1 Mosebok 15:17

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Så gikk solen ned, og det ble mørkt. Se, en rykende ovn og en flammende fakkel gikk mellom stykkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 34:18-19 : 18 Og jeg vil gi de menn som har overtrådt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de gjorde foran meg, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene av den. 19 Fyrstene av Juda, fyrstene av Jerusalem, hoffmennene, prestene, og hele folket i landet som gikk mellom delene av kalven.
  • Dom 6:21 : 21 Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da steg det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for hans øyne.
  • 1 Krøn 21:26 : 26 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
  • Jer 11:4 : 4 som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Lytt til min røst og gjør etter alt jeg befaler dere. Da skal dere være mitt folk og jeg skal være deres Gud.
  • Dom 13:20 : 20 Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
  • 2 Sam 22:9 : 9 Røyk steg opp fra hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glødende kull flammet fra ham.
  • 2 Mos 3:2-3 : 2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: ”Jeg må gå bort og se det store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.”
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men dere har Herren tatt, og han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Han sa til ham: «Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom.»

    8Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»

    9Han sa til ham: «Bring meg en treårig kvige, en treårig geit, en treårig vær, en turteldue og en ung due.»

    10Så hentet Abram alle disse til ham; han skar dem i to og la delene mot hverandre, men fuglene skar han ikke opp.

    11Da kom rovfuglene ned på de døde kroppene, men Abram jaget dem bort.

    12Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en skrekk og stor mørke falt på ham.

    13Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

  • 73%

    18På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egyptens elv til den store elv, elven Eufrat,

    19Kenittene, Kenasittene, Kadmonittene,

  • 16I det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for amorittenes syndeskyld har ennå ikke nådd sitt fulle mål.»

  • 71%

    6Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til More-eika. Kanaanittene var da i landet.

    7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet.' Da bygde han et alter der for Herren, som hadde vist seg for ham.

  • 1Herren viste seg for ham ved Mamres eikelund mens han satt i teltåpningen midt på den heteste delen av dagen.

  • 69%

    2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg uhyre fruktbar.'

    3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

  • 14Så gikk de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhørte Benjamin.

  • 1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: «Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, og din lønn skal være meget stor.»

  • 28Han så ned mot Sodoma og Gomorra og på hele sletten, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.

  • 21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 69%

    17Stå opp og vandre gjennom landet i hele dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.

    18Deretter flyttet Abram teltet sitt og bodde ved Mamres eikelund, som er i Hebron, og der bygde han et alter for Herren.

  • 18Og jeg vil gi de menn som har overtrådt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de gjorde foran meg, da de skar en kalv i to og gikk mellom delene av den.

  • 33Så gikk Herren bort, da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,

  • 6Abraham tok veden for brennofferet og la den på Isak, sønnen sin. Selv bar han ilden og kniven, og så gikk de begge sammen.

  • 20slik at den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var mørk på den ene siden, men den lyste natten for den andre, så de ikke kom nær hverandre hele natten.

  • 15Den dagen tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet; vitnesbyrdets telt. Om kvelden var det som ild over tabernaklet, helt til morgenen.

  • 14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft nå blikket og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.»

  • 27Så tok Abraham sauer og storfe og ga til Abimelek, og de to inngikk en pakt.

  • 1På den tiden regjerte Amrafel som konge av Sinear, Arjok som konge av Ellasar, Kedorlaomer som konge av Elam, og Tidal som konge av Gojim.

  • 23Så tok Abraham sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for penger, alle menn i Abrahams hus, og han omskar kjødet på deres forhud på samme dag, slik Gud hadde sagt til ham.