1 Mosebok 27:38
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet stemmen sin og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare denne ene velsignelsen, far? Velsign også meg, far! Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau løftet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, o min far. Og Esau hevet sin stemme og gråt.
Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
Esau said to his father, 'Do you have only one blessing, my father? Bless me too, my father!' Then Esau lifted up his voice and wept.
Og Esau sagde til sin Fader: Haver du ikke uden denne ene Velsignelse, min Fader? velsign mig, ogsaa mig, min Fader! og Esau opløftede sin Røst og græd.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, også meg, far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
And Esau said to his father, Have you but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
Da sa Esau til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Og Esau gråt høyt.
Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, ja, meg også, min far. Esau løftet sin stemme og gråt.
Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
And Esau sayde vnto his father? hast thou but yt one blessynge my father? blesse me also my father: so lyfted vp Esau his voyce and wept
Esau sayde vnto his father? Hast thou not one blessynge more my father? O blesse me also my father. And he lift vp his voyce, & wepte.
Then Esau sayde vnto his father, Hast thou but one blessing my father? blesse mee, euen me also, my father: and Esau lifted vp his voyce, and wept.
And Esau sayde vnto his father: hast thou but that one blessyng my father? blesse me, I am also thy sonne O my father. So lyfted vp Esau his voyce, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? bless me, [even] me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau saith unto his father, `One blessing hast thou my father? bless me, me also, O my father;' and Esau lifteth up his voice, and weepeth.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said unto his father, Hast thou but one blessing, my father? Bless me, even me also, O my father. And Esau lifted up his voice, and wept.
And Esau said to his father, Is that the only blessing you have, my father? give a blessing to me, even me! And Esau was overcome with weeping.
Esau said to his father, "Have you but one blessing, my father? Bless me, even me also, my father." Esau lifted up his voice, and wept.
Esau said to his father,“Do you have only that one blessing, my father? Bless me too!” Then Esau wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.’
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'
32Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
33Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
34Da Esau hørte sin fars ord, skrek han en høy og bitter skrik og sa til sin far: 'Velsign også meg, far!'
35Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
37Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg støttet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
41Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen som hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: 'De dager skal komme til sorg over min far, og da vil jeg drepe min bror Jakob.'
42Rebekka fikk vite om Eseus tanker, så hun sendte bud på Jakob, sin yngre sønn, og sa til ham: 'Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken om å drepe deg.'
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: 'Se, utenfor jordens fruktbare steder skal din bolig være, og utenfor himmelens dråper ovenfra.
1Da Isak var gammel og øynene hans var svekket, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Esau svarte: 'Her er jeg.'
18Så gikk han inn til sin far og sa: 'Min far!' Han svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'
19Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
12Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil virke som en bedrager for ham, og dermed vil jeg føre forbannelsen over meg, og ikke velsignelsen.
21Isak sa da til Jakob: ‘Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, for å vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.’
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som følte på ham og sa: ‘Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.’
23Og han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
24Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
26Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'
27Han kom nærmere og kysset ham. Da luktet Isak duften av hans klær og velsignet ham og sa: ‘Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.’
3232 Esau sa: "Se, jeg er på vei til å dø, hva nytte er da førstefødselsretten for meg?"
4Men Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham. Og de gråt.
3030 Esau sa til Jakob: "La meg få litt av den røde stuingen der, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.
11Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.
6Rebekka sa da til sin sønn Jakob: 'Se, jeg hørte din far snakke med Esau, din bror, og si:'
10Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
9Men Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har.»
15Esau sa: «La meg i det minste sette noen av folkene mine hos deg.» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne.»
6Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han befalte ham og sa: «Du skal ikke ta en kone fra døtrene til kanaanittene.»