Jeremia 38:4
Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
Derfor sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept; for han demper motet til de gjenværende soldatene i denne byen og hele folkets moral, ved å si slik til dem; for denne mannen ønsker ikke folkets beste, men vil dem skade.
Da sa lederne til kongen: La denne mann bli drept, for han svekker soldatene som er igjen i byen, og også alle folkets hender, ved å tale slik til dem. Han søker ikke folkets velstand, men deres ulykke.
Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
The officials said to the king, "This man must be put to death, because he is discouraging the soldiers who remain in the city and all the people by speaking these words to them. He is not seeking the welfare of this people, but only their harm."
da sagde Fyrsterne til Kongen: Lad dog denne Mand dræbe, thi paa denne Maade gjør han, at Krigsmændenes Hænder, deres, som ere overblevne i denne Stad, og alt Folkets Hænder synke, idet han taler saadanne Ord til dem; thi denne Mand søger ikke dette Folks Fred, men Ulykke.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for han svekker kampmoralen til de gjenværende soldatene og til alt folket ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets skade.
Therefore the princes said to the king, We beg you, let this man be put to death; for he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, by speaking such words to them; for this man does not seek the welfare of this people, but the harm.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker kampånden hos krigerne som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale slike ord til dem; for denne mannen søker ikke folkets beste, men deres skade.
Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø, for med sine ord svekker han hendene til krigerne som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale slik til dem. For denne mannen søker ikke folkets velstand, men dets skade.
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø, for han vekker frykt hos soldatene som ennå er i byen, og hos folket, ved å si slike ting til dem. Denne mannen arbeider ikke for folkets vel, men til deres skade.
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
The sayde the prynces vnto ye kynge: Syr, we besech you let this man be put to death, For thus he discorageth the hodes of the soudyers yt be in this cite, & the hodes of all the people, whe he speaketh soch wordes vnto the. This ma verely laboureth not for peace of ye people, but mischefe.
Therefore the Princes sayd vnto the King, We beseech you, let this man be put to death: for thus hee weakeneth the hands of the men of warre that remaine in this citie, and the hands of all the people, in speaking such wordes vnto them: for this man seeketh not the wealth of this people, but the hurt.
Then saide the princes vnto the kyng, Sir, we beseche you let this man be put to death: for thus he discourageth the handes of the souldiours that be in this citie, and the handes of all the people, when he speaketh such wordes vnto them: This man laboureth not for peace of the people, but mischiefe.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said to the king, Let this man, we pray you, be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt.
And the heads say unto the king, `Let, we pray thee, this man be put to death, because that he is making feeble the hands of the men of war, who are left in this city, and the hands of all the people, by speaking unto them according to these words, for this man is not seeking for the peace of this people, but for its evil.'
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the rulers said to the king, Let this man be put to death, because he is putting fear into the hearts of the men of war who are still in the town, and into the hearts of the people, by saying such things to them: this man is not working for the well-being of the people, but for their damage.
Then the princes said to the king, "Please let this man be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt."
So these officials said to the king,“This man must be put to death. For he is demoralizing the soldiers who are left in the city as well as all the other people there by these things he is saying. This man is not seeking to help these people but is trying to harm them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
11Prestene og profetene sa til høvdingene og hele folket: Denne mannen fortjener dødsdom, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører.
12Jeremias sa til alle høvdingene og folket: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ord dere har hørt.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
25Hvis lederne hører at jeg har talt med deg og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg,'
26skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
27Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
1Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.
3Så sier Herren: Denne byen skal overgis til kongen av Babylons hær, og han skal innta den.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: Så sant Herren lever, han som gav oss denne sjelen, skal jeg ikke drepe deg eller gi deg i hendene på de mennene som vil ta ditt liv.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke vil gå ut og overgi deg til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild. Du skal ikke slippe unna dem.
16Høvdingene og hele folket sa til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke dødsdom, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.
12Jeg talte til Sidkia, kongen av Juda, med alle disse ordene og sa: Legg nakken under åket til kongen av Babylon og tjen ham og hans folk, og dere skal få leve.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, sulten og pesten som Herren har talt om mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
3Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
7Etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fienders hånd, og i hånden til dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd uten nåde, uten skånsel og uten barmhjertighet.
19'Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet'?'
20'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
8Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli lagt øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
21Og jeg vil gi Sidkia, Judas konge, og hans fyrster i deres fienders hånd og i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har trukket seg tilbake fra dere.
4Likevel hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
6Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
9Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
18Så sa de: Kom, la oss lage planer mot Jeremia. For loven skal ikke mangle fra presten, eller råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke legge merke til noen av hans ord.
21Derfor sier Herren så om mennene i Anatot, som søker ditt liv og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers vil du dø for våre hender.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge gjennom sverd, sult og pest:
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungeren og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve. Hans liv skal bli spart som bytte.
2Rådfør deg med Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, kjemper mot oss. Kanskje vil Herren gjøre underfulle gjerninger for oss, slik at han drar bort fra oss.
3Da sa Jeremias til dem: Så skal dere si til Sidkia:
15slik at du kan la en undersøkelse bli gjort i dine forfedres minnebøker. Der vil du finne og se at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har vært oppildnet i den fra eldgammel tid. Av denne grunn ble denne byen ødelagt.
3Kongen av Juda, Sidkia, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den.'
4For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en kilde til frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendens sverd mens du ser på, og hele Juda skal jeg gi i babylonskongen Nebukadnesars hånd. Han skal føre dem bort til Babylon, og drepe dem med sverdet.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
22Se, alle kvinnene som er igjen i kongen av Judas hus skal føres ut til babylonerkongens fyrster, og de skal si: 'Dine venner har lurt og overvunnet deg, dine føtter har sunket ned i gjørme, og de vendte om.'
17Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?
4Så hindret folket i landet Juda-folkets arbeid og forsøkte å skremme dem fra å bygge.
7«Du har også satt profeter til å kunngjøre om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette bli rapportert til kongen. Så kom nå, la oss rådføre oss sammen.»
10Da sa jeg: Å, min Herre, Hellig Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Fred skal være med dere,' men nå har sverdet truffet deres sjel.
24Men Akikams sønn Sjafan beskyttet Jeremias, så han ikke ble overgitt i folkets hender til å bli drept.
22Blant alle de bortførte fra Juda som er i Babel, skal uttrykket bli brukt: 'Måtte Herren gjøre med deg som med Sidkia og Akab, som Babels konge stekte i ild.'
18De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen.
2Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
6Kongen av Babel slaktet sønnene til Sidkia i Ribla, rett foran øynene hans. Også alle ledere i Juda ble drept av kongen av Babel.
3Kongen Zedekia sendte Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud.'
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kongen av Babylons hånd, og han skal brenne den med ild.
17Senere sendte kongen Zedekia bud etter Jeremia og spurte ham i hemmelighet i sitt palass: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremia svarte: 'Ja, det er det. Du skal overgis i babylonerkongens hender.'