Jesaja 15:8
For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage.
For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
Klagerop har omringet Moabs grenser, deres rop høres til Eglaim, og helt til Beer Elim høres klagen.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
For the cry has gone around the borders of Moab. Its wailing reaches Eglaim, and its lamentation goes all the way to Beer Elim.
Thi der gik et Skrig omkring Moabs Landemærke, dens Hylen (varede) indtil Eglaim, og dens Hylen var ved Beer-Elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beer-elim.
For ropet går rundt grensene til Moab; jamringen når til Eglaim, og klagesangen når til Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
For ropet har gått rundt Moabs grense, til Eglaim er gråten nådd, og til Beer-Elim lyder klagen.
For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
The crie went ouer the whole londe of Moab: from Eglaim vnto Beer, was there nothinge but mouanynge.
For the crie went round about the borders of Moab: and the howling thereof vnto Eglaim, and the skriking thereof vnto Beer Elim,
For the crye went ouer the whole lande of Moab, vnto Eglaim and vnto Beer Elim was there nothyng but mournyng.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing of it to Eglaim, and the wailing of it to Beer-elim.
For gone round hath the cry the border of Moab, Unto Eglaim `is' its howling, And to Beer-Elim `is' its howling.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry has gone round the limits of Moab; as far as to Eglaim and Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beer Elim.
Indeed, the cries of distress echo throughout Moabite territory; their wailing can be heard in Eglaim and Beer Elim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En byrde om Moab. På en natt vil byen Ar bli ødelagt, Moab vil bli henlagt øde. På en natt vil byen Kir i Moab bli ødelagt, og legges øde.
2De går opp til tempelet, og til Dibon til de høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba gråter Moab; alle deres hoder er barbert, hvert skjegg er avskåret.
3På sine gater kler de seg i sekkestrie; på sine hustak og på sine torg gråter alle, de stiger ned i gråt.
4Heshbon og Eleale skriker, deres røst høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs væpnede menn, deres sjeler skjelver innenfor dem.
5Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse.
6For Nimrims vann vil bli ørkener, for gresset har tørket opp, det unge gresset er borte, grønt er det ikke lenger.
7Derfor samler de rikdommene de har skaffet, og hva de har samlet, og bærer dem over Arava-elven.
7Derfor skal Moab sørge for Moab, ja, alle skal sørge. For Rosinkakene av Kir-Hareset skal de sukke i stor sorg.
8For Hesjbons marker er visnet, likeså Sibmas vinranker. Herrene over folkeslagene har tråkket ned dens beste grener, som nådde helt til Jaser og strakte seg til ørkenen. Dens skudd bredde seg vidt over og gikk over havet.
9Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranker. Jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For på din sommerfrukt og på din høst har jubelropene falt.
10Glede og jubel er fjernet fra frukthagene. I vingårdene er det ingen sanger, ingen gledeshyl. Ingen tråkker druer i vinpressene, jeg har brakt jubelropet til opphør.
11Derfor synger mine innvoller som en lyre for Moab, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
12Når Moab viser seg, når han sliter ut seg selv på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke vinne frem.
13Dette er ordet som Herren tidligere har talt om Moab.
1Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned.
2Moabs ære er ikke lenger. I Hesjbon har de planlagt ulykke mot henne: Kom, la oss utslette henne som en nasjon. Også du, Madmen, skal dempes. Sverdet vil følge etter deg.
3Det høres rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor knusning.
4Moab er knust; hennes rop høres helt til Soar.
5Gråtende går de opp bakkene til Luhit; på veien ned til Horonaim høres fiendens rop om ødeleggelse.
31Derfor vil jeg klage over Moab og rope over hele Moab, mine klager skal være for mennene i Kir-Heres.
9For Dimons vann er fylt med blod, for jeg vil bringe enda mer til Dimon; en løve til Moabs flyktninger og til dem som blir igjen i landet.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort slutt på vinen fra pressekarrene. Ingen vil trampe druer med jubelrop. Ingen jubelrop skal høres.
34Fra ropene i Hesjbon til Eleale og Jahas har de hevet sine stemmer. Fra Soar til Horonaim som en treårig kvige; for også vannene i Nimrim blir til ørkener.
20Moab er til skamme, for det er knust. Jamre og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har kommet over slettelandet - over Holon, Jahas og Mefa'at,
38På alle Moabs hustak og gater er det klage, for jeg har knust Moab som et ubrukelig kar, sier Herren.
39Hvordan er det knust! Jamre! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Moab er blitt til hån og redsel for alle omkring ham.
40For så sier Herren: Se, som en ørn flyr han fram og sprer sine vinger over Moab.
41Byene er erobret, festningene er tatt. På den dagen skal Moabs krigere være som en kvinne i fødselsveer.
42Moab skal utslettes som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
36Derfor klager mitt hjerte som fløyter for Moab; mitt hjerte klager som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen de har gjort seg av er gått tapt.
15Moab er ødelagt, og byene hennes stormes. De beste unge mennene går ned til slaktingen, sier Kongen, hans navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ulykke nærmer seg raskt, og hans nød kommer meget snart.
17Ha medfølelse med ham, alle som bor omkring ham, og alle som kjenner hans navn. Si: Hvordan er den sterke staven brutt, den praktfulle staven!
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.
15strømmene som går mot byen Ar og strekker seg til Moabs grense.'
2Som en flyktig fugl, skyddes Moabs døtre ved Arnons overganger.
3Lyt til hyrdenes rop, for deres herlighet er ødelagt! Hør løvenes brøl, for Jordanens prakt er lagt øde.
9derfor skal jeg åpne Moabs side, byene der, juvelene i landet, Bet-Hajesimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være sørgesang, og på alle gatene skal de si: 'Ve, ve!' De kaller bonden til klage, og de sørger over dem som kan sørgesang.
9Gi Moab en vinge, fordi hun må flykte. Byene hennes skal bli til en ørken, uten noen som bor der.
2Jeg vil sende ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot. Moab skal omkomme i opprør, med krigsrop og lyden av horn.
24over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, langt og nært.
25Moabs horn blir kuttet av, og hans arm blir brutt, sier Herren.
26Gjør ham beruset, for han har gjort seg stor mot Herren. Moab skal vralte i sitt spy og selv bli til latter.
20Stig opp på Libanon og rop, reis din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære er knust.
45I skyggen av Hesjbon står de som flykter, uten krefter. For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihon, og den har fortært Moabs hjørner og hodene til de bråkete.
46Ve deg, Moab! Kemoshs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt til fange og dine døtre ført bort.
2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.