1 Mosebok 32:31
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
Da han gikk forbi Penuel, steg solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»
Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og jeg berget livet», sa han.
Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv blitt spart.'
Og mens han gikk over Penuel, stod solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
Og da han krysset over Penuel, steget solen opp over ham, og han haltet på hoften.
Solen sto opp idet han passerte Peniel, og han haltet på hoften.
Jakob kalte stedet Penuel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og dog ble mitt liv spart.'
Da han hadde passert Penuel, steg solen opp, og han haltet på grunn av hoften.
Da han passerte Peniel, steg solen opp over ham, og han haltet med sitt lår.
Da han hadde passert Penuel, steg solen opp, og han haltet på grunn av hoften.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel ble mitt liv spart.»
So Jacob called the name of that place Peniel, saying, 'I have seen God face to face, and yet my life was spared.'
Og der han kom forbi Pnuel, gik Solen op for ham, og han haltede paa sin Hofte.
And as he passed over Penuel the sun rose upon him, and he halted upon his thigh.
Da han passerte forbi Penuel, rant solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
And as he passed over Penuel the sun rose upon him, and he limped on his hip.
And as he passed over Penuel the sun rose upon him, and he halted upon his thigh.
Solen steg opp over ham da han krysset Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
Solen sto opp for ham da han hadde gått over Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
Solen steg over ham da han krysset Pniel, og han haltet på hoften.
Da han gikk forbi Peniel, rant solen opp. Han haltet på grunn av hoften.
And as he went ouer Peniel the sonne rose vpon him and he halted vpon his thye:
And as he came ouer fro Peniel, ye Sonne rose vpo him, & he halted vpon his thye.
And the sunne rose vp to him as he passed Peniel, and he halted vpon his thigh.
And as he went ouer Peniel, the sunne rose vpon hym, and he halted vpon his thigh.
And as he passed over Penuel the sun rose upon him, and he halted upon his thigh.
The sun rose on him as he passed over Peniel, and he limped because of his thigh.
and the sun riseth on him when he hath passed over Penuel, and he is halting on his thigh;
And the sun rose upon him as he passed over Penuel, and he limped upon his thigh.
And the sun rose upon him as he passed over Penuel, and he limped upon his thigh.
And while he was going past Peniel, the sun came up. And he went with unequal steps because of his damaged leg.
The sun rose on him as he passed over Peniel, and he limped because of his thigh.
The sun rose over him as he crossed over Penuel, but he was limping because of his hip.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Dere skal si: 'Se, din tjener Jakob kommer etter oss.' For han tenkte: 'Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham ansikt til ansikt; kanskje han vil ta imot meg.'
22Så gikk gaven foran ham, mens han selv overnattet i leiren den natten.
23Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner og krysset Jabbok-vadestedet.
24Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
25Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
26Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
28Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
29Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
32Solen rann opp over ham idet han kom forbi Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
3Herren har en sak med Juda og vil straffe Jakob etter hans veier; han vil gjengjelde ham etter hans gjerninger.
4I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
21Så flyktet han med alt han hadde. Han reiste seg og krysset elven, og satte kurs mot Gileads fjell.
11Han kom til et sted hvor han overnattet, fordi solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet, og la seg til å sove på det stedet.
12Han drømte, og se, det var en stige satt opp på jorden med toppen som nådde til himmelen, og Guds engler steg opp og ned på den.
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
2626 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Så hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
25Laban tok igjen Jakob. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.
1Laban sto opp tidlig om morgenen, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem igjen.
2Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
10Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.
11Og Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'
12Så sa han: 'Løft dine øyne og se, alle hannene som parer seg med flokken er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt som Laban gjør mot deg.'
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der Han hadde talt med ham.
2Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.
18Jakob sto tidlig opp om morgenen, tok steinen han hadde lagt under hodet, reiste den opp som en støtte, og helte olje over toppen av den.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.
17Og han rev ned tårnet i Pnuel og drepte mennene i byen.
5Han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som det var før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.'
8Han dro videre til Pnuel og talte til dem på samme måte, og mennene i Pnuel svarte på samme måte som mennene i Sukkot hadde gjort.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
6Jakob kom da til Luz i Kanaan, som også kalles Betel, han og alle folket som var med ham.
2929 En dag kokte Jakob en gryte, og Esau kom utslitt hjem fra marken.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
36Da ble Jakob sint og førte saken mot Laban. Han sa til Laban: 'Hva er min forseelse? Hva er min synd siden du forfølger meg?'