Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
And if they ask you, 'Where should we go?' tell them, 'This is what the LORD says: Those destined for death, to death; those for the sword, to the sword; those for famine, to famine; and those for captivity, to captivity.'
Og det skal skee, om de sige til dig: Hvorhen skulle vi gaae ud? da skal du sige til dem: Saa sagde Herren: Den, som (hører) til Døden, til Døden, og den, som (hører) til Sværdet, til Sværdet, og den, som (hører) til Hungeren, til Hungeren, og den, som (hører) til Fængslet, til Fængslet.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
And it shall come to pass, if they say to you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says the LORD; Those for death, to death; and those for the sword, to the sword; and those for the famine, to the famine; and those for the captivity, to the captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
And yf they saye vnto the: Whyther shal we go? The tell the: The LORDE geueth you this answere: Some vnto death, some to the swearde, some to honger, some in to captiuyte.
And if they say vnto thee, Whither shal we depart? Then tell them, Thus saith the Lord, Such as are appointed to death, vnto death: and such as are for the sworde, to the sworde: and such as are for the famine, to the famine: and such as are for the captiuitie, to the captiuitie.
And yf they say vnto thee, whyther shall we go? then tell them, The Lorde geueth you this aunswere: Some vnto death, some to the sworde, some to hunger, some into captiuitie.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as [are] for death, to death; and such as [are] for the sword, to the sword; and such as [are] for the famine, to the famine; and such as [are] for the captivity, to the captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it hath come to pass, when they say to thee, Whither do we go out? that thou hast said unto them, Thus said Jehovah: Those who `are' for death -- to death, And those who are for the sword, to the sword, And those who are for famine, to famine, And those who are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it will be, when they say to you, Where are we to go? then you are to say to them, The Lord has said, Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are to be in need of food, to need of food; and such as are to be taken away prisoners, to be taken away.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? Then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
If they ask you,‘Where should we go?’ tell them the LORD says this:“Those who are destined to die of disease will go to death by disease. Those who are destined to die in war will go to death in war. Those who are destined to die of starvation will go to death by starvation. Those who are destined to go into exile will go into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.
3Så sier Herren: Denne byen skal overgis til kongen av Babylons hær, og han skal innta den.
7Etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fienders hånd, og i hånden til dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd uten nåde, uten skånsel og uten barmhjertighet.
8Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungeren og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve. Hans liv skal bli spart som bytte.
3Døden skal være å foretrekke fremfor livet for alle de gjenlevende som blir igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Han skal komme og slå Egyptens land: de som er bestemt til døden, til døden, de som er bestemt til fangenskap, til fangenskap, og de som er bestemt til sverdet, til sverdet.
15da hør Herrens ord, resten av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere er bestemt på å dra til Egypt og bosette dere der,
16så skal sverdet dere frykter innhente dere der i Egypt, og hungersnøden dere er redde for, skal følge etter dere til Egypt, og der skal dere dø.'
17Alle som er bestemt på å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen av dem skal overleve eller slippe unna den ulykke jeg lar komme over dem.'
4Selv om de blir ført i fangenskap av sine fiender, skal jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for det onde og ikke for det gode.
15Sverdet er utenfor, og pesten og hungersnøden er innenfor. Den som er på marken skal dø ved sverdet, og den som er i byen skal fortæres av hunger og pest.
3Jeg vil bringe fire plager over dem, sier Herren: Sverdet til å drepe, hundene til å slepe bort, fuglene under himmelen og dyrene på marken til å fortære og ødelegge.
1Og Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto framfor meg, ville min sjel ikke være med dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem dra.
22Nå må dere vite for sikkert at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.'
17Derfor sier Herren: Dere hørte ikke på meg og utlyste ikke frihet for hverandre. Så se, jeg utlyser frihet for dere, sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungeren, og jeg vil gjøre dere til en gru for alle riker på jorden.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, sulten og pesten som Herren har talt om mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
15Derfor sier Herren: Om profetene som profeterer i mitt navn og som jeg ikke har sendt, og som hevder at sverd og hunger ikke skal komme over dette landet, skal det være slik: Ved sverd og hunger skal disse profetene gå til grunne.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hunger og sverd. Ingen skal begrave dem – verken dem, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse deres egen ondskap over dem.
18Om jeg går ut på marken, ser jeg de som er drept med sverd. Hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som er syke av sult. Selv profeter og prester har dratt rundt i landet uten å forstå noe.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge gjennom sverd, sult og pest:
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø ved sverdet, sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød.
17så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, og jeg vil gjøre dem lik råtne fiken, som ikke kan spises fordi de er så dårlige.
18Jeg vil forfølge dem med sverdet, hungersnøden og pesten. Jeg vil gjøre dem til en redselsgjerning for alle jordens riker, til forbannelse og undring, til hån og spott blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem bort til.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de spør deg: ‘Hvorfor har Herren talt om oss all denne store ulykken, og hva er våre misgjerninger, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren, vår Gud?’
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ordet Herren har vist meg:
15Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster, sammen, sier Herren.
12En tredjedel av deg skal dø av pest og utsulting i din midte. En annen tredjedel skal falle for sverd rundt deg, og den siste tredjedelen vil jeg spre for alle vinder, og jeg vil trekke sverdet etter dem.
17Derfor sier Herren: "Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ut med målesnor. Du selv skal dø i et urent land, og Israel skal føres bort fra sitt land."
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min harme mot dem.
16Så sier hærskarenes Herre: Tenk etter og kall på klagekvinnene, så de kan komme! Send bud etter de mest erfarne, så de kan komme!
13Da sa jeg: Åh, Herre Gud! Profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke oppleve hunger, men jeg skal gi dere sann fred på dette stedet.
11«Gå, kom til de bortførte, til dine folk, og tal til dem. Si til dem: ‘Så sier Herren Gud’, enten de hører eller avstår.»
4De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller gravlagt, men skal ligge som gjødsel på marken. De skal gå til grunne ved sverd og ved sult, og deres kropper skal bli mat for fuglene på himmelen og dyrene på jorden.
17Eller hvis jeg bringer sverd over det landet og sier: 'La sverdet fare gjennom landet,' og jeg utrydder mennesker og dyr fra det,
14Som et jaget rådyr og som en saueflokk uten noen som samler dem, skal hver mann vende seg til sitt eget folk, og hver flykte til sitt eget land.
15Alle som finnes vil bli gjennomboret, og alle som gripes vil falle ved sverdet.
10Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem inntil de er utryddet fra det landet jeg ga til dem og deres fedre.
25Gå ikke ut på markene og slå deg ikke inn på veiene, for fienden har et sverd; det er fare rundt omkring.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
12Og jeg vil ta bort resten av Juda som satte sitt ansikt for å dra til Egypt for å bo der. De skal alle gå til grunne i Egypt. De skal falle ved sverdet og sult, fra den minste til den største. De skal dø ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, skremsel, forbannelse og hån.
28Og hvis de nekter å ta begeret fra din hånd og drikke, så skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dere skal sannelig drikke!
19Derfor sier Herren: Hvis du vender om, skal jeg føre deg tilbake, og du skal stå foran mitt ansikt. Hvis du skiller det edle fra det uverdige, skal du være som min munn. De skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
4For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en kilde til frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendens sverd mens du ser på, og hele Juda skal jeg gi i babylonskongen Nebukadnesars hånd. Han skal føre dem bort til Babylon, og drepe dem med sverdet.
16Det er gitt for å bli pusset, for å gripe fast med hånden. Det er kvesset og pusset for å bli gitt til slakterens hånd.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
15For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta denne begeret med vin, full av min vrede, fra min hånd og gi det til alle folkeslagene jeg sender deg til.
17Herrens ord kom til meg og sa:
20Men hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babel.
17Jeg vil sende sult og villdyr mot dere, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og blod skal gå over deg, og sverd vil jeg bringe mot deg. Jeg, Herren, har talt.