Jesaja 23:10
Flykt til ditt eget land som Nilen, du Tarsis' datter. Det finnes ikke lenger noen seier.
Flykt til ditt eget land som Nilen, du Tarsis' datter. Det finnes ikke lenger noen seier.
Far gjennom ditt land som en elv, du Tarsis’ datter; det er ikke lenger noen demning.
Dra fritt omkring i landet ditt som Nilen, Tarsis-datter! Det finnes ikke lenger noen bånd.
Dra gjennom ditt land som Nilen, Tarsis-datter; det er ikke lenger noe som holder deg tilbake.
Gå bort fra landet ditt, datter av Tarshish, som om ingenting kan stoppe deg; du er som en sjel uten bånd.
Reis gjennom landet som en elv, Tarshishs datter, for det er ikke lenger noen styrke.
Gå gjennom landet ditt som en elv, O datter av Tarshis; det finnes ikke styrke mer.
Reis deg gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter! Det er ikke lenger noe bånd.
Flakk gjennom ditt land som Nilen, du Tarsis-datter, det er ikke lenger noen bøyle.
Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
Dra gjennom ditt land som en elv, du datter av Tarshish, for din styrke er oppbrukt.
Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
Overstrøm landet ditt som Nilen, du datter av Tarsis, for det er ingen mer havn som binder.
Overflow your land like the Nile, O daughter of Tarshish; there is no longer any harbor restraining you.
Far igjennem dit Land, som en Strøm, du Tharsis Datter! (der er) intet Bælte ydermere.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: there is no more strength.
Gå gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter: det finnes ikke mer styrke.
Flow through your land like a river, O daughter of Tarshish: there is no more restraint.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: there is no more strength.
Gå gjennom ditt land som Nilen, datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
Gå gjennom ditt land som en bekk, datter av Tarsis, det er ikke lenger noe belte.
Gjennomreis ditt land som Nilen, du datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
La landet ditt bearbeides med plog, Tarshish datter; det er ikke lenger noen havn.
Go thorow thy londe (o thou doughter of the see) as men go ouer the water, and there is not a gyrdle more.
Passe through thy lande like a flood to the daughter of Tarshish: there is no more strength.
Get thee out of thy lande like a fludde vnto the daughter of Tharsis, for thou hast no more strength.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: [there is] no more strength.
Pass through your land as the Nile, daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Pass through thy land as a brook, Daughter of Tarshish, there is no more a girdle.
Pass through thy land as the Nile, O daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Pass through thy land as the Nile, O daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Let your land be worked with the plough, O daughter of Tarshish; there is no longer any harbour.
Pass through your land like the Nile, daughter of Tarshish. There is no restraint any more.
Daughter Tarshish, travel back to your land, as one crosses the Nile; there is no longer any marketplace in Tyre.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Herren har rakt ut sin hånd over havet, han har rystet kongeriker. Herren har gitt befaling mot Kanaan, han har bestemt at dens festninger skal bli ødelagt.
12Han sa, «Du skal aldri mer glede deg, du utrettede jomfru, datter av Sidon. Stå opp, gå over til Kittim, selv der skal du ikke finne hvile.»
14Klag høyt, Tarsis' skip, for din festning er ødelagt.
15På den dagen vil Tyros bli glemt i sytti år, som livstiden til en konge. Etter sytti år vil det gå med Tyros som med sangen om skjøgen:
1Klagerop fra skipene fra Tarsis, for Tyros er ødelagt; det er ingen hus tilbake, intet hjem. Fra landet Kittim er dette blitt åpenbart for dem.
2Vær stille, dere som bor på kysten, dere som er handelsmenn fra Sidon, som seilte over havet, de har fylt deg opp.
3Ved store vannmasser, Nilens flod, ble det sådd, og høsten var rikelig. Dette var hennes korn som forsørget mange nasjoner.
4Skam deg, Sidon. For sjøen har sagt, sjøens bolverk, «Jeg har ikke vært fødselshjelper, jeg har ikke født barn. Jeg har ikke oppdratt unge menn, ikke oppfostret jomfruer.»
5Når egypterne hører om Tyros' fall, vil de også lide mentalt som om de var der.
6Kryss over til Tarsis, klag høyt, dere som bor på kysten.
7Er dette den glade byen i eldgamle tider, hvis føtter bar henne langt for å bo andre steder?
8Hvem var det som bestemte dette over Tyros, som skjenket rike gaver? Hennes handelsmenn var prinser, hennes kjøpmenn var de ærede på jorden.
9Det var Herren, hærskarenes Gud, som bestemte dette for å vanære all stolthet og for å forakte alle de ærede på jorden.
25Tarshisj-skipene seilte for deg med varer, og du ble fylt og veldig tungt lastet i hjertet av havet.
26Dine roere førte deg ut på store vann; en østlig vind knuste deg i havets dyp.
27Din rikdom, dine varer, ditt utbytte, dine mannskap, dine førere, de som byttet varene dine, og alle krigerne dine; hele din flokk som er ombord hos deg, vil falle i hjertet av havet på dagen for ditt fall.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
16Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine brokadeklær. I redsel skal de kle seg og sitte på jorden. De skal skjelve og bli forferdet over deg.
17De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
18Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
5Vannet i Nilen skal tørke ut, og elven skal bli øde og tørr.
32Når de klager, vil de synge en sorgsang for deg og si: 'Hvem er som Tyrus, lik henne som ble stille midt i havet?'
33Når dine varer gikk ut på havene, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine varer gjorde du jordenes konger rike.
34Nå har du blitt knust av havet, i de dype vann; dine varer og hele folkemengden din har falt med deg.
35Alle som bor på øyene er forbauset over deg, og deres konger er vettskremte, ansiktene deres viser redsel.
36Handelsfolk blant folkene plystrer hånlig over deg; du har blitt til en frykt og skal aldri finnes igjen.'
7Skjelving grep dem der, smerte som hos en fødende kvinne.
4Men se, Herren skal erobre henne, og han skal slå ned hennes makt i havet, og hun skal fortæres av ild.
11De skal gå gjennom et hav av vanskeligheter, og han (Herren) skal slå bølgene i havet, og alle dype strømmer i Nilen skal tørkes bort. Assyrias stolthet skal bli nedbøyd, og Egyptens septer skal bli tatt bort.
12Tarshisj handlet med deg, på grunn av den rikelige mengde rikdommer; med sølv, jern, tinn og bly byttet de varene dine.
23Dine rep slakkes, de holder ikke mastefoten fast, de brer ikke seilet. Da skal det store byttet deles, selv lamme skal ta rov.
5Sitt i stillhet, gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles dronningen av riker.
21For der skal den herlige Herren være for oss, en plass med brede elver og strømmer, hvor ingen roingsbåt skal gå, og hvor ingen mektig fartøy skal seile.
10Er det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp om til en vei for de gjenløste å gå over?
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
3Og si til Tyrus, som ligger ved inngangen til havet, som handler med mange folkeslag, til mange kystland: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: 'Jeg er fullkommen i skjønnhet.'
4Ditt område er i hjertet av havet; dine byggmestre har fullført din skjønnhet.
2De sender budbringere på sjøen, og i papyrusbåter på vannets overflate. Gå, raske sendebud, til et folk trukket og glatt, til et folkeslag fryktet langt og bredt, et sterkt og undertrykkende folk, hvis land elvene gjennomstrømmer.
10Gå derfor over til Kittims øyer og se, og send til Kedar, og legg nøye merke til, se om det har skjedd noe slikt.
3Derfor sier Herren Gud: 'Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg skal føre mange folkeslag opp imot deg, slik som havet fører opp sine bølger.'
23Til Damaskus. Hamat og Arpad er skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De er skjelvende. Ved havet er det uro, det kan ikke stilles.
12De skal plyndre din rikdom og ta ditt bytte, ødelegge dine murer og rive ned dine vakre hus. Dine steiner, tømmer og jord skal de kaste i vannet.
26Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
43Hennes byer er blitt til en ødemark, en tørr og ørken av jord der ingen bor, og ingen mennesker passerer gjennom den.
9For øyene skal vente på meg, og Tarsis-skipene kommer først for å bringe dine sønner fra det fjerne, deres sølv og gull med dem, for Herrens, din Guds navn, for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
16Så sier Herren, som gjør en vei i havet og en sti i sterke vannmasser,
8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
1En profeti om havets ørken. Som stormer i Negev farer forbi, kommer det fra ørkenen, fra det fryktinngytende landet.
13Du som bor ved store vann, rik på skatter, ditt endeligt er kommet, målet for din grådighet.
11Som vann fordamper fra sjøen, og en elv tørker ut og blir tørr.