1 Mosebok 43:7
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
They replied, “The man kept asking us about ourselves and our family, saying, ‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ We simply answered his questions. How could we have known he would say, ‘Bring your brother down here’?”
Da sagde Juda til Israel, sin Fader: Lad Drengen fare med mig, at vi kunne gjøre os rede og drage hen, og leve og ikke døe, baade vi og du og vore smaae Børn.
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
And they said, The man asked us specifically about our state and kindred, saying, Is your father still alive? Do you have another brother? And we answered him according to these words: could we know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they sayde: The man asked vs of oure kynred saynge: is youre father yet alyue? haue ye not another brother? And we tolde him acordynge to these wordes. How cowd we knowe that he wolde byd vs brynge oure brother downe with vs?
They answered: The man enquered so strately of vs and of oure kynrede, & sayde: Is youre father yet a lyue? Haue ye yet a brother? Then tolde we him, as he axed vs. How coulde we knowe, that he wolde saye: brynge youre brother downe wt you?
And they answered, The man asked straitly of our selues and of our kinred, saying, Is your father yet aliue? haue ye any brother? And wee tolde him according to these wordes: could we knowe certainely that he would say, Bring your brother downe?
They aunswered, The man asked vs straytely of our state and of our kinrede, saying: Is your father yet aliue? haue ye not another brother? And we tolde hym accordyng to the tenour of these wordes: Could we by any meane knowe, that he would say, bryng your brother downe with you?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, [Is] your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
and they say, `The man asked diligently concerning us, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye a brother? and we declare to him according to the tenor of these things; do we certainly know that he will say, Bring down your brother?'
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
Then Judah said to Israel, his father, Send the boy with me, and let us be up and going, so that we and you and our little ones may not come to destruction.
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
They replied,“The man questioned us thoroughly about ourselves and our family, saying,‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ So we answered him in this way. How could we possibly know that he would say,‘Bring your brother down’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde forbrukt kornet som de hadde tatt med fra Egypt, sa faren til dem: "Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss."
3Juda svarte ham: "Mannen advarte oss strengt og sa: Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere."
4Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: «Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.»
6Israel sa: "Hvorfor gjorde dere meg så vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?"
29De kom til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem. De sa,
30Mannen som er herren over landet, talte hardt til oss og trodde vi var spioner som spionerte på landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som er herren over landet til oss: Dette skal jeg teste dere med: La en av brødrene deres bli værende her hos meg, mens dere andre tar maten til deres hjem.
34Før den yngste broren til meg, så jeg vet at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Deretter skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi svarte min herre: Vi har en gammel far, og en liten bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham hit ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; for forlater han faren, vil denne dø.
23Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror hit ned med dere, skal dere aldri mer få se mitt ansikt.
24Da vi kom tilbake til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vi vil dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
8Juda sa til sin far Israel: "La gutten følge med meg, så vi kan reise og holde oss i live og ikke dø, vi, du og våre barn."
27Han spurte om deres velvære og sa: "Er det til velværen til deres far, den gamle han dere talte om? Lever han ennå?"
28De svarte: "Ja, din tjener vår far har det godt. Han lever ennå." Og de bøyde seg og kastet seg ned for ham.
20Men før den yngste broren til meg, så skal deres ord bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Slik gjorde de.
21Da sa de til hverandre: Sandelig, vi er skyldige angående vår bror; vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi lyttet ikke. Derfor er denne nøden kommet over oss.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hjemme hos faren, og én er ikke mer.
14Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt, dere er spioner.
15Slik skal dere prøves: Ved faraos liv, dere skal ikke komme herfra med mindre deres yngste bror kommer hit.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
8Se, vi brakte tilbake til deg fra Kanaans land de pengene vi fant øverst i sekkene våre; hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7Josef så sine brødre og kjente dem igjen, men han ga seg ut for å være en fremmed for dem og snakket hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
13Ta deres bror og reis tilbake til mannen.
22Vi har også tatt med ekstra sølv for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la sølvet i sekkene våre."
20"Unnskyld, herre," sa de. "Vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige.
13Fortell min far om all min herlighet i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere å bringe min far hit ned.
17Husholdersken gjorde som Josef sa og førte mennene inn i Josefs hus.
15Mennene tok med seg gaven, dobbelt så mye sølv og Benjamin. De dro ned til Egypt og stilte seg framfor Josef.
3Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Lever far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
31Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: 'Jeg vil gå opp og fortelle farao: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.'
14Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det står til med dine brødre og med småfeet, og bring meg tilbake et ord.' Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.