Og jeg vil ta bort resten av Juda som satte sitt ansikt for å dra til Egypt for å bo der. De skal alle gå til grunne i Egypt. De skal falle ved sverdet og sult, fra den minste til den største. De skal dø ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, skremsel, forbannelse og hån.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.
Jeg skal ta restene av Juda, de som satte sitt ansikt mot å gå til Egypt for å bosette seg der. De skal alle omkomme i Egypt; de skal falle ved sverdet og gjennom hungersnød. Fra den minste til den største, skal de dø ved sverdet og hungersnøden. De skal bli til en forbannelse, forferdelse, hån og vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har satt sitt ansikt til å dra til Egypt for å bli der, og de skal alle fortapes. De skal falle i Egypt, enten ved sverd eller ved sult; fra den minste av dem til den største. De skal bli til en forbannelse og til skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra inn i Egypt for å bo der, og de skal alle bli tilintetgjort, og falle i Egypt; de skal bli rammet av sverd og hungersnød: fra den minste til den største skal de dø, og de skal bli en forbannelse, en forbauselse og et spott.
Jeg vil ta bort levningen av Juda, de som bestemte seg for å dra til Egyptens land for å bo der som fremmede. Alle skal gå til grunne i Egyptens land; de skal falle for sverdet, omkomme av sult, både små og store. De skal dø for sverdet og sulten og bli til ed, forskrekkelse, forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bosette seg, og de skal alle bli ødelagt og falle i Egypt; de skal bli utslettet av sverd og hungersnød – de skal dø, fra den minste til den største, og bli en forbannelse, et under, en vanære og en skamplett.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg skal ta restene av Juda som bestemte seg for å komme til Egypt for å bosette seg der. De skal alle bli utslettet i Egyptens land; de skal falle for sverdet og dø av hungersnød, fra den minste til den største. De skal dø ved sverdet og hungersnøden, og de skal bli til en forbannelse, til skrekk, til hån og til skam.
I will take the remnant of Judah who were determined to go to the land of Egypt to live there, and they will all meet their end in the land of Egypt. They will fall by the sword and perish by famine. From the least to the greatest, they will die by the sword and famine. They will become an object of cursing and astonishment, a curse and a reproach.
Og jeg vil tage det Overblevne af Juda, dem, som satte deres Ansigt til at komme til Ægypti Land, til at være fremmede der, og de skulle alle faae Ende i Ægypti Land, de skulle falde ved Sværdet, faae Ende ved Hungeren, baade Liden og Stor, de skulle døe ved Sværdet og ved Hungeren, og de skulle blive til en Ed, til Forskrækkelse, til Forbandelse og til Forhaanelse.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle bli fortært og falle i Egypt; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden: De skal dø fra den minste til den største, av sverdet og av hungersnøden: og de skal bli til en forbannelse, en forferdelse, og en vanære og hån.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Jeg vil ta dem som er igjen av Juda, de som har satt ansiktet mot å dra til Egypt for å bli der; de skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle, de skal bli fortært av sverd og av hungersnød; de skal dø, fra den minste til den største, av sverd og av hungersnød; de skal bli til skrekk, forferdelse, en forbannelse og en spott.
Jeg vil ta resten av Juda, som har vendt ansiktet for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle fortære i Egypt; de faller for sverd, de fortæres av hunger, fra den minste til den største, de dør ved sverd og hunger, og de blir til forbannelse, forbauselse, spott og hån.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme; i Egypt skal de falle; de skal bli utslettet ved sverd og sult; de skal dø, fra den minste til den største, ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta de siste av Juda, de som satte seg fore å dra inn i Egypt og bli der, og de skal alle omkomme der, av sverd, sult og pest; fra de minste til de største skal de dø, av sverdet og i nød for mat. De skal bli en ed og et under, en forbannelse og en skam.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
As for the remnaunt off Iuda that purposly wente in to Egipte, there to ease them off their mysery: I will take them, and they shall all be destroyed. In ye londe of Egipte shall they perishe, beynge consumed with the swearde and with honger. For from ye leest vnto ye most, they shal perishe with the swearde and with honger. Morouer they shalbe reuyled, abhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Iudah, that haue set their faces to goe into the lande of Egypt there to dwell, and they shall all bee consumed and fall in the lande of Egypt: they shall euen bee consumed by the sworde and by the famine: they shall die from the least vnto the most, by the sworde, and by the famine, and they shall be a detestation and an astonishment and a curse and a reproche.
As for the remnaunt of Iuda that purposely went into Egypt there to dwell, I wyll take them, and they shall all be destroyed, in the lande of Egypt shall they perishe, beyng consumed with the sworde and with hunger: for from the least vnto the most they shall perishe with the sworde and with hunger: Moreouer, they shalbe reuiled, adhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, [and] fall in the land of Egypt; they shall [even] be consumed by the sword [and] by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
and I have taken the remnant of Judah, who have set their faces to enter the land of Egypt to sojourn there, and they have all been consumed in the land of Egypt; they fall by sword, by famine they are consumed, from the least even unto the greatest, by sword and by famine they die, and they have been for an execration, for an astonishment, and for a reviling, and for a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, `and' an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the last of Judah, whose minds are fixed on going into the land of Egypt and stopping there, and they will all come to their end, falling in the land of Egypt by the sword and by being short of food and by disease; death will overtake them, from the least to the greatest, death by the sword and by need of food: they will become an oath and a cause of wonder and a curse and a name of shame.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to live there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will see to it that all the Judean remnant that was determined to go and live in the land of Egypt will be destroyed. Here in the land of Egypt they will fall in battle or perish from starvation. People of every class will die in war or from starvation. They will become an object of horror and ridicule, an example of those who have been cursed and that people use in pronouncing a curse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
15da hør Herrens ord, resten av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere er bestemt på å dra til Egypt og bosette dere der,
16så skal sverdet dere frykter innhente dere der i Egypt, og hungersnøden dere er redde for, skal følge etter dere til Egypt, og der skal dere dø.'
17Alle som er bestemt på å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen av dem skal overleve eller slippe unna den ulykke jeg lar komme over dem.'
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, til skrekk, til en forbannelse og til vanære, og dere skal aldri mer se dette stedet.'
19Herren har talt til dere, resten av Juda: Gå ikke til Egypt! Vær sikre på at jeg i dag har advart dere.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, som jeg straffet Jerusalem, ved sverdet, sulten og pesten.
14Ingen av restene av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de ønsker å vende tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt. Se, jeg sverger ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt av noen av Judas menn i hele Egypt som sier: 'Så sant Herren lever.'
27Se, jeg våker over dem til deres ulykke og ikke til deres velgang. Alle Judas menn som er i Egypt, skal opphøre å eksistere ved sverd og sult til de er borte.
28De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, få i tall. Da skal alle Judas rest som kom til Egypt for å bo der, vite hvis ord skal stå, mine eller deres.
29Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, så dere vet at mine ord vil oppfylles over dere for ondt.
30Så sier Herren: Se, jeg vil overgi farao Hofra, kongen av Egypt, i fiendenes hånd, i dem som søker hans liv, som jeg overga Judas konge Sidkia i Nebukadnesars hånd, Babels konge, hans fiende som søkte hans liv.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg setter mitt ansikt mot dere for ondskap og for å utrydde hele Juda.
17så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, og jeg vil gjøre dem lik råtne fiken, som ikke kan spises fordi de er så dårlige.
18Jeg vil forfølge dem med sverdet, hungersnøden og pesten. Jeg vil gjøre dem til en redselsgjerning for alle jordens riker, til forbannelse og undring, til hån og spott blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem bort til.
11Han skal komme og slå Egyptens land: de som er bestemt til døden, til døden, de som er bestemt til fangenskap, til fangenskap, og de som er bestemt til sverdet, til sverdet.
8Men som de dårlige fikener som ikke kan spises på grunn av sin dårlige kvalitet - ja, så sier HERREN - slik vil jeg gjøre med Sidkia, Judas konge, hans fyrster og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet og de som bor i Egypt.
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til hån, til ordtak, til spottevers og til forbannelse på alle steder hvor jeg fordriver dem.
10Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem inntil de er utryddet fra det landet jeg ga til dem og deres fedre.
7Så nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor ondskap mot dere selv, ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn, fra Juda, slik at dere ikke etterlater noen rest?
8Dere gjør meg rasende med gjerningene deres ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. Dere vil bli til en forbannelse og til skam blant alle folkene på jorden.
1Ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Patros, og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all det onde jeg har ført over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de er ødelagt den dag i dag, og ingen bor i dem.
12Jeg vil felle din mengde med krigeres sverd - de mektigste av folkeslagene alle sammen - og de skal plyndre Egypts stolthet, og hele dens folkemengde skal bli ødelagt.
2Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
10Så sier Herren Gud: Jeg skal utslette Egypts overdådighet ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og hans folk med ham, de mest brutale blant folkene, skal føres for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
17Judalandet skal bli en frykt for Egypten. Hver gang noen nevner det for dem, skal de skjelve av frykt på grunn av den planen som Herren, hærskarenes Gud, har bestemt mot dem.
18til Jerusalem og byene i Juda, til deres konger og ledere, for å gjøre dem til en øde og redselsfull ruin, til spott og forbannelse, slik det er i dag;
12Jeg skal gjøre Egyptens land til en øde ødemark blant øde land, og dens byer skal ligge øde i ført år blant ødelagte byer. Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og spre dem ut gjennom landene.
4De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller gravlagt, men skal ligge som gjødsel på marken. De skal gå til grunne ved sverd og ved sult, og deres kropper skal bli mat for fuglene på himmelen og dyrene på jorden.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hunger og sverd. Ingen skal begrave dem – verken dem, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse deres egen ondskap over dem.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egypt:
14Forkynn i Egypt og kunngjør i Migdol, kunngjør også i Nof og Tahpanhes. Si: Still deg opp og gjør deg klar, for sverdet har fortært rundt deg.
8Jeg vil gjøre denne byen til en forskrekkelse og en bespottelse. Enhver som går forbi den, skal bli forskrekket og plystre over alle dens sår.
22Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
4Et sverd skal komme over Egypt, og frykt skal være i Kush når de drepte faller i Egypt. Folkemengden deres skal føres bort, og grunnvollene deres skal rasere.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø ved sverdet, sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød.
19Forbered deg til eksil, du innbygger, datter av Egypt, for Nof skal bli en ødemark, en ruin uten innbyggere.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min harme mot dem.
22Nå må dere vite for sikkert at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.'
17Slik skal de mangle brød og vann, og de skal være forferdet, den ene med den andre, og de skal råtne bort i deres misgjerninger.
24Deretter talte Jeremia til hele folket og alle kvinnene og sa: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt.
24'Så sier Herren: Jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i den boken som de har lest for Juda konge.
4Selv om de blir ført i fangenskap av sine fiender, skal jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for det onde og ikke for det gode.
16Så sier hærskarenes Herre: Tenk etter og kall på klagekvinnene, så de kan komme! Send bud etter de mest erfarne, så de kan komme!
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.
3Døden skal være å foretrekke fremfor livet for alle de gjenlevende som blir igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fienders hånd, og i hånden til dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd uten nåde, uten skånsel og uten barmhjertighet.