Jeremia 38:8
Ebed-Melek gikk ut av kongens hus og sa til kongen:
Ebed-Melek gikk ut av kongens hus og sa til kongen:
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebed-Melek gikk inn til kongen og talte til ham.
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og snakket med kongen og sa:
Evdemelek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebedmelech gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
Ebed-Melech went out of the palace and said to the king,
da gik Ebed-Melech ud af Kongens Huus, og han talede med Kongen og sagde:
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen, idet han sa:
Ebedmelech went out of the king's house and spoke to the king, saying,
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og snakket med kongen og sa:
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens palass og sa til kongen,
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
he went out off the kynges house, and spake to the kynge (which the sat vnder the porte off Ben Iamin) these wordes:
And Ebed-melech went out of the Kings house, and spake to the King, saying,
He went out of the kynges house, and spake to the king, which then sate vnder the port of Beniamin, these wordes.
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spoke to the king, saying,
and Ebed-Melech goeth forth from the king's house, and speaketh unto the king, saying,
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
And Ebed-melech went out from the king's house and said to the king,
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spoke to the king, saying,
Ebed Melech departed the palace and went to speak to the king. He said to him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10Kongen befalte Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra, og få Jeremia profeten opp fra borgen før han dør.
11Ebed-Melek tok med seg mennene og gikk til kongens hus på lagerrommet og tok gamle filler og brukte klær og lot dem ned til Jeremia i borgen med tau.
12Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremia: Ta på deg disse gamle fillene og de brukte klærne under armhulene, under tauene. Jeremia gjorde slik.
13Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp fra borgen. Jeremia ble værende i vaktgården.
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til ham ved tredje inngang til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe fra meg.
15Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
5Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
6Så tok de Jeremia og kastet ham i borgen til Malkia, kongens sønn, som var i vaktgården. De lot Jeremia gli ned med tau. I borgen var det ingen vann, men bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
7Men Ebed-Melek, en etioper og en av kongens tjenestemenn, hørte at de hadde satt Jeremia i borgen. Kongen satt da i Benjaminporten.
14De sendte bud og hentet Jeremia fra forgården i fengslet og overga ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, for å føre ham hjem. Så ble han boende blant folket.
15Ordet fra Herren kom til Jeremia mens han var innestengt i fengselsgården, og det lød slik:
16Gå og si til Ebed-Melek, en etiopier: ‘Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal la mine ord komme over denne byen til ulykke, ikke til lykke. De skal oppfylles foran dine øyne på den dagen.
16Jeremia ble satt i en celle og underjordiske rom og ble der en lang tid.
17Senere sendte kongen Zedekia bud etter Jeremia og spurte ham i hemmelighet i sitt palass: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremia svarte: 'Ja, det er det. Du skal overgis i babylonerkongens hender.'
18Jeremia sa også til kong Zedekia: 'Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket siden du har satt meg i fengsel?'
19'Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet'?'
20'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
21Kongen Zedekia ga da ordre om å sette Jeremia under vakthold i hoffets vaktgård, og at han skulle få en brødkake daglig fra bakerens gate inntil all brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia i hoffets vaktgård.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
25Hvis lederne hører at jeg har talt med deg og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg,'
26skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
27Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
1Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
3Kongen Zedekia sendte Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud.'
4Jeremia kunne fritt gå inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5Da faraos hær dro opp fra Egypt, hørte kaldéerne som beleiret Jerusalem nyheten, og de trakk seg tilbake fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og det lød så:
11Nebukadnesar, kongen av Babel, befalte Nebuzaradan, høvdingen over livvaktene, angående Jeremia, og sa:
1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ordet der:
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ordet Herren har vist meg:
3Da sa Jeremias til dem: Så skal dere si til Sidkia:
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke vil gå ut og overgi deg til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild. Du skal ikke slippe unna dem.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har falt over til kaldeerne, for de kan overgi meg til dem og mishandle meg.
20De gikk så inn til kongen på gårdsplassen, men de hadde lagt bokrullen til side i sekretær Elisjamaa’s rom, og de fortalte alle ordene til kongen.
21Kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra sekretær Elisjamaa’s rom. Jehudi leste den for kongen og for alle lederne som sto ved siden av kongen.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem.
6Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
1Det ord som kom til Jeremias fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pashur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
22Kongen Jojakim sendte menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og andre med ham til Egypt.
8Så talte Herren til meg igjen:
6Og Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
5Men Jeremia sa til ham: «Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til å styre byene i Juda, og bli hos ham blant folket, eller gå hvor du finner det godt og rett.» Øverstkommanderende for livvakten ga ham da forsyninger og en gave og lot ham gå.
8Baruk, sønn av Neria, gjorde alt det som profeten Jeremia befalte ham; han leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.
12Da kom Herrens ord til Jeremia, slik:
1Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvdingen over livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Han hadde hentet ham mens han fortsatt var bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som skulle føres til Babylon.
27Etter at kongen hadde brent bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet ned fra Jeremias munn, kom Herrens ord til Jeremia:
1Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren:
8Herrens ord kom til Jeremia i Tahpanhes og lød: