1 Mosebok 27:19
Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg om: reise deg, vær så snill, sett deg ned og spis av mitt viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte, jeg har gjort som du ba meg om. Stå opp, sett deg og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Sett deg til bords og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: "Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du befalte. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt hjortekjøtt, så min sjel kan velsigne meg."
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
Jacob said to his father, 'I am Esau, your firstborn. I have done as you told me. Please sit up and eat some of my game, so that you may bless me.'
Og Jakob sagde til sin Fader: Jeg Esau, den Førstefødte, haver gjort, saasom du sagde til mig; Kjære, staa op, sid og æd af mit Vildt, paa det din Sjæl skal velsigne mig.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
And Jacob said to his father, I am Esau your firstborn; I have done as you told me: arise, I ask you, sit and eat of my venison, that your soul may bless me.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
Jacob svarte sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg opp og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.'
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne I haue done acordinge as thou baddest me vp and sytt and eate of my venyson that thi soule maye blesse me.
Iacob sayde: I am Esau thy firstborne sonne, I haue done as thou saydest vnto me: aryse, syt vp, and eate of my venyson, that thy soule maye blesse me.
And Iaakob sayde to his father, I am Esau thy first borne, I haue done as thou badest me, arise, I pray thee: sit vp and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne, I haue done accordyng as thou baddest me: aryse I pray thee, syt, and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Jacob said unto his father, I [am] Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
And Jacob saith unto his father, `I `am' Esau thy first-born; I have done as thou hast spoken unto me; rise, I pray thee, sit, and eat of my provision, so that thy soul doth bless me.'
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said, I am Esau, your oldest son; I have done as you said: come now, be seated and take of my meat, so that you may give me a blessing.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
Jacob said to his father,“I am Esau, your firstborn. I’ve done as you told me. Now sit up and eat some of my wild game so that you can bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'
32Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
33Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
34Da Esau hørte sin fars ord, skrek han en høy og bitter skrik og sa til sin far: 'Velsign også meg, far!'
35Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
37Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg støttet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
38Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: 'Se, utenfor jordens fruktbare steder skal din bolig være, og utenfor himmelens dråper ovenfra.
24Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
26Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'
4Lag så en velsmakende rett slik jeg liker den, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte hva Isak sa til sin sønn Esau. Så gikk Esau på marken for å skyte noe vilt og bringe det.
6Rebekka sa da til sin sønn Jakob: 'Se, jeg hørte din far snakke med Esau, din bror, og si:'
7‘Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg foran Herren før jeg dør.’
8Nå, min sønn, hør på hva jeg sier og gjør det jeg befaler deg.
17Deretter ga hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde laget til Jakob, sin sønn.
18Så gikk han inn til sin far og sa: 'Min far!' Han svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'
10Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
20Men Isak sa til sin sønn: ‘Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?’ Og han svarte: ‘Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.’
21Isak sa da til Jakob: ‘Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, for å vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.’
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som følte på ham og sa: ‘Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.’
1Da Isak var gammel og øynene hans var svekket, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Esau svarte: 'Her er jeg.'
2828 Isak elsket Esau fordi viltet fra hans jakt var veldig godt, men Rebekka elsket Jakob.
2929 En dag kokte Jakob en gryte, og Esau kom utslitt hjem fra marken.
3030 Esau sa til Jakob: "La meg få litt av den røde stuingen der, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.
3131 Jakob svarte: "Selg meg først din førstefødselsrett."
12Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham, og dermed vil jeg føre forbannelsen over meg, og ikke velsignelsen.
41Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen som hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: 'De dager skal komme til sorg over min far, og da vil jeg drepe min bror Jakob.'
42Rebekka fikk vite om Eseus tanker, så hun sendte bud på Jakob, sin yngre sønn, og sa til ham: 'Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken om å drepe deg.'
14Så gikk han og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hun laget en velsmakende rett slik hans far likte.
3434 Da ga Jakob Esau brød og linsegryte. Esau spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.