Jeremia 43:3
Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, egger deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg imot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, slik at de kan drepe oss eller føre oss bort til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, tilskynder deg mot oss for å gi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss i eksil til Babel.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, Nerias sønn, setter deg opp mot oss, for å overlevere oss til khaldeerne, slik at de kan henrette oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, oppmuntrer deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hender, for å drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon."
Rather, Baruch son of Neriah is inciting you against us to hand us over to the Chaldeans, to be killed or deported to Babylon.
Men Baruch, Nerijas Søn, tilskynder dig imod os, for at give os i de Chaldæers Haand til at dræbe os eller at bortføre os til Babel.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, setter deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss og føre oss i fangenskap til Babylon.
But Baruch the son of Neriah sets you against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
Men Baruk, sønn av Neria, egger deg mot oss for å overgi oss i kaldéernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.
But Baruch the sonne of Nerias prouoketh the agaynst vs, that he might bringe vs in to the captyuyte off the Caldees: that they might slaye vs, and carie vs awaye presoners vnto Babilon.
But Baruch ye sonne of Neriah prouoketh thee against vs, for to deliuer vs into the hand of the Caldeans, that they might slay vs, and cary vs away captiues into Babel.
But Baruch the sonne of Neriah prouoketh thee agaynst vs, that he myght bryng vs into the captiuitie of the Chaldees, that they myght slay vs, and cary vs away prisoners vnto Babylon.
But Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, for to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they might put us to death, and carry us away captives into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
for Baruch son of Neriah is moving thee against us, in order to give us up into the hand of the Chaldeans, to put us to death, and to remove us to Babylon.'
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
but Baruch the son of Neriah setteth thee on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch, the son of Neriah, is moving you against us, to give us up into the hands of the Chaldaeans so that they may put us to death, and take us away prisoners into Babylon.
but Baruch the son of Neriah sets you on against us, to deliver us into the hand of the Chaldeans, that they may put us to death, and carry us away captive to Babylon.
But Baruch son of Neriah is stirring you up against us. He wants to hand us over to the Babylonians so that they will kill us or carry us off into exile in Babylon.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er det ordet Jeremia, profeten, talte til Baruk, Nerijas sønn, da han skrev ned disse ordene i en bok etter Jeremias diktat i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda, og sa:
2Så sier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:
1Da Jeremia hadde fullført alle ordene til folket, alle Herrens ord deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem, alle disse ordene.
2Da sa Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.'
4Jeremia kalte på Baruk, sønn av Neria, og Baruk skrev ned fra Jeremia’s munn alle Herrens ord på en bokrull.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
26Kongen beordret Jerahmeel, kongens sønn, Seraia, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, sekretæren, og profeten Jeremia, men Herren hadde gjemt dem.
27Etter at kongen hadde brent bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet ned fra Jeremias munn, kom Herrens ord til Jeremia:
14Da sendte alle lederne Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusi, til Baruk, og sa: “Ta bokrullen som du leste fra for folket og kom hit.” Baruk, sønn av Neria, tok bokrullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: “Sitt ned og les den for oss.” Så leste Baruk den for dem.
16Da de hørte alle ordene, ble de redde og vendte seg til hverandre og sa til Baruk, “Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.”
17Så spurte de Baruk og sa: “Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene ned fra hans munn?”
18Baruk svarte dem: “Han dikterte alle disse ordene for meg, og jeg skrev dem ned i boken med blekk.”
19Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
6Mennene, kvinnene, barna, kongens døtre og alle de som Nebusaradan, lederen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria.
3Da sa Jeremias til dem: Så skal dere si til Sidkia:
4Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens ledere og hele folket hørte ikke på Herrens røst til å bli i Juda land.
8Baruk, sønn av Neria, gjorde alt det som profeten Jeremia befalte ham; han leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.
1Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvdingen over livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Han hadde hentet ham mens han fortsatt var bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som skulle føres til Babylon.
2Øverstkommanderende for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: «Herren din Gud har forkynt denne ulykken over dette stedet.
13Da han var ved Benjamins port, var øverstkommanderende der, som het Jerija, Sjelemjas sønn, Hananjas sønn; og han grep profeten Jeremia og sa: 'Du vil gå over til kaldéerne!'
14Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
25Jeg vil overgi deg i hånden på dem som står etter ditt liv, i hånden på dem du frykter for, ja i hånden på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og kaldeerne.
11Nebukadnesar, kongen av Babel, befalte Nebuzaradan, høvdingen over livvaktene, angående Jeremia, og sa:
19'Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet'?'
4For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en kilde til frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendens sverd mens du ser på, og hele Juda skal jeg gi i babylonskongen Nebukadnesars hånd. Han skal føre dem bort til Babylon, og drepe dem med sverdet.
3Kongen av Juda, Sidkia, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den.'
13Og jeg befalte Baruk foran dem og sa:
4Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
5Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
1Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
32Så tok Jeremia en ny bokrull og ga den til Baruk, sønn av Neria, sekretæren. Og han skrev ned på den fra Jeremias munn alle ordene i bokrullen som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent opp i ilden. Og det ble også lagt til mange lignende ord.
18Men hvis du ikke vil gå ut og overgi deg til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild. Du skal ikke slippe unna dem.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har falt over til kaldeerne, for de kan overgi meg til dem og mishandle meg.
3På grunn av Herrens vrede over Jerusalem og Juda, kastet Han dem ut fra sitt ansikt, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
13Så sendte Nebuzaradan, høvdingen over livvaktene, Nebushasban, den øverste hoffmannen, Nergal-Sharezer, høvdingen blant åndemanerne, og alle de øvrige lederne til kongen av Babel.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om Akab, sønn av Kolaja, og om Sidkia, sønn av Maaseia, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg gir dem i Nebukadnesar, kongen av Babels, hånd, og han skal slå dem i hjel foran øynene på dere.
22Blant alle de bortførte fra Juda som er i Babel, skal uttrykket bli brukt: 'Måtte Herren gjøre med deg som med Sidkia og Akab, som Babels konge stekte i ild.'
59Ordet som profeten Jeremia befalte Seraja, Nerias sønn, Mahsejas sønn, da han med Sidkia, Judas konge, dro til Babel i det fjerde året av hans regjering. Seraja var leirens høvding.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
17Senere sendte kongen Zedekia bud etter Jeremia og spurte ham i hemmelighet i sitt palass: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremia svarte: 'Ja, det er det. Du skal overgis i babylonerkongens hender.'
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hanania: Hør, Hanania! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på en løgn.
18Så sa de: Kom, la oss lage planer mot Jeremia. For loven skal ikke mangle fra presten, eller råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke legge merke til noen av hans ord.
3Brevet ble sendt med Elasa, sønn av Sjafan, og Gemarja, sønn av Hilkia. Dem sendte Sidkia, kongen av Juda, til Babel, til kong Nebukadnesar av Babel, og det lød slik:
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å unngå kaldeernes og arameernes hær. Så bosatte vi oss i Jerusalem.
27Hvorfor har du da ikke refset Jeremia fra Anatot, som profeterer for dere?
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle de riker under hans makt, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene rundt, og sa:
23De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kongen Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet hans lik på gravene til vanlige mennesker.
24Men Akikams sønn Sjafan beskyttet Jeremias, så han ikke ble overgitt i folkets hender til å bli drept.
15Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»