1 Mosebok 15:17
Så gikk solen ned, og det ble mørkt. Se, en rykende ovn og en flammende fakkel gikk mellom stykkene.
Så gikk solen ned, og det ble mørkt. Se, en rykende ovn og en flammende fakkel gikk mellom stykkene.
Da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom disse stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og det ble mørkt, se, da var det en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom stykkene.
Og det skjedde at da solen var gått ned, og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe som passerte mellom disse delene.
Og det skjedde, da solen gikk ned og det ble mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe som gikk mellom stykkene.
Da solen var gått ned og mørket hadde falt på, var det en rykende ovn og en ildfakkel som passerte mellom de stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom stykkene.
Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
Da solen gikk ned og mørket senket seg, så Abram en rykende ovn og en brennende lampe som gikk mellom delene.
Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
Da solen var gått ned og det ble mørkt, se, da var det en rykende ovn og en flammende ild som fór mellom de stykkene.
When the sun had set and darkness had fallen, a smoking oven and a burning torch appeared and passed between the divided pieces.
Og det skede, der Solen var nedgangen og der var stor Mørkhed, see, da var der en Ovn, som røg, og Ildblus, som foer hen imellem disse Stykker.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
Og det skjedde, da solen var gått ned, og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende lampe gikk mellom delene.
And it came to pass, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
Det skjedde, da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom disse stykker.
Da solen var gått ned og mørket falt på, se, da kom det en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom delene.
Da solen var nede og det var blitt mørkt, skjedde det at en rykende ovn og en flammende ildfakkel dro mellom de delte stykkene.
Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, var det at han så en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom delene.
When the sonne was doune and it was waxed darke: beholde there was a smokynge furnesse and a fyre brand that went betwene the sayde peces.
So whan the Sonne was downe, and it was waxed darcke: Beholde, there smoked a fornace, and a fyre brande wente betwene ye partes.
Also when the sunne went downe, there was a darkenes: & behold, a smoking fornace, and a firebrand, which went betweene those pieces.
And so it was, that when the sonne went downe, and it was twylyght, beholde a smokyng furnesse and a fire brande goyng betweene the said peeces.
¶ And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch passed between these pieces.
And it cometh to pass -- the sun hath gone in, and thick darkness hath been -- and lo, a furnace of smoke, and a lamp of fire, which hath passed over between those pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.
And it came to pass, that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch that passed between these pieces.
Then when the sun went down and it was dark, he saw a smoking fire and a flaming light which went between the parts of the bodies.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace, and a flaming torch passed between these pieces.
When the sun had gone down and it was dark, a smoking firepot with a flaming torch passed between the animal parts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han sa til ham: «Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom.»
8Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
9Han sa til ham: «Bring meg en treårig kvige, en treårig geit, en treårig vær, en turteldue og en ung due.»
10Så hentet Abram alle disse til ham; han skar dem i to og la delene mot hverandre, men fuglene skar han ikke opp.
11Da kom rovfuglene ned på de døde kroppene, men Abram jaget dem bort.
12Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en skrekk og stor mørke falt på ham.
13Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.
18På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egyptens elv til den store elv, elven Eufrat,
19Kenittene, Kenasittene, Kadmonittene,
16I det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for amorittenes syndeskyld har ennå ikke nådd sitt fulle mål.»
6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til More-eika. Kanaanittene var da i landet.
7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet.' Da bygde han et alter der for Herren, som hadde vist seg for ham.
1Herren viste seg for ham ved Mamres eikelund mens han satt i teltåpningen midt på den heteste delen av dagen.
2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg uhyre fruktbar.'
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
14Så gikk de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhørte Benjamin.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: «Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, og din lønn skal være meget stor.»
28Han så ned mot Sodoma og Gomorra og på hele sletten, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
17Stå opp og vandre gjennom landet i hele dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
18Deretter flyttet Abram teltet sitt og bodde ved Mamres eikelund, som er i Hebron, og der bygde han et alter for Herren.
18Og jeg vil gi de menn som har overtrådt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de gjorde foran meg, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene av den.
33Så gikk Herren bort, da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
6Abraham tok veden for brennofferet og la den på Isak, sønnen sin. Selv bar han ilden og kniven, og så gikk de begge sammen.
20slik at den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var mørk på den ene siden, men den lyste natten for den andre, så de ikke kom nær hverandre hele natten.
15Den dagen tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet; vitnesbyrdets telt. Om kvelden var det som ild over tabernaklet, helt til morgenen.
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft nå blikket og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.»
27Så tok Abraham sauer og storfe og ga til Abimelek, og de to inngikk en pakt.
1På den tiden regjerte Amrafel som konge av Sinear, Arjok som konge av Ellasar, Kedorlaomer som konge av Elam, og Tidal som konge av Gojim.
23Så tok Abraham sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for penger, alle menn i Abrahams hus, og han omskar kjødet på deres forhud på samme dag, slik Gud hadde sagt til ham.