Jeremia 43:2
Da sa Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.'
Da sa Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.'
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å slå dere ned der.
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»
sa Asarja, sønn av Hoshaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn! Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der som innflyttere.»
Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, sammen med alle de andre mennene, svarte Jeremia: 'Det du sier er usant! Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si at vi ikke skal dra til Egypt for å bosette oss der.'
da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da talte Azariah, sønnen til Hoshaiah, Johanan, sønnen til Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremias: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke ned til Egypt for å oppholde deg der.
sa Asarja, sønn av Hosaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de hovmodige mennene til Jeremias: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra ned til Egypt for å bo der som fremmede.
sa Asarja, sønn av Hoseaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overlegne mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Da talte Azaria, Hoshaiahs sønn, og Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle de hovmodige, og sa til Jeremia: Du taler usant; Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å oppholde deg der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
sa Azarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: "Du lyver! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and all the arrogant men said to Jeremiah, 'You are lying! The LORD our God did not send you to say, ‘Do not go to Egypt to settle there.’
da sagde Asaria, Hosajas Søn, og Johanan, Kareachs Søn, og alle de hovmodige Mænd til Jeremias: Du taler Løgn, Herren vor Gud sendte dig ikke for at sige: I skulle ikke komme til Ægypten til at være fremmede der.
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto emiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
Da talte Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremiah og sa: Du taler falskt; HERREN vår Gud har ikke sendt deg til å si: Dra ikke til Egypt for å bo der.
Then Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men spoke, saying to Jeremiah, You speak falsely: the LORD our God has not sent you to say, Do not go into Egypt to live there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
da talte Asarja, sønn av Hoseja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia og sa: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke inn i Egypt for å bo der;
da talte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremia og sa: Du taler usant: Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der;
Så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: Du har sagt det som er falskt. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.
Asarias the sonne of Osias, & Iohana ye sonne of Carea, with all the proude personnes, sayde vnto Ieremy: Thou lyest, the LORDE oure God hath not sent ye to speake vnto vs, that we shulde not go in to Egipte, and dwell there:
Then spake Azariah the sonne of Hoshaiah, and Iohanan the sonne of Kareah, and all the proude men, saying vnto Ieremiah, Thou speakest falsely: the Lorde our God hath not sent thee to say, Goe not into Egypt to dwell there,
Azariah the sonne of Osaiah, and Iohanan the sonne of Careah, with all the stubburne persons, sayd vnto Ieremie, Thou lyest, the Lorde our God hath not sent thee to speake vnto vs, that we shoulde not go into Egypt, and dwell there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to sojourn there;
that Azariah son of Hoshaiah, and Johanan son of Kareah, and all the proud men, speak unto Jeremiah, saying, `Falsehood thou art speaking; Jehovah our God hath not sent thee to say, Do not enter Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
Then Azariah, the son of Hoshaiah, and Johanan, the son of Kareah, and all the men of pride, said to Jeremiah, You have said what is false: the Lord our God has not sent you to say, You are not to go into the land of Egypt and make your living-place there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to live there;
Then Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and other arrogant men said to Jeremiah,“You are telling a lie! The LORD our God did not send you to tell us,‘You must not go to Egypt and settle there.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Jeremia hadde fullført alle ordene til folket, alle Herrens ord deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem, alle disse ordene.
3Men Baruk, sønn av Neria, hisser deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller ta oss i fangenskap til Babylon.
4Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens ledere og hele folket hørte ikke på Herrens røst til å bli i Juda land.
13Da han var ved Benjamins port, var øverstkommanderende der, som het Jerija, Sjelemjas sønn, Hananjas sønn; og han grep profeten Jeremia og sa: 'Du vil gå over til kaldéerne!'
14Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
15da hør Herrens ord, resten av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere er bestemt på å dra til Egypt og bosette dere der,
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, til skrekk, til en forbannelse og til vanære, og dere skal aldri mer se dette stedet.'
19Herren har talt til dere, resten av Juda: Gå ikke til Egypt! Vær sikre på at jeg i dag har advart dere.
20Dere har selv forført dere, for dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren, vår Gud, og alt det Herren, vår Gud, sier, så vil vi gjøre det.'
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hanania: Hør, Hanania! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på en løgn.
14Ingen av restene av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de ønsker å vende tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
15Deretter svarte alle mennene som visste at deres hustruer brente røkelse til andre guder, sammen med alle kvinnene som stod der, en stor forsamling - hele folket som bodde i Patros i Egypt - og sa til Jeremia:
16Ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre.
1Ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Patros, og sa:
7De dro til Egyptens land fordi de ikke adlød Herrens røst. Og de kom til Tahpanhes.
8Herrens ord kom til Jeremia i Tahpanhes og lød:
19'Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet'?'
5De sa til Jeremía: 'Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss hvis vi ikke gjør alt det Herren, din Gud, sender deg til å si til oss.'
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: «Gjør ikke dette, for du taler løgn om Ismael.»
21Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
22Kongen Jojakim sendte menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og andre med ham til Egypt.
5Da faraos hær dro opp fra Egypt, hørte kaldéerne som beleiret Jerusalem nyheten, og de trakk seg tilbake fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og det lød så:
7'Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere for å rådspørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
2Verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia hadde talt.
3Kongen Zedekia sendte Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud.'
12Jeremias sa til alle høvdingene og folket: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ord dere har hørt.
2De drar ned til Egypt uten å rådspørre meg, de søker tilflukt i Faraos beskyttelse og søker ly under Egypts skygge.
1Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
1Alle hærførerne, Johanán, sønn av Karéach, Jezanjá, sønn av Hošajá, og hele folket, fra den minste til den største, gikk da til profeten Jeremía.
27Hvorfor har du da ikke refset Jeremia fra Anatot, som profeterer for dere?
8Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli lagt øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
5Da svarte profeten Jeremia profeten Hanania i nærvær av prestene og hele folket som stod i Herrens hus,
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ordet Herren har vist meg:
3Da sa Jeremias til dem: Så skal dere si til Sidkia:
24Deretter talte Jeremia til hele folket og alle kvinnene og sa: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt.
2Øverstkommanderende for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: «Herren din Gud har forkynt denne ulykken over dette stedet.
12Da kom Herrens ord til Jeremia, slik:
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egypt:
30Da kom Herrens ord til Jeremia:
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn for at jeg skal drive dere ut og dere skal gå til grunne, dere og de profetene som profeterer for dere.
16Til prestene og hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart føres tilbake fra Babylon. De profeterer løgn for dere.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
27Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
16Gå og si til Ebed-Melek, en etiopier: ‘Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal la mine ord komme over denne byen til ulykke, ikke til lykke. De skal oppfylles foran dine øyne på den dagen.
2Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem og sa:
9Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønner for ham:'