1 Mosebok 27:33
Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'
Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
Og Isak skalv sterkt og sa: Hvem? Hvor er han som har tatt viltkjøtt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og jeg har velsignet ham? Ja, og han skal bli velsignet.
Isak ble grepet av en stor fiendtlighet og sa: Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste alt før du kom, og jeg har velsignet ham - og han skal være velsignet!
Da ble Isak grepet av voldsom skjelving og sa: 'Hvem var det da som fanget vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham, og han skal forbli velsignet.'
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Isak skalv voldsomt og sa: "Hvem er det som har tatt hjortekjøttet og brakt det til meg, slik at jeg har spist av alt før du kom, og som jeg har velsignet? Ja, han skal bli velsignet."
Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
Isaac trembled violently and said, 'Who was it then that hunted game and brought it to me? I ate it just before you came in, and I blessed him—and indeed he will be blessed!'
Da forfærdedes Isak med en stor Forfærdelse overmaade og sagde: Hvo (og) hvor er den, som fangede det Vildt og frembar til mig? og jeg aad af alt, før du kom, og jeg haver velsignet ham; han skal ogsaa være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he who has taken venison, and brought it to me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? yes, and he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, and he shall be blessed.
Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
Da ble Isaak meget skrekkslagen og sa: 'Hvem var det da som brakte fangst til meg? Jeg spiste det alt før du kom, og jeg har velsignet ham – ja, han skal forbli velsignet.'
Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
And Isaac was greatly astoyned out of mesure and sayde: Where is he then that hath huted venyson and broughte it me and I haue eaten of all before thou camest and haue blessed him ad he shall be blessed styll.
Then was Isaac exceadingly amased aboue measure, and saide: Who? Where is then the hunter that brought me, and I haue eaten of all afore thou camest, and haue blessed him? And he shall be blessed still.
Then Izhak was stricken with a marueilous great feare, and sayde, Who and where is hee that hunted venison, and brought it mee, and I haue eate of all before thou camest? And I haue blessed him, therefore he shalbe blessed.
And Isahac was greatly astonied out of measure, and sayde: which is he and where is he then that hath hunted venison and brought it me, and I haue eaten of al before thou camest? and haue blessed hym, yea & he shalbe blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who? where [is] he that hath taken venison, and brought [it] me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
Isaac trembled violently, and said, "Who, then, is he who has taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? Yes, he will be blessed."
and Isaac trembleth a very great trembling, and saith, `Who, now, `is' he who hath provided provision, and bringeth in to me, and I eat of all before thou comest in, and I bless him? -- yea, blessed is he.'
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? Yea, `and' he shall be blessed.
And Isaac trembled very exceedingly, and said, Who then is he that hath taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before thou camest, and have blessed him? yea, [and] he shall be blessed.
And in great fear Isaac said, Who then is he who got meat and put it before me, and I took it all before you came, and gave him a blessing, and his it will be?
Isaac trembled violently, and said, "Who, then, is he who has taken venison, and brought it me, and I have eaten of all before you came, and have blessed him? Yes, he will be blessed."
Isaac began to shake violently and asked,“Then who else hunted game and brought it to me? I ate all of it just before you arrived, and I blessed him. He will indeed be blessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.’
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'
32Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
18Så gikk han inn til sin far og sa: 'Min far!' Han svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'
19Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
20Men Isak sa til sin sønn: ‘Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?’ Og han svarte: ‘Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.’
21Isak sa da til Jakob: ‘Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, for å vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.’
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som følte på ham og sa: ‘Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.’
23Og han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
24Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
26Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'
27Han kom nærmere og kysset ham. Da luktet Isak duften av hans klær og velsignet ham og sa: ‘Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.’
34Da Esau hørte sin fars ord, skrek han en høy og bitter skrik og sa til sin far: 'Velsign også meg, far!'
35Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
37Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg støttet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
38Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: 'Se, utenfor jordens fruktbare steder skal din bolig være, og utenfor himmelens dråper ovenfra.
4Lag så en velsmakende rett slik jeg liker den, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte hva Isak sa til sin sønn Esau. Så gikk Esau på marken for å skyte noe vilt og bringe det.
6Rebekka sa da til sin sønn Jakob: 'Se, jeg hørte din far snakke med Esau, din bror, og si:'
7‘Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg foran Herren før jeg dør.’
10Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
1Da Isak var gammel og øynene hans var svekket, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Esau svarte: 'Her er jeg.'
12Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham, og dermed vil jeg føre forbannelsen over meg, og ikke velsignelsen.
41Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen som hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: 'De dager skal komme til sorg over min far, og da vil jeg drepe min bror Jakob.'
11Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.