19Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære sin fars synder?’ Når sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem, skal han sannelig leve.
20Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
21Men dersom den onde vender om fra alle sine synder som han har gjort og holder alle mine forskrifter og gjør rett og rettferdig, skal han sannelig leve. Han skal ikke dø.
22Ingen av de lovbruddene han har gjort skal bli husket mot ham. På grunn av den rettferdighet han har gjort, skal han leve.
23Har jeg glede av den ondes død, sier Herren Gud, og ikke heller at han vender om fra sine veier og lever?
24Men når en rettferdig mann vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør alle de avskyelige handlinger som den onde gjør, skal han da leve? Ingen av de rettferdighetene han har gjort, skal bli husket. På grunn av det svik han har begått, og på grunn av den synd han har gjort, skal han dø.
25Men dere sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Hør nå, Israels hus! Min vei er ikke rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
26Når en rettferdig mann vender om fra sin rettferdighet og gjør urett og dør på grunn av det, har han dødd for den urett han har gjort.
27Og når en ond mann vender om fra den ondskap han har gjort og gjør rett og rettferdig, redder han sitt liv.
28Fordi han ser og vender om fra alle de syndene han har gjort, skal han sannelig leve. Han skal ikke dø.
29Men Israels hus sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke heller deres veier som ikke er rette?
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver og en etter hans veier, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så ikke urettferdighet skal bli for dere til en snublestein.