1 Mosebok 27:4

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Lag så en velsmakende rett slik jeg liker den, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 27:25 : 25 Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer, som sa dette til dem; og han velsignet hver av dem, han velsignet dem, hver med den velsignelse som tilkom dem.
  • 1 Mos 48:9 : 9 Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
  • 1 Mos 48:15-20 : 15 Han velsignet Josef og sa: 'Den Gud som mine fedre, Abraham og Isak, vandret for; den Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag.' 16 Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var feil, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.' 19 Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.' 20 Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
  • 3 Mos 9:22-23 : 22 Aron løftet hendene over folket og velsignet dem. Så gikk han ned, etter å ha båret fram syndofferet, brennofferet og fredsofferet. 23 Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er den velsignelsen som Moses, gudens mann, velsignet Israels barn med før sin død. 2 Han sa: Herren kom fra Sinai og skinte for dem fra Seir; han viste seg fra Paran-fjellet og kom med titusener av hellige; fra hans høyre hånd kom en flammende lov til dem. 3 Ja, han elsket folkene; alle hans hellige er i din hånd, de satt ved dine føtter og tok imot dine ord. 4 Moses befalte oss en lov, en arv for Jakobs forsamling. 5 Han ble konge i Jesurun da folkets ledere samlet seg, Israels stammer alle sammen. 6 Måtte Ruben leve og ikke dø, men hans menn være få i nummer. 7 Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst og bring ham til hans folk. Med sine hender stred han for dem, og vær en hjelper mot hans fiender. 8 Om Levi sa han: Dine Tummim og Urim tilhører din trofaste mann, som du prøvde ved Massa; du stridde med ham ved Meribas vann. 9 Han som sa til sin far og mor, 'Jeg har ikke sett ham,' heller ikke kjente sine brødre, eller visste om sine egne sønner, for de holdt dine ord og bevarte din pakt. 10 De skal lære Jakob dine lover og Israel din lov; de skal sette røkelse foran deg og hele offeret på ditt alter. 11 Velsign, Herre, hans kraft, og godtak hans henders verk. Slå lenderen til dem som reiser seg mot ham, og hat ham ikke. Sela. 12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede skal bo trygt hos ham, dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre. 13 Om Josef sa han: Måtte hans land være velsignet av Herren, med himmelens beste gaver, med dugg og dybden som hviler nedenfor. 14 Og med solen modne frukter, og med månenes beste. 15 Med det ypperste av gamle fjell, og de evige haugene. 16 Med jordens beste av alt og dens fylde, og Den som bodde i buskenes velbehag. Måtte det komme på Josefs hode, på kronen til faderens utvalgte. 17 Hans okser førstefødte gir ham herlighet, og dets horn er som enhjørningens horn; med dem skal han stange folkene, alle til verdens ender. Dette er Efraims titusener og Manasses tusener. 18 Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut; og du, Issakar, i dine telt. 19 De skal kalle folk til fjellet; der skal de ofre rettferds ofre, for de skal suge havs rikdom og sandens skjulte skatter. 20 Om Gad sa han: Velsignet være han som utvider Gad; han ligger som en løve og river arm og hode. 21 Han valgte den beste delen for seg selv, for der var lovgivers del samlet. Han kom med lederne av folket, rettferdigheten fra Herren gjorde han og hans lover med Israel. 22 Om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer ut fra Basan. 23 Om Naftali sa han: Naftali er fylt med Herrens velbehag og er full av hans velsignelse; over havet og sørlandet styrker han. 24 Om Asjer sa han: Velsignet være Asjer, mer enn sønnene; la ham være akseptabel for sine brødre, og senke sin fot i olje. 25 Dine sko skal være som jern og bronse, så lenge du lever. 26 Ingen er som Jesuruns Gud, som rir på himlene for å hjelpe deg og i sin herlighet blant skyene. 27 Evige armer er deres tilflukt, og under er de evige armer. Han drev ut fienden foran deg og sa: Ødelegg dem! 28 Så bodde Israel trygt; Jakobs kilde alene på et land med korn og vin, og himlene skal dryppe dugg. 29 Salig er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren? Han er ditt hjelpende skjold og ditt stoltet sverd. Fiender skal krympe for deg, og du skal trampe på deres høyder.
  • Jos 14:13 : 13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
  • Jos 22:6 : 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine teltleirer.
  • 1 Mos 27:27 : 27 Han kom nærmere og kysset ham. Da luktet Isak duften av hans klær og velsignet ham og sa: ‘Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.’
  • 1 Mos 27:31 : 31 Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'
  • 1 Mos 28:3 : 3 Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre at du får mange etterkommere, så du blir til en mengde folkeslag.
  • 1 Mos 14:19 : 19 Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Gud, Den Høyeste, som eier himmel og jord!
  • 1 Mos 24:60 : 60 De velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, bli til tusener av titusener, og la din ætt ta i eie sine fienders porter.»
  • 1 Mos 27:7 : 7 ‘Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg foran Herren før jeg dør.’
  • 1 Mos 27:23 : 23 Og han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    5Rebekka hørte hva Isak sa til sin sønn Esau. Så gikk Esau på marken for å skyte noe vilt og bringe det.

    6Rebekka sa da til sin sønn Jakob: 'Se, jeg hørte din far snakke med Esau, din bror, og si:'

    7‘Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg foran Herren før jeg dør.’

    8Nå, min sønn, hør på hva jeg sier og gjør det jeg befaler deg.

    9Gå nå ut til flokken og hent to gode kjeer for meg, så vil jeg lage en velsmakende rett til din far, slik han liker det.

    10Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.

  • 86%

    30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.

    31Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'

    32Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'

    33Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'

  • 84%

    24Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'

    25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.

    26Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'

  • 81%

    1Da Isak var gammel og øynene hans var svekket, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Esau svarte: 'Her er jeg.'

    2Isak sa: 'Se, nå er jeg gammel, og jeg vet ikke når jeg skal dø.'

    3Ta nå dine våpen, kogger og bue, og gå ut på marken og skyt noe vilt for meg.

  • 80%

    19Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’

    20Men Isak sa til sin sønn: ‘Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?’ Og han svarte: ‘Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.’

    21Isak sa da til Jakob: ‘Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, for å vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.’

  • 14Så gikk han og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hun laget en velsmakende rett slik hans far likte.

  • 17Deretter ga hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde laget til Jakob, sin sønn.

  • 74%

    2828 Isak elsket Esau fordi viltet fra hans jakt var veldig godt, men Rebekka elsket Jakob.

    2929 En dag kokte Jakob en gryte, og Esau kom utslitt hjem fra marken.

    3030 Esau sa til Jakob: "La meg få litt av den røde stuingen der, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.

  • 37Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg støttet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'

  • 11Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.

  • 5La meg hente litt brød, slik at dere kan styrke dere før dere går videre, siden dere har kommet forbi deres tjener. De svarte: 'Gjør som du har sagt.'

  • 12Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham, og dermed vil jeg føre forbannelsen over meg, og ikke velsignelsen.

  • 7Så løp Abraham bort til buskapen, tok en ung og fin kalv og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.

  • 39Da svarte hans far Isak og sa til ham: 'Se, utenfor jordens fruktbare steder skal din bolig være, og utenfor himmelens dråper ovenfra.