt ned til dødsriket sammen med lyden av dine harper. Under deg er det bredt ut ormer, og marken er ditt teppe.
Din prakt er sendt ned til dødsriket sammen med lyden av dine harper. Under deg er det bredt ut ormer, og marken er ditt teppe.
Din prakt er ført ned i graven, også dine harpers larm. Mark er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
Din prakt er støtt ned i dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er makk bredt ut som leie, og ormer er ditt teppe.
Din stolthet er brakt ned til dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er mark bredt ut til leie, og ormer er ditt dekke.
Din prakt er blitt ført ned til dødsriket, sammen med lyden av dine strenger. Ormene omfavner deg, og markene er ditt teppe.
Din prakt er blitt kastet ned til dødsriket, og lyden av dine harper; under deg er marken bunnfelt, og markene dekker deg.
Din prakt er blitt senket til graven, og lyden av dine instrumenter: ormen breder seg under deg, og ormer dekker deg.
Din prakt er kastet ned i dødsriket, med lyden av dine harper. Ormer skal bre seg under deg, og mark skal dekke deg.
Din prakt er styrtet ned i dødsriket sammen med lyden av dine harper. Under deg er det laget en seng av mark, og ormene dekker deg.
Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg.
Din prakt er ført ned til graven, og lyden fra dine harper; ormene er lagt under deg, og de dekker deg.
Din prakt er tatt ned til graven, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og markene dekker deg.
Din prakt er kastet ned til dødsriket, lyden av dine harper; under deg er mark bredt ut som seng, og ormene dekker deg.
Your pride has been brought down to Sheol, along with the music of your harps. Beneath you is a bed of maggots, and worms cover you.
Din Høihed er nedkastet i Helvede med dine Psalteres Lyd, der skal strøes Orme under dig, og Maddiker bedække dig.
Thy pomp is brought down to the grave, and the noise of thy viols: the worm is spread under thee, and the worms cover thee.
Din prakt er ført ned til graven, og lyden av dine harper; ormen er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
Your pomp is brought down to the grave, and the noise of your viols: the worm is spread under you, and the worms cover you.
Thy pomp is brought down to the grave, and the noise of thy viols: the worm is spread under thee, and the worms cover thee.
Din prakt er tatt ned til dødsriket, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
Din prakt er brakt ned til Dødsriket, lyden av dine harper; under deg er marken bredt ut, og dekkende er mark.
Din prakt er ført ned til dødsriket, og lyden av dine harper: Markspisingen er under deg, og mark dekker deg.
Din stolthet er gått ned i underverdenen, og lyden av dine musikkinstrumenter; ormene er under deg, og kroppen din er dekket med dem.
Thy pompe and thy pryde is gone downe to hell: Mothes shalbe layde vnder the, & wormes shalbe thy coueringe.
Thy pompe is brought downe to ye graue, and the sounde of thy violes: the worme is spred vnder thee, and the wormes couer thee.
Thy pompe and thy pride is layde downe into the pit, and so is the melodie of thy instrumentes. Wormes be layde vnder thee, & wormes be thy coueryng.
Thy pomp is brought down to the grave, [and] the noise of thy viols: the worm is spread under thee, and the worms cover thee.
Your pomp is brought down to Sheol, [and] the noise of your viols: the worm is spread under you, and worms cover you.
Brought down to Sheol hath been thine excellency, The noise of thy psaltery, Under thee spread out hath been the worm, Yea, covering thee is the worm.
Thy pomp is brought down to Sheol, `and' the noise of thy viols: the worm is spread under thee, and worms cover thee.
Thy pomp is brought down to Sheol, [and] the noise of thy viols: the worm is spread under thee, and worms cover thee.
Your pride has gone down into the underworld, and the noise of your instruments of music; the worms are under you, and your body is covered with them.
Your pomp is brought down to Sheol, with the sound of your stringed instruments. Maggots are spread out under you, and worms cover you.
Your splendor has been brought down to Sheol, as well as the sound of your stringed instruments. You lie on a bed of maggots, with a blanket of worms over you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenens sønn! Du er slått til jorden, du som svakhetutsatte folkene.
13Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'
15Men du er blitt kastet ned til dødsriket, til dypet av graven.
16De som ser deg, stirrer på deg, de gransker deg og sier: 'Er dette den mannen som gjorde jorden urolig, som rystet kongerikene,'
8Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
9Dødsriket nedenfra beveger seg for deg for å møte deg ved din ankomst; det vekker døde for deg, alle jordens mektige har reist seg fra sine troner, alle nasjonenes konger.
10Alle skal de svare og si til deg: 'Også du er blitt maktesløs som vi, du har blitt lik oss.'
18Alle nasjonenes konger ligger med ære, hver i sitt eget hus.
19Men du er blitt kastet ut av din grav som en foraktet kvist, kledd i de drepte som er gjennomboret med sverd, som nedstiger til gravens steiner, lik et lik som blir trampet ned.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Etterkommerne av onde skal aldri nevnes.
16Ved din store handel ble du fylt med vold og synd; så jeg støter deg bort fra Guds fjell og ødelegger deg, kjeruben som dekker, bort fra de glødende steiner.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du korrumperte din visdom på grunn av din prakt; jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg frem for konger så de kan se deg.
18Ved dine mange synder og urettferdig handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg fører ild ut av deg, den fortærer deg, og jeg gjør deg til aske på jorden foran øynene på alle som ser deg.
19Alle de som kjenner deg blant folkene er forferdet over deg; du er blitt til skrekk og forsvunnet for alltid.
4Da skal du bli slått ned og tale fra jorden, fra støvet skal dine ord komme, din stemme skal komme opp fra jorden som en ånds stemme, og dine ord skal hviske fra støvet.
16Jeg fikk nasjonene til å riste ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som steg ned i graven. Alle Eden-trær, de beste og mest utvalgte av Libanon, alle som drikker mye vann, fant trøst i den underjordiske jorden.
17Også de gikk ned til dødsriket med ham, til de drepte av sverdet. De som var hans armer, som bodde i hans skygge blant nasjonene.
18Hvem blant Edens trær kan sammenlignes med deg i herlighet og storhet? Likevel skal du kastes ned sammen med Edens trær til den underjordiske jorden. Du skal ligge blant de uomskårne, med dem som er drept av sverdet. Dette er farao og hele hans hær, sier Herren Gud.
14Derfor har dødsriket utvidet sitt svelg og åpnet sin munn uten mål, og deres herlighet og storhet og larmende mengde skal synke ned dit.
26De ligger sammen i støvet, og makk dekker dem begge.
20da skal jeg føre deg ned med dem som stiger ned i graven, til folket fra gammel tid. Jeg skal gjøre deg boende i jordens laveste deler, som gamle ruiner, med dem som har gått ned i graven, for at du ikke skal bli bebodd, og jeg skal gi herlighet til de levendes land.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal kutte deg av; det skal fortære deg som en gresshoppe. Mangfoldiggjør deg som gresshopper, mangfoldiggjør deg som locusts.
16Du har forøkt dine kjøpmenn mer enn himmelens stjerner. Gresshopperen sprer seg og flyr bort.
9Du dro til kongen med olje og økte dine salver. Du sendte dine bud langt borte, og du ydmyket deg til dødsriket.
7derfor, se, jeg vil føre fremmede over deg, de grusomste blant folkene, og de skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og skamfere din prakt.
8De skal føre deg ned i graven, og du skal dø en voldsom død midt i havet.
44Du har også vendt tilbake hans sverd og ikke gitt ham seier i striden.
17De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
18Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
12Den sikre festning av dine murer, Han vil bøye ned, Han vil legge lavt, Han vil kaste det til jorden, til støvet.
23Han har fått sin grav i det dype hull, og hans mengde er rundt hans grav, alle de falt ved sverdet, som forårsakte skrekk i de levendes land.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
14Dette er deres vei: det er deres egen dårligshet; likevel godkjenner deres etterkommere det de sier. Sela.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
4Selv om du hever deg høyt som ørnen, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
18Menneskesønn, sørg over Egyptens store skare, og få henne og de mektige nasjoners døtre ned til jordens dyp blant dem som stiger ned i graven:
21De mektige lederne skal tale til ham fra dypet, med dets hjelpere: 'De har steget ned og ligger der, de uomskårne, som ble drept med sverde.
34Hyl dere, dere hyrder, og skrik! Vri dere i smerte, dere mektige i flokken, for deres dager for slakt og spredning er kommet. Dere skal falle som et kostelig kar.
14Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
13Jeg skal gjøre slutt på lyden av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke høres mer.
14Herren har gitt befaling om deg: Din slekt skal ikke videreføres. Fra ditt gudshus skal jeg utrydde utskårne og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav klar, for du er verdiløs.
11Gå din vei, du som bor i Shafir, i skam og nakenhet. Innbyggerne i Sa’anan tør ikke bevege seg ut. Klagen fra Bet-Ha'ezel vil ta fra dere sitt støttested.
34Nå har du blitt knust av havet, i de dype vann; dine varer og hele folkemengden din har falt med deg.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
14De døde lever ikke, de skygger skal ikke stå opp; derfor har du straffet og ødelagt dem, og utryddet all minne om dem.
10Du stolte på din ondskap. Du sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forledet deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.'
19Jeg vil drive deg fra din post, og du skal fjernes fra din stilling.