1 Mosebok 19:22
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'
Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.
Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.
'Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er der.' Derfor kalte de byen Soar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
«Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ingenting gjøre før du har kommet dit.» Derfor ble byen kalt Zoar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
But flee there quickly, because I cannot do anything until you reach it." (That is why the town was called Zoar.)
Skynd dig, red dig der! thi jeg kan Intet gjøre, før du kommer derhen. Derfor kaldes den Stads Navn Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byens navn Zoar.
Hurry, escape there; for I cannot do anything until you arrive there. Therefore the name of the city was called Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit, fordi jeg ikke kan gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.' Derfor kalte han byen Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble byen kalt Soar.
Haste the ad saue thy selfe there for I can do nothynge tyll thou be come in thyder. And therfore the name of the cyte is called Zoar.
Haist the, and saue thy self there: for I can do nothinge tyll thou be come thither. Therfore is the cite called Zoar.
Haste thee, saue thee there: for I can doe nothing till thou be come thither. Therefore the name of the citie was called Zoar.
Haste thee, and be saued there: for I can do nothyng tyl thou be come thyther, and therfore the name of the citie is Soar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.{Zoar means "little."}
haste, escape thither, for I am not able to do anything till thine entering thither;' therefore hath he calleth the name of the city Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Go there quickly, for I am not able to do anything till you have come there. For this reason, the town was named Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.
Run there quickly, for I cannot do anything until you arrive there.”(This incident explains why the town was called Zoar.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Solen hadde steget over landet da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren ut av himmelen.
25Han ødela disse byene og hele slätten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på jorden.
26Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble en saltstøtte.
4Før de la seg, omringet mennene i byen, mennene fra Sodoma, huset, både unge og gamle, hele folket fra hvert støttested.
5De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan kjenne dem.'
6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket døren bak seg,
7og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i øynene deres. Men ikke gjør noe mot disse mennene, for de er kommet under skyggen av mitt tak.'
9Men de sa: 'Gå til side!' Og de sa videre: 'Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og han vil nå være dommer over oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' De presset kraftig på mannen, Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
12Mennene sa til Lot: 'Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, før dem ut av dette stedet,
13for vi vil ødelegge dette stedet. Herrens rop mot det har blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: 'Reis dere, gå ut av dette stedet, for Herren skal ødelegge byen!' Men det syntes som om han spøkte for sine svigersønner.
15Da morgenen gryte, skyndte englene på Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal omkomme på grunn av byens skyld.'
16Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: 'Flykt for ditt liv. Ikke se deg tilbake og ikke stans noe sted i sletten. Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.'
18Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
19Din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist meg stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil innhente meg og jeg vil dø.
20Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så min sjel kan leve.'
21Han sa til ham: 'Se, jeg har gitt deg tillatelse til dette også; jeg vil ikke ødelegge den byen du taler om.
28Han så ned mot Sodoma og Gomorra og på hele sletten, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.
29Så skjedde det, da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham, og han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet til å komme til oss på den vanlige måten.'
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den var vannrik overalt, før Herren ødela Sodom og Gomorra. Den var som Herrens hage, som landet Egypt mot Soar.
11Så valgte Lot hele Jordansletten for seg selv, og Lot dro østover. De skilte lag, den ene fra den andre.
12Abram bosatte seg i Kanaans land mens Lot bodde i byene i sletten og slått opp sine telt nær Sodoma.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Mine herrer, vær så snill og ta inn i deres tjeners hus, og overnatt der og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og fortsette på veien deres.' Men de sa: 'Nei, vi skal overnatte på torget.'
19Og kanaanittenes område var fra Sidon mot Gerar, helt til Gaza, og mot Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim, helt til Lesja.
26Så sa Herren: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoms by, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
20Så sa Herren: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er meget tung.'
3Og Negev og Jordan-dalen, sletten ved Jeriko, Palmebyen, helt til Soar.
12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, og hans eiendom, for han bodde i Sodoma, og dro bort.
10Siddimdalen var full av bekker av tjære, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der, mens de som overlevde, flyktet til fjellet.
18Som da Gud ødela Sodoma, Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der, ingen menneskesønn slå seg ned i henne.
23Alle nasjonene vil spørre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store brannen av sinne?'
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres naboer, sier Herren, skal ingen bo der, ingen menneskesønn skal slå seg ned der.
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
31Så sa han: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'