Jesaja 36:12
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? [has he] not [sent me] to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And Rabshakeh saith, `Unto thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men -- those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water with you?'
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Har jeg nå dratt opp mot dette sted for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
27Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?
28Så sto overmunnskjenken fram og ropte med høy røst på judeisk: «Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria!
10Kommer jeg opp imot dette landet for å ødelegge det uten Herren? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
11Da sa Eljakim, Shebna og Joah til Rabshake: 'Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke med oss på hebraisk i nærvær av folket som er på murene.'
13Rabshake stod da og ropte høyt på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!'
14Så sier kongen: 'La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem med en stor hær for å møte kong Hiskia, og han stilte seg ved vannledningen fra øvre dam på veien til vaskerens mark.
4Rabshake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten som du har?'
5Du sier at du har råd og styrke til krig, men det er bare tomme ord. Hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
21Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'
22Da kom Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, sammen med Shebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med frynsete klær og rapporterte til ham ordene fra Rabshake.
17Kongen av Assyria sendte kommandanten, overhoffsjefen og overmunnskjenken med en stor hær fra Lakisj til kong Esekias i Jerusalem. De dro opp til Jerusalem og kom dit, og de inntok stilling ved vannledningen fra den øvre dam ved hovedveien til Vaskerens mark.
18De ropte på kongen, men Eljakim, Hilkias sønn, som var hoffsjefen, og skriveren Sjebna, samt Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, gikk ut til dem.
19Overmunnskjenken sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?
20Du sier: De er bare tomme ord, råd og styrke for krig. Men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
36Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: Dere skal ikke svare ham.
37Så kom Eljakim, Hilkias sønn, hoffsjefen, og skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, til Esekias med klærne revet i stykker, og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.
16Hør ikke på Hiskia, for så sier kongen av Assyria: Inngå fred med meg og kom ut til meg. Spis, hver mann av sin egen vindrue og sitt eget fikentre, og drikk hver mann av sitt eget brønnvann.
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Asyrets konges unge menn har spottet meg med.'
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv og hele hans rike var ved Lakisj. De sa til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem:
10'Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere oppholder dere omringet i Jerusalem?'
11Hiskia bedrager dere til å gi dere over til å sulte og tørste. Han sier: 'Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyria.'
12Og som byggkaker skal du spise det. Det skal bakes over menneskeavføring for deres øyne.
13Herren sa: På denne måten skal Israels barn spise sitt brød urent blant folkeslagene, dit jeg vil drive dem.
3De sa til ham: 'Så sier Esekias: Denne dagen er en dag med nød, tukt og vanære, for barna er kommet til fødselskanalen, men det finnes ingen styrke til å føde.'
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsjake, som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og kanskje han vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Derfor, løft opp en bønn for resten som er igjen.
31Ikke hør på Esekias! Så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg. Så skal hver av dere spise frukten av sin egen vinranke og sitt eget fikentre, og drikke vannet fra sin egen cisterne.
32Til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Men lytt ikke til Esekias når han villeder dere ved å si: Herren vil redde oss.
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som kongens unge menn fra Assyria har spottet meg med.
8Da Rabsjake vendte tilbake, fant han at kongen av Assyria kjempet mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.
9Da hørte han si om Tirhaka, kongen av Etiopia, at han hadde ført en hær mot ham. Så sendte han budbringere til Esekias og sa:
10Så skal dere si til Esekias, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
11Du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land, hvordan de har fullstendig ødelagt dem. Og skulle du bli frelst?
15Da sa han til meg: Se, jeg gir deg kuskitt i stedet for menneskeavføring, så du kan bake brødet ditt over det.
16Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev til å spotte Herren Israels Gud og talte imot ham. Han sa: 'Som gudenes av nasjonene i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.'
18De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen.
3De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. Barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rakshake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ham for ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den rest som er igjen.'
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem. Og du skulle bli frelst?
17Herre, bøy ditt øre og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt ham for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt øde alle landene og deres land.
22Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg.
8Da Rakshake vendte tilbake, fant han Assyrias konge i kamp mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde forlatt Lakisj.
5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'
18La ikke Hiskia forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene til nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyria?
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,