Jeremia 41:4
Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
Det skjedde dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste noe om det.
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
Det hendte den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
På den andre dagen etter Gedaljas død, uten at noen visste om det,
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
On the second day after killing Gedaliah, and before anyone knew about it,
Og det skede paa den anden Dag, efterat han havde dræbt Gedalja, og Ingen vidste det,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Og det skjedde på den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
And it came to pass the second day after he had killed Gedaliah, and no one knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Det skjedde den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Dagen etter at Gedalja var blitt drept, og ingen visste om det,
Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
The nexte daye after that he had slayne Godolias (the matter was yet vnknowne)
Now the second day that he had slaine Gedaliah, and no man knewe it,
The next day after that he had slayne Gedaliah, the matter was yet vnknowen:
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew [it],
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
And it cometh to pass, on the second day of the putting of Gedaliah to death, (and no one hath known,)
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Now on the second day after he had put Gedaliah to death, when no one had knowledge of it,
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
On the day after Gedaliah had been murdered, before anyone even knew about it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens stormenn, sammen med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa. Der spiste de sammen brød i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg med de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og kaldeerne som var der, krigsmennene.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: «Vet du at Ba'alis, kongen av Ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?» Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: «Gjør ikke dette, for du taler løgn om Ismael.»
5kom det menn fra Sikem, Sjilo og Samaria, åtti mann med barberte skjegg, sønderrevne klær og oppskårne kropper, og de hadde med seg matoffer og røkelse til Herrens hus.
6Ismael, sønn av Netanja, kom dem i møte fra Mispa, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
7Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, sønn av Netanja, dem ved hjelp av mennene som var med ham, og kastet dem ned i en brønn.
8Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: «Drep oss ikke, for vi har skjulte skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning.» Så avsto han og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9Brønnen som Ismael kastet alle likene av mennene han hadde drept, sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde laget på grunn av kong Baesja av Israel. Den fylte Ismael, sønn av Netanja, med drepte.
10Ismael tok til fange alle resten av folket som var i Mispa, inkludert kongens døtre og hele folket som var blitt igjen i Mispa, og overgitt av Nebusaradan, øverste mesterkokken, til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.
11Da Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12samlet de alle mennene sine og dro ut for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13Da alle folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, ble de glade.
14Alle folket som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa, snudde om og gikk tilbake til Johanan, sønn av Kareah.
15Ismael, sønn av Netanja, unnslapp med åtte menn fra Johanan og dro til ammonittene.
16Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, tok med seg alle resten av folket som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort til fanger fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam. De hentet mennene, krigsmennene, kvinnene, barna og hoffmennene tilbake fra Gibeon.
22Dem som ble igjen i Judas land, som kong Nebukadnesar av Babylon hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, til å styre over dem.
23Da alle lederne for hærene og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa – nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet Netofatitten, og Jaazanja, sønn av Maakati, med sine menn.
24Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
25Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjema, av kongelig ætt, med ti menn og slo Gedalja i hjel sammen med judeerne og kaldeerne som var med ham i Mispa.
5Men Jeremia sa til ham: «Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til å styre byene i Juda, og bli hos ham blant folket, eller gå hvor du finner det godt og rett.» Øverstkommanderende for livvakten ga ham da forsyninger og en gave og lot ham gå.
6Jeremia gikk da til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa og ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Alle hærførerne som var ute på markene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til å styre landet og satt ham til å ha tilsyn med menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet som ikke var blitt ført bort til Babylon.
8De kom da til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av Maakatitten, de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget en ed til dem og deres menn og sa: «Ikke frykt for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
18De gjorde dette på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, etter at Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
11Alle jødene også, som var i Moab, blant Ammonittenes barn, i Edom og i alle de landene de hadde blitt spredt til, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen av Juda og satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til å styre over dem.
7Så, etter ti dager kom Herrens ord til Jeremía.
27Men dagen etter nymånen, den andre dagen, var også Davids plass tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?
21Det skjedde i det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden på den femte dagen i måneden, at en som hadde flyktet fra Jerusalem, kom til meg og sa: ‘Byen er falt.’
1Etter Sauls død vendte David tilbake fra slaget mot amalekittene. David ble værende i Siklag i to dager.
1Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
6Mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og alle de som Nebusaradan, lederen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
3Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens ledere og hele folket hørte ikke på Herrens røst til å bli i Juda land.
4De falne skal falle i kaldeernes land, de gjennomborede på gatene hennes.
1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
2Menneskesønn, skriv ned denne dagen, akkurat denne dagen, for i dag begynte kongen av Babylon beleiringen av Jerusalem.
1I det fjerde året av Jojakims regjering, sønn av Josias, konge av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren, og sa:
14Og Herrens ord kom til meg og sa:
15Den tid David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne og slått alle mannlige edomitter,
6På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så sterk i byen at det ikke var brød til folket.
26Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen ved Sira, uten at David visste det.
37Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
1Det skjedde i det året, i begynnelsen av kong Sidkias styre over Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at profeten Hanania, sønn av Azzur fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og hele folket, og sa:
3Herren talte til meg igjen, og sa: