1 Mosebok 15:5
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte Han Abram ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem." Og Han sa til ham: "Så mange skal din ætt bli."
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
He took him outside and said, "Look up at the sky and count the stars, if you are able to count them." Then He added, "So will your descendants be."
Og han førte ham ud udenfor, og sagde: Kjære, see til Himmelen og tæl Stjernerne, om du kan tælle dem; og han sagde til ham: Saa skal din Afkom vorde.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
And he brought him outside, and said, Look now toward heaven, and count the stars, if you are able to number them: and he said to him, So shall your offspring be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
And he bad him go forth, and sayde: Loke vp vnto heauen, and tell ye starres: Canst thou nombre them? And he sayde vnto him: Euen so shal thy sede be.
Moreouer he brought him forth and said, Looke vp nowe vnto heauen, and tell ye starres, if thou be able to number them: and he said vnto him, So shall thy seede be.
And he brought hym out, and sayde: loke vp vnto heauen, and tell the starres, if thou be able to number them. And he sayde vnto hym: euen so shall thy seede be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;' and He saith to him, `Thus is thy seed.'
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he took him out into the open air, and said to him, Let your eyes be lifted to heaven, and see if the stars may be numbered; even so will your seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
The LORD took him outside and said,“Gaze into the sky and count the stars– if you are able to count them!” Then he said to him,“So will your descendants be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: «Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, og din lønn skal være meget stor.»
2Da sa Abram: «Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og den som skal arve mitt hus, er Elieser fra Damaskus?»
3Abram sa videre: «Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus skal arve meg.»
4Men se, Herrens ord kom til ham og sa: «Denne mannen skal ikke arve deg, men en som skal komme fra ditt eget liv, han skal arve deg.»
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft nå blikket og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.»
15For hele landet du ser, vil jeg gi til deg og din ætt for evig.
16Jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden; hvis noen kan telle jordens støv, da skal også din ætt telles.
17Stå opp og vandre gjennom landet i hele dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
17vil jeg velsigne deg rikelig og gjøre dine etterkommere så tallrike som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd. Dine etterkommere skal innta fiendens byer.
18Og gjennom din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet fordi du adlød meg.'
3Opphold deg i dette landet, så skal jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landområdene, og jeg vil holde det løftet som jeg gav Abraham, din far.
4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse landområdene. Alle jordens nasjoner skal bli velsignet gjennom din ætt.
6Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
7Han sa til ham: «Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom.»
8Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
13Og se, Herren stod over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, skal jeg gi til deg og din ætt.
14Din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal spre deg vestover, østover, nordover og sørover. Gjennom deg og din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.
19Gud sa: 'Sannelig skal din kone Sara føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere.'
4Dette er min pakt med deg: Du skal bli far til mange folkeslag.
5Navnet ditt skal ikke lenger være Abram, men Abraham, for jeg gjør deg til far for mange folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg uhyre fruktbar, jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal utgå av deg.
10Herrens engel sa også til henne: «Jeg vil gi deg en stor slekt som ingen kan telle, så mange skal de bli.»
18Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens nasjoner velsignes.
4Og må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du får arven som inkluderer landet hvor du nå bor, som Gud ga til Abraham.
12Fri meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han skal komme og slå meg, mødrene og barna.
11Gud sa til ham: 'Jeg er Gud, Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en samling av folkeslag, skal komme fra deg, og konger skal stamme fra dine etterkommere.'
2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg uhyre fruktbar.'
9Så sa Gud til Abraham: 'Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, gjennom alle slekter.'
1Herren sa til Abram: 'Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg skal vise deg.'
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal være til velsignelse.
12Men Gud sa til Abraham: Ikke la dette være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har lovet, vil jeg gi deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.'
25Du skal vite at din etterkommer vil bli mange, dine etterkommere som gress på marken.
7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet.' Da bygde han et alter der for Herren, som hadde vist seg for ham.