Esra 4:13
Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
La det bli kjent nå for kongen at hvis denne byen bygges og murene settes opp igjen, da vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil kongenes skatt bli skadet.
Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
Now let it be known to the king that if this city is rebuilt and its walls are completed, they will not pay tribute, taxes, or customs, and the king’s treasury will suffer.
Saa være det nu Kongen vitterligt, at dersom den Stad bliver bygget, og Murene blive fuldkommede, da skulle de ikke ville give (dig) Skat, Told og (aarlig) Rente, og du skal lide Skade paa Kongernes Indkomme.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
Må kongen vite at hvis denne byen bygges opp igjen og murene reises, vil de ikke lenger betale toll, skatt og avgift, og kongenes inntekter vil bli skadet.
Be it known now to the king, that, if this city is built, and the walls set up again, then they will not pay toll, tribute, and custom, and so you will harm the revenue of the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
Be it knowne now therfore vnto ye kynge, yt yf this cite be buylded & the walles made vp agayne, the shal not they geue tribute, toll, and yearly custome, and their deuyce shal do ye kynge harme.
Be it knowen nowe vnto the King, that if this citie be built, & the foundations of the walles layed, they will not giue tolle, tribute, nor custome: so shalt thou hinder the Kings tribute.
Be it knowen now vnto the king, that if this citie be builded, and the walles made vp againe, then shal not they geue toule, tribute, and custome, & the kinges profite shall incurre damage.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up [again, then] will they not pay toll, tribute, and custom, and [so] thou shalt endamage the revenue of the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
`Now, be it known to the king, that if this city be builded, and the walls finished, toll, tribute, and custom they do not give; and at length `to' the kings it doth cause loss.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
The king may be certain that when the building of this town and its walls is complete, they will give no tax or payment in goods or forced payments, and in the end it will be a cause of loss to the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
Let the king also be aware that if this city is built and its walls are completed, no more tax, custom, or toll will be paid, and the royal treasury will suffer loss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til kong Artaxerxes: 'Fra dine tjenere, folkene vest for Eufrat:'
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger opp igjen den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
14Nå, når vi spiser kongens salt og vi ikke kan se på at skade skjer til kongens vanære, sender vi derfor dette bud og gjør det kjent for kongen,
15slik at du kan la en undersøkelse bli gjort i dine forfedres minnebøker. Der vil du finne og se at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har vært oppildnet i den fra eldgammel tid. Av denne grunn ble denne byen ødelagt.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil du ikke ha noen del i området vest for Eufrat.
17Kongen sendte dette svaret: 'Til Rehum, stattholderen, Sjimsjai, skriveren, og de andre ledsagerne deres som bor i Samaria og på andre steder vest for Eufrat, fred.'
18Brevet som dere sendte oss, er blitt lest høyt og oversatt for meg.
20Mektige konger har hersket over Jerusalem og har hatt herredømme over alle områder vest for Eufrat, og skatt, toll og avgift har blitt betalt til dem.
21Nå gi ordre om å stoppe disse mennene slik at denne byen ikke blir bygget opp igjen før en ordre blir gitt av meg.
22Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
23Da avskriften av kong Artaxerxes' brev ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres ledsagere, skyndte de seg til jødene i Jerusalem og stanset dem med makt og vold.
24Arbeidet på Guds hus i Jerusalem stoppet derfor, og det forble stanset inntil det andre året av regjeringen til Darius, kongen av Persia.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus, som blir bygd av store steiner, og tre blir lagt i veggene. Arbeidet utføres flittig og går fremover under deres ledelse.
9Så spurte vi disse eldste, og vi sa til dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
6Nå, Tattenai, stattholderen av regionen bortenfor Eufrat, Shetar-Boznai, og deres kolleger, embedsmennene i regionen bortenfor elven: hold dere borte fra dette stedet.
7La arbeidet med dette Guds hus være i fred. Stattholderen av jødene og de eldste jødene må få bygge dette Guds hus på sitt sted.
8Videre utsteder jeg en befaling om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldste i gjenoppbyggingen av dette Guds hus. Utgiftene til disse mennene skal skadefritt dekkes fullt ut fra kongens skatter som kommer fra skatteinntektene fra regionen bortenfor elven, slik at arbeidet ikke stopper opp.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne av Israels familier sa til dem: 'Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, som kong Kyros av Persia har befalt oss.'
4Så hindret folket i landet Juda-folkets arbeid og forsøkte å skremme dem fra å bygge.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai, og deres følgesvenner til dem og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
4Vi spurte dem også hva navnene på de mennene som bygde denne bygningen var.
10Fra den dagen var halvparten av mine menn engasjert i arbeidet, mens den andre halvparten hadde rustninger, spyd, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Judas folk.
11De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
12Hver av bygningsarbeiderne hadde sverdet spent ved sin side mens de bygde, og hornblåseren sto ved min side.
5Våre fiender sa: De skal ikke vite om det eller se oss før vi er midt iblant dem. Da vil vi slå dem og stanse arbeidet.
6Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss dette ti ganger fra alle de stedene hvor de kom fra, ble vi bekymret.
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
6I det sto det skrevet: «Blant folkene er det hørt, og Geshem sier det også, at du og jødene planlegger opprør, og derfor bygger du muren. Dessuten skal du etter det som er sagt, være deres konge.»
1Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal gjøres nøyaktig for himmelens Guds hus. For hvorfor skulle Guds vrede komme over kongens rike og hans sønner?
24Vi kunngjør også at ingen skal pålegge noen skatt, avgift eller toll på noen av prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne eller andre som tjener i denne Guds hus.
17Så nå, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort en søkning i kongens skattekammer der i Babylon, for å se om det er sant at det ble gitt en befaling av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Og la kongen sende oss sin beslutning om dette.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at reparasjonen av Jerusalems murer skred frem og at de ødelagte delene begynte å bli tettet, ble de meget rasende.
2De slo seg alle sammen og sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem både dag og natt for å beskytte oss mot dem.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
20Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil få oss til å lykkes, derfor, vi hans tjenere, vil stå opp og bygge; men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.
4Den skulle ha tre lag med store steinblokker og ett lag med ny trevirke. Utgiftene skulle dekkes fra kongens skattkammer.
15Så fortsatte vi arbeidet, mens halvparten av mennene holdt spyd fra morgengry til stjernetid.
16Jeg jobbet også på denne muren og kjøpte ikke selv noen mark. Alle mine menn var samlet der for arbeidet.
11Og dette var deres svar til oss: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi gjenoppbygger huset som ble bygd mange år før dette, som en stor konge i Israel bygde og fullførte.
8Rehum, stattholderen, og Sjimsjai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
4Noen sa også: 'Vi har lånt penger til å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.'
6Til håndverkerne, bygningsarbeiderne og murerne, og til å kjøpe treverk og tilhogde steiner for å reparere huset.
1Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender hørte at jeg hadde bygget muren og at ingen sprekk lenger var i den, men at jeg ennå ikke hadde satt dørene i portene,