1 Mosebok 3:12
Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg som følgesvenn, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.»
Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg som følgesvenn, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.»
Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen som du satte hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.
Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen du ga meg, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.
Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam svarte: «Kvinnen du lot være min medhjelper, gav meg av treets frukt, og så spiste jeg.»
Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam svarte: "Kvinnen som du ga meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
The man said, 'The woman you gave to be with me, she gave me fruit from the tree, and I ate.'
Og Adam sagde: Qvinden, som du gav (at være) med mig, hun, hun gav mig af det Træ, og jeg aad.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
Mannen sa: "Kvinnen du ga meg til å være med, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
And the man said, The woman whom You gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
Mannen sa: «Kvinnen du satte til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Mannen svarte: "Kvinnen du satte hos meg, ga meg av treet, og jeg spiste."
Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, så jeg spiste.
And Adam answered. The woman which thou gavest to bere me company she toke me of the tree ad I ate.
Then sayde Adam: The woman which thou gauest me (to beare me company) gaue me of the tre, and I ate.
Then the man saide, The woman which thou gauest to be with me, she gaue me of the tree, and I did eate.
And Adam said: The woman whom thou gauest to be with me, she gaue me of the tree, and I dyd eate.
And the man said, The woman whom thou gavest [to be] with me, she gave me of the tree, and I did eat.
The man said, "The woman whom you gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate."
and the man saith, `The woman whom Thou didst place with me -- she hath given to me of the tree -- and I do eat.'
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
And the man said, The woman whom you gave to be with me, she gave me the fruit of the tree and I took it.
The man said, "The woman whom you gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate."
The man said,“The woman whom you gave me, she gave me some fruit from the tree and I ate it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lurte meg, og jeg spiste.»
14Så sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, er du forbannet, mer enn alt feet og alle dyrene på marken. På buken skal du krype og støv skal du spise alle dine levedager.
1Slangen var listigere enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»
2Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,»
3«men når det gjelder frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: ‘Dere skal ikke spise av det, og dere skal ikke røre ved det, ellers vil dere dø.’»
4Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!»
5«Men Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli lik Gud; dere vil kjenne godt og ondt.»
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblader og bandt dem om livet.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
10Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen. Jeg ble redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»
11Da spurte han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?»
16Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap, med smerte skal du føde barn. Din trang skal stå til din mann, og han skal herske over deg.»
17Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet på grunn av deg. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18Tistler og tornebusker skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
20Adam ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Nå må vi bare sørge for at han ikke strekker ut hånden og tar også av livets tre og spiser og lever evig.»
23Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.
15Herren Gud tok mennesket og plasserte det i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.
17Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du dø.»
18Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en helper som passer for ham.»
21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og det sov. Han tok ett av dets ribben og lukket igjen med kjøtt.
22Av ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne og førte henne til mannen.
23Og mannen sa: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
1Adam kjente sin kone Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: 'Jeg har fått en mann ved Herrens hjelp.'
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden - behagelige å se på og gode å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
25Mannen og hans kone var begge nakne, og de skammet seg ikke.
29Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.
25Adam kjente igjen sin kone, og hun fødte en sønn og ga ham navnet Set og sa: 'Gud har gitt meg en annen sønn i stedet for Abel, som Kain drepte.'
11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som har talt til min kone?» Og han svarte: «Ja, det er jeg.»