1 Mosebok 15:8
Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?
Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
Da sa han: Herre, Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
But Abram said, "Lord GOD, how can I know that I will possess it?"
Da sagde han: Herre, Herre, hvorpaa skal jeg kjende, at jeg skal eie det?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eiendom?
And he said, Lord GOD, how shall I know that I shall inherit it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
Abram sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
And he sayde: LORde God whereby shall I knowe that I shall possesse it?
But Abram sayde: LORDE LORDE, Wherby shall I knowe, that I shall possesse it?
And he said, O Lord God, whereby shall I knowe that I shall inherite it?
And he sayde: Lorde God wherby shall I knowe that I shall inherite it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
and he saith, `Lord Jehovah, whereby do I know that I possess it?'
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord God, how may I be certain that it will be mine?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
But Abram said,“O Sovereign LORD, by what can I know that I am to possess it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: «Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, og din lønn skal være meget stor.»
2Da sa Abram: «Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og den som skal arve mitt hus, er Elieser fra Damaskus?»
3Abram sa videre: «Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus skal arve meg.»
4Men se, Herrens ord kom til ham og sa: «Denne mannen skal ikke arve deg, men en som skal komme fra ditt eget liv, han skal arve deg.»
5Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
6Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
7Han sa til ham: «Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom.»
9Han sa til ham: «Bring meg en treårig kvige, en treårig geit, en treårig vær, en turteldue og en ung due.»
17Stå opp og vandre gjennom landet i hele dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
11da han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvelodd.'
18Han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvedel.'
8Jeg vil føre dere til det land som jeg med løftet hånd sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; jeg vil gi det til dere som arveland. Jeg er Herren.
13Og se, Herren stod over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, skal jeg gi til deg og din ætt.
15For hele landet du ser, vil jeg gi til deg og din ætt for evig.
2Og Herren viste seg for ham og sa: «Gå ikke ned til Egypt. Bli boende i det landet som jeg sier til deg.
3Opphold deg i dette landet, så skal jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landområdene, og jeg vil holde det løftet som jeg gav Abraham, din far.
8Jeg vil gi deg og dine etterkommere det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til evig eiendom. Jeg vil være deres Gud.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget å gi til deres fedre Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere etter dem.
7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet.' Da bygde han et alter der for Herren, som hadde vist seg for ham.
1Herren sa til Abram: 'Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg skal vise deg.'
12Det landet jeg gav til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet.'
4Og må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du får arven som inkluderer landet hvor du nå bor, som Gud ga til Abraham.
18Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens nasjoner velsignes.
19For jeg har kjent ham, slik at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg om å holde Herrens vei, å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan bringe over Abraham hva han har lovet ham.
18På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egyptens elv til den store elv, elven Eufrat,
13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har lovet, vil jeg gi deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.'
9Hele landet ligger foran deg! La oss skilles. Hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre, og hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre.»
7Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham.
8Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham om å gi landet til kananittene, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene, for å gi det til hans ætt. Og du holdt ditt løfte, for du er rettferdig.
24Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land sier: ‘Abraham var bare én mann og han tok landet i eie. Vi er mange og landet er gitt til oss som eiendom.’
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra mitt fars hus og fra mitt fødeland og som talte til meg og sverget til meg og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han skal sende sin engel foran deg, så du kan få en kone til min sønn derfra.
9Så tok Gud deres fars buskap og ga den til meg.
16Du skal bli vanhelliget i deg selv for øynene til nasjonene. Da skal du vite at jeg er Herren.
17Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
11Når Herren lar deg komme inn i kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre at han ville gi deg, og han gir det til deg,
4Da sa Herren til ham: Dette er landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: 'Til din ætt vil jeg gi det.' Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg uhyre fruktbar.'