1 Mosebok 48:20
Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Så velsignet han dem den dagen og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så plasserte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så satte han Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
On that day, he blessed them and said, 'By you, Israel will pronounce this blessing: May God make you like Ephraim and Manasseh.' So he placed Ephraim ahead of Manasseh.
Saa velsignede han dem paa den samme Dag og sagde: Ved dig skal Israel velsigne og sige: Gud sætte dig som Ephraim og som Manasse; og han satte Ephraim for Manasse.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them that day, saying, In you shall Israel bless, saying, God make you as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them sainge. At the ensample of these the Israelites shall blesse and saye: God make the as Ephraim and as Manasses. Thus sett he Ephraim before Manasses.
So he blessed them the same daye & saide: In ye shal Israel blesse, so yt it shal be sayde: God set the as Ephraim & Manasses. And so he set Ephraim aboue Manasses.
So he blessed them that day, and sayde, In thee Israel shall blesse, and say, God make thee as Ephraim and as Manasseh; he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, & saide: In thee let Israel blesse & saye, God make thee as Ephraim, & as Manasses. And he set Ephraim before Manasses.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
and he blesseth them in that day, saying, `By thee doth Israel bless, saying, God set thee as Ephraim and as Manasseh;' and he setteth Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
So he gave them his blessing that day, saying, You will be the sign of blessing in Israel, for they will say, May God make you like Ephraim and Manasseh; and he put Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
So he blessed them that day, saying,“By you will Israel bless, saying,‘May God make you like Ephraim and Manasseh.’”So he put Ephraim before Manasseh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israel så Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
9Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
10Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
12Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden.
13Så tok Josef begge sønnene, Efraim i sin høyre hånd ved Israels venstre side og Manasse i sin venstre hånd ved Israels høyre side, og førte dem frem til Israel.
14Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han kryssla hendene, selv om Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: 'Den Gud som mine fedre, Abraham og Isak, vandret for; den Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag.'
16Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet.
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var feil, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.'
19Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
21Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.'
22Jeg gir deg en åsrygg mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.”
3Jakob sa til Josef: 'Gud Allmektig åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaans land, og velsignet meg.'
4Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en samling av folkeslag og gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
5Nå skal dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom hit til deg, være mine; Efraim og Manasse skal være mine, lik Ruben og Simeon.
6Men dine etterkommere som blir født etter dem, skal være dine og skal bli kalt etter sine brødre i sine arvelodder.
25Fra din fars Gud som vil hjelpe deg; og fra Den Allmektige som vil velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfra, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet.
26Din fars velsignelser overgår de evige slektens velsignelser, over det høyeste evige fjell. De skal bli over Josefs hode og på pannen til lederen blant hans brødre.
28Josefs sønner etter deres familier var Manasse og Efraim.
1Etter disse hendelsene ble Josef fortalt: 'Din far er syk.' Så tok Josef med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23Josef så Efraims barn til tredje generasjon. Også Makirs sønner, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
28Alle disse er Israels tolv stammer, som sa dette til dem; og han velsignet hver av dem, han velsignet dem, hver med den velsignelse som tilkom dem.
51Josef kalte den førstefødte Manasse, for Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.
52Den andre kalte han Efraim, for Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.
7Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham foran farao. Jakob velsignet farao.
5Sør for Manasse, langs grensen fra øst til vest, skal Efraim ha sitt område.
20Josefs sønner, som ble født i Egypt, var Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Poti-Fera, presten i On, fødte ham.
3Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre at du får mange etterkommere, så du blir til en mengde folkeslag.
4Og må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du får arven som inkluderer landet hvor du nå bor, som Gud ga til Abraham.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.’
16Med jordens beste av alt og dens fylde, og Den som bodde i buskenes velbehag. Måtte det komme på Josefs hode, på kronen til faderens utvalgte.
17Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: «Du er et stort folk og har stor styrke, du skal ikke bare ha én lodd.»
25Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne dem og si: 'Velsignet være Egypten, mitt folk, Assyria, et verk av mine hender, og Israel, min arv.'
1Dette er den velsignelsen som Moses, gudens mann, velsignet Israels barn med før sin død.
12Disse skal stå på fjellet Gerisim og velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Isaskar, Josef og Benjamin.
4Dette var landområdet som Manasse og Efraim, Josefs barn, arvet.
13Om Josef sa han: Måtte hans land være velsignet av Herren, med himmelens beste gaver, med dugg og dybden som hviler nedenfor.