Jeremia 38:24
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
Then Zedekiah said to Jeremiah, "Do not let anyone know about these matters, or you may die.
Og Zedekias sagde til Jeremias: Lad Ingen vide disse Ord, saa skal du ikke døe.
Then said Zedekiah unto emiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Derefter sa Sedekia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, så du ikke skal dø.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.
Then sayde Sedechias vnto Ieremy: loke yt no body knowe off these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah vnto Ieremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then sayde Zedekia vnto Ieremie: Loke that no body knowe of these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
And Zedekiah saith unto Jeremiah, `Let no man know of these words, and thou dost not die;
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man have knowledge of these words, and you will not be put to death.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then Zedekiah told Jeremiah,“Do not let anyone know about the conversation we have had. If you do, you will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hvis lederne hører at jeg har talt med deg og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg,'
26skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
27Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til ham ved tredje inngang til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe fra meg.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: Så sant Herren lever, han som gav oss denne sjelen, skal jeg ikke drepe deg eller gi deg i hendene på de mennene som vil ta ditt liv.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke vil gå ut og overgi deg til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild. Du skal ikke slippe unna dem.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har falt over til kaldeerne, for de kan overgi meg til dem og mishandle meg.
20Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg til Herrens røst i det jeg sier til deg. Så skal det gå deg godt, og du skal få leve.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ordet Herren har vist meg:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kongen av Babylons hånd, og han skal brenne den med ild.
3Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli fanget og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se øynene til kongen av Babylon, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal gå til Babylon.
4Likevel hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
5Du skal dø i fred, og som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble kremert, så skal de brenne for deg. Og de skal klage: 'Å, herre!' For det ordet har jeg talt, sier Herren.
6Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
19Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
17Senere sendte kongen Zedekia bud etter Jeremia og spurte ham i hemmelighet i sitt palass: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremia svarte: 'Ja, det er det. Du skal overgis i babylonerkongens hender.'
18Jeremia sa også til kong Zedekia: 'Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket siden du har satt meg i fengsel?'
19'Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet'?'
20'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
3Da sa Jeremias til dem: Så skal dere si til Sidkia:
4Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
5Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
23Alle dine hustruer og dine sønner skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke slippe unna deres hender, men skal bli tatt av kongen i Babylon, og denne byen skal bli brent med ild.
3Kongen av Juda, Sidkia, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den.'
4Kongen av Juda, Sidkia, skal ikke unnslippe fra kaldeernes hender, men skal sikkert bli overgitt i hendene på Babylons konge, og munnen hans skal tale med munn, og øynene hans skal se øynene hans.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han bli inntil jeg hjemsøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha lykke.
24Men Akikams sønn Sjafan beskyttet Jeremias, så han ikke ble overgitt i folkets hender til å bli drept.
1Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.
26Kongen beordret Jerahmeel, kongens sønn, Seraia, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, sekretæren, og profeten Jeremia, men Herren hadde gjemt dem.
27Etter at kongen hadde brent bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet ned fra Jeremias munn, kom Herrens ord til Jeremia:
8Ebed-Melek gikk ut av kongens hus og sa til kongen:
9Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10Kongen befalte Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra, og få Jeremia profeten opp fra borgen før han dør.
21Derfor sier Herren så om mennene i Anatot, som søker ditt liv og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers vil du dø for våre hender.
15Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
3Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
12Jeg talte til Sidkia, kongen av Juda, med alle disse ordene og sa: Legg nakken under åket til kongen av Babylon og tjen ham og hans folk, og dere skal få leve.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, sulten og pesten som Herren har talt om mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
18Så sa de: Kom, la oss lage planer mot Jeremia. For loven skal ikke mangle fra presten, eller råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke legge merke til noen av hans ord.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem.
4Jeremia kunne fritt gå inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
1Det ord som kom til Jeremias fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pashur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
2Verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia hadde talt.
12Ta ham, og se nøye etter ham; gjør ham ikke noe ondt, men gjør med ham som han selv sier.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør dette?