Habakkuk 2:3
For synet venter på en bestemt tid, det skyndte seg mot slutten, og det skal ikke svikte. Om det drøyer, vent på det, for det vil sikkert komme, det vil ikke utebli.
For synet venter på en bestemt tid, det skyndte seg mot slutten, og det skal ikke svikte. Om det drøyer, vent på det, for det vil sikkert komme, det vil ikke utebli.
For synet gjelder ennå en fastsatt tid, men ved enden skal det tale og ikke lyve. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer sikkert, det skal ikke utebli.
For synet gjelder en fastsatt tid, det haster mot enden og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer, det skal ikke utebli.
For synet gjelder en fast tid; det vitner om enden og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer, det kommer ikke for sent.
For synet venter på en bestemt tid; det vitner om endens komme og lyver ikke. Hvis det drar ut, vær tålmodig! For det vil komme, det skal ikke vente.
For synet gjelder en fastsatt tid, men ved slutten vil det tale og ikke lyve; selv om det drøyer, vent på det; for det skal sannelig komme, det skal ikke forsinke.
For visjonen er ennå ikke kommet til sin tid; men når tiden er inne, skal den tale. Om den drøyer, vent på den; for den vil garantert komme.
For synet venter ennå på den fastsatte tiden, og det taler om enden og lyver ikke; selv om det drøyer, vent på det; for det vil komme, det skal ikke holde seg tilbake.
For synet venter på sin tid, det hastes mot slutten og vil ikke svikte. Om det drøyer, vent på det, for det vil komme, det vil ikke forsinke.
For synet gjelder en bestemt tid, men mot slutten skal det tale og ikke lyve. Selv om det drøyer, vent på det; for det skal sannelig komme, det vil ikke utebli.
For åpenbaringen gjelder fortsatt for et bestemt tidspunkt, men når tiden kommer, skal den tale og ikke lyve; selv om den drøyer, vent på den, for den vil uten tvil komme, den skal ikke nøle.
For synet gjelder en bestemt tid, men mot slutten skal det tale og ikke lyve. Selv om det drøyer, vent på det; for det skal sannelig komme, det vil ikke utebli.
For synet venter på sin tid; det taler om enden og lyver ikke. Om det drøyer, vent på det, for det vil komme, det vil ikke utebli.
For the vision is yet for an appointed time; it speaks of the end and will not prove false. Though it may delay, wait for it, for it will surely come and will not be late.
Thi der er endnu Syn til den bestemte Tid, og det skal udsige, (hvad der hører) til Enden, og ikke lyve; om han tøver, bi efter ham; thi han skal visseligen komme, han skal ikke blive tilbage.
For the vision is yet for an appointed time, but at the end it shall speak, and not lie: though it tarry, wait for it; because it will surely come, it will not tarry.
For synet gjelder en bestemt tid, men ved slutten skal det tale og ikke lyve: selv om det drøyer, vent på det; for det skal visselig komme, det vil ikke bli forsinket.
For the vision is yet for an appointed time, but at the end it shall speak and not lie: though it tarries, wait for it; because it will surely come, it will not delay.
For the vision is yet for an appointed time, but at the end it shall speak, and not lie: though it tarry, wait for it; because it will surely come, it will not tarry.
For synet gjelder en tid som er fastsatt, det haster mot slutten og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det; for det skal visselig komme, det skal ikke utebli.
For synet er fortsatt for en tid, men det taler om slutten og lyver ikke. Om det drøyer, vent på det, for det kommer for sikkert; det kommer ikke for sent.
For synet gjelder ennå for den fastsatte tiden, det haster mot slutten og vil ikke svikte. Om det drøyer, så vent på det; for det vil helt sikkert komme, det vil ikke bli forsinket.
For synet er for den fastsatte tid, det haster mot slutten, og det vil ikke svikte. Selv om det drøyer, vent på det; for det vil helt sikkert komme, det vil ikke forsinkes.
for ye visio is yet farre of for a tyme, but at ye last it shal come to passe, & not fayle. And though he tary, yet wait thou for him, for in very dede he wil come, and not be slacke.
For the vision is yet for an appointed time, but at the last it shal speake, and not lie: though it tarie, waite: for it shall surely come, and shall not stay.
For the vision is yet for an appoynted time, but at the last it shall speake, and not lye: though it tary, wayte: for it shall surely come, and shall not stay.
For the vision [is] yet for an appointed time, but at the end it shall speak, and not lie: though it tarry, wait for it; because it will surely come, it will not tarry.
For the vision is yet for the appointed time, and it hurries toward the end, and won't prove false. Though it takes time, wait for it; because it will surely come. It won't delay.
For yet the vision `is' for a season, And it breatheth for the end, and doth not lie, If it tarry, wait for it, For surely it cometh, it is not late.
For the vision is yet for the appointed time, and it hasteth toward the end, and shall not lie: though it tarry, wait for it; because it will surely come, it will not delay.
For the vision is yet for the appointed time, and it hasteth toward the end, and shall not lie: though it tarry, wait for it; because it will surely come, it will not delay.
For the vision is still for the fixed time, and it is moving quickly to the end, and it will not be false: even if it is slow in coming, go on waiting for it; because it will certainly come, it will not be kept back.
For the vision is yet for the appointed time, and it hurries toward the end, and won't prove false. Though it takes time, wait for it; because it will surely come. It won't delay.
For the message is a witness to what is decreed; it gives reliable testimony about how matters will turn out. Even if the message is not fulfilled right away, wait patiently; for it will certainly come to pass– it will not arrive late.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg vil stå på min vaktpost og stille meg på muren, og jeg vil speide for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal svare på min klage.
2Herren svarte meg og sa: Skriv synet ned, og skriv det tydelig på tavlene, så den som leser det, kan løpe av sted.
24Det skal ikke lenger være falske visjoner og smigrende spådommer i Israels hus.
25For jeg, Herren, skal tale. Hva enn jeg sier, skal skje uten forsinkelse. For av de dager vil jeg tale et ord, og få det utført, sier Herren Gud.
26Herrens ord kom til meg, og sa:
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: 'Synet han ser er for mange dager fremover, og han profeterer om tider langt borte.'
28Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: 'Ingen av mine ord skal bli utsatt lenger. Hva enn jeg sier, skal skje, sier Herren Gud.'
26Synet om kveld og morgen som ble formidlet, er sant. Men du skal forsegle synet, for det gjelder dager langt frem i tid.'
18Men derfor vil Herren vente for å være nådig mot dere, og derfor vil han opphøye seg for å vise barmhjertighet mot dere. For Herren er en Gud av rettferdighet; velsignet er alle som venter på ham.
12Salig er den som venter og når fram til ett tusen tre hundre trettifem dager.
13Men du, gå din vei inntil enden kommer. Du skal hvile, og så skal du stå opp til din lodd ved enden av dagene.
21Herrens ord kom til meg, og sa:
22Menneskesønn, hva er dette ordtaket som dere bruker om Israels land og sier: 'Tiden går, og ingen profeti blir oppfylt'?
25Herren er god mot dem som venter på ham, mot den sjel som søker ham.
26Det er godt at en tar tålmodig og lydig imot Herrens frelse.
18For visselig er det en fremtid, og ditt håp skal ikke bli kuttet av.
17Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil håpe på ham.
12Uoppfylt håp gjør hjertet sykt, men et fulgt ønske er et livets tre.
4Se, den hovmodiges sjel er ikke rett innenfor ham, men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
34Vent på Herren og hold deg på hans vei, så skal han opphøye deg til å arve landet; når de urettferdige blir utryddet, skal du se det.
14Selv om du sier at du ikke ser ham, så er saken for ham; vent på ham.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.
12Herren sa til meg: «Du har sett riktig, for jeg våker over mitt ord for å utføre det.»
5Jeg venter på Herren, min sjel venter, og jeg håper på hans ord.
6Min sjel venter på Herren mer enn vektere venter på morgenen, ja, mer enn vektere venter på morgenen.
4Han skal ikke bli utmattet eller nedbrutt før han har grunnlagt rettferdighet på jorden, og øyene skal vente på hans lov.
7Vær stille for Herren og vent på ham. Bli ikke opprørt over ham som har fremgang i sin vei, over mannen som utfører onde planer.
7For Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene.
15Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!
19Han sa: 'Jeg vil gjøre deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden.'
9Han svarte: Gå bort, Daniel, for ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden.
8Gå nå, skriv dette opp foran dem på en tavle og skriv det i en bok, så det kan være til en fremtidig dag, for alltid, for evig.
14Vent på Herren; vær sterk og la ditt hjerte være frimodig; ja, vent på Herren.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ingen avling er på vinrankene; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen mat; saueflokken er borte fra innhegningen, og det fins ingen storfe i stallen.
15Herrens ord kom til meg:
3De seendes øyne skal ikke være lukkede, og de hørendes ører skal være lydhøre.
11Hele synet har blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Når man gir den til en som kan lese og sier: 'Les dette, vær så snill', svarer han: 'Jeg kan ikke, for den er forseglet.'
8Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg står fram for å dømme. For min rett skal være å samle nasjoner, forene riker, for å utøse min vrede over dem, all min brennende harme. For hele jorden skal fortæres av min nidkjære ild.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal oppfylle det gode løftet jeg har gitt til Israels hus og Judas hus.
6For slik har Herren sagt til meg: 'Gå, still en vaktpost; la ham fortelle hva han ser.'
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: «Tiden er ikke kommet, tiden for at Herrens hus skal bygges.»