1 Mosebok 2:15

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Herren Gud tok mennesket og plasserte det i Edens hage for å dyrke og passe den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 2:8 : 8 Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
  • Sal 128:2 : 2 Du skal spise frukten av dine henders arbeid; lykkelig er du, og det vil gå deg godt.
  • 1 Mos 2:2 : 2 På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk som han hadde gjort, og hvilte på den sjuende dagen fra hele dets arbeide som han hadde gjort.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapts, på den dagen Herren Gud laget jorden og himmelen.

    5Det var enda ingen busk på marken og ingen urt var begynt å spire fram på jorden, for Herren Gud hadde ikke latt det regne over jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke marken.

    6Men damp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

    7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning.

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden - behagelige å se på og gode å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

    10En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedelver.

  • 82%

    21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.

    22Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Nå må vi bare sørge for at han ikke strekker ut hånden og tar også av livets tre og spiser og lever evig.»

    23Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.

    24Han drev mennesket ut og satte kjeruber til å vokte veien til livets tre sammen med det flammende sverd som svinger rundt omkring.

  • 81%

    16Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.

    17Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

    18Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en helper som passer for ham.»

    19Herren Gud formet alle markens dyr og alle fuglene under himmelen av jorden. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem, og det mennesket kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.

    20Mennesket ga navn til alt buskapen, fuglene under himmelen og alle markens dyr, men for seg selv fant mennesket ingen helper som passet for ham.

    21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og det sov. Han tok ett av dets ribben og lukket igjen med kjøtt.

    22Av ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne og førte henne til mannen.

    23Og mannen sa: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»

    24Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de skal bli én kropp.

    25Mannen og hans kone var begge nakne, og de skammet seg ikke.

  • 75%

    26Gud sa: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene, og hele jorden, og alle kryp som beveger seg på jorden.»

    27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han dem. Til mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»

    29Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.

    30Og til alle dyrene på jorden og alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livspust i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og slik ble det.

  • 75%

    6Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.

    7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblader og bandt dem om livet.

    8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.

    9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»

  • 14Den tredje elven heter Tigris og flyter øst for Assur. Den fjerde elven er Eufrat.

  • 72%

    11Da spurte han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?»

    12Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg som følgesvenn, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.»

  • 72%

    1Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds likhet.

    2Gud skapte dem som mann og kvinne, og han velsignet dem og ga dem navnet Menneske på den dagen de ble skapt.

  • 5Jeg laget hager og parker for meg, og plantet i dem alle slags frukttrær.

  • 72%

    1Slangen var listigere enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»

    2Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,»

    3«men når det gjelder frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: ‘Dere skal ikke spise av det, og dere skal ikke røre ved det, ellers vil dere dø.’»

  • 72%

    11Gud sa: «La jorden få gress, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag.» Og slik ble det.

    12Jorden bar fram gress, planter som setter frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.

  • 71%

    17Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet på grunn av deg. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.

    18Tistler og tornebusker skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.

    19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»