Jobs bok 32:1

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

De tre mennene sluttet å svare Job, fordi han anså seg selv som rettferdig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:7 : 7 Du vet at jeg ikke er skyldig, men det er ingen som kan redde meg fra din hånd.
  • Job 33:9 : 9 Jeg er ren, uten synd; jeg er uskyldig, og ingen skyld finnes hos meg.
  • Job 6:29 : 29 Vend om, la det ikke være urettferdig. Vend om igjen, min rettferdighet er fortsatt i dette.
  • Job 10:2 : 2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; la meg vite hvorfor du strider mot meg.
  • Job 13:15 : 15 Se, om Han dreper meg, har jeg intet håp; men likevel vil jeg forsvare min vei overfor Ham.
  • Job 23:7 : 7 Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg skulle for alltid bli frikjent av min dommer.
  • Job 27:4-6 : 4 mine lepper skal ikke tale urett, og min tunge skal ikke uttale svik. 5 Langt fra meg å erklære dere rettferdige; til jeg dør, vil jeg ikke gi slipp på min uskyld. 6 Jeg holder fast ved min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte skal ikke håne meg så lenge jeg lever.
  • Job 29:11-17 : 11 For når øret hørte meg, priste det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg. 12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den foreldreløse som ingen hjelper hadde. 13 Den døendes velsignelse kom over meg, og jeg gjorde enkers hjerter jublende. 14 Jeg kledte meg i rettferdighet, og det dekket meg; min rettferdighet var som en kappe og et hodeplagg. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og den ukjente sak gransket jeg. 17 Jeg knuste tenner på den urettferdige og tok byttet fra hans kjever.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg har gjort en pakt med mine øyne: Hvorfor da skulle jeg se på en jomfru? 2 Hva er Guds belønning ovenfra, og hvilken arv kommer fra den Allmektige fra det høye? 3 Er det ikke ulykke for den urettferdige og undergang for dem som gjør urett? 4 Ser ikke han mine veier, og teller ikke han alle mine skritt? 5 Har jeg gått i falskhet, og hastet min fot til svik? 6 La Gud veie meg i rettferdighetens vekt, så skal han kjenne min uskyldighet. 7 Dersom mine skritt har veket av veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, eller hvis noe urenhet har klistret seg til mine hender, 8 da la meg så, men en annen ete det, og la mine avkom bli utryddet. 9 Hvis mitt hjerte ble forført av en kvinne, eller jeg lurte ved min venns dør, 10 la min kone male for en annen, og la andre bøye seg over henne. 11 For det ville være en skammelig handling, et straffbart lovbrudd, 12 en ild som fortærer til undergang og ville utrydde alt mitt utbytte. 13 Dersom jeg har foraktet mine tjeneres rettigheter, eller min tjenestepikes ved deres tvist med meg, 14 hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg, og når han etterspør, hva skal jeg svare ham? 15 Har ikke han som skapte meg i mors liv, også skapt dem, har ikke den samme formet oss i mors liv? 16 Har jeg hindret de fattige i deres ønsker, eller latt enkenes øyne trette? 17 Har jeg spist min brød alene, uten å dele med den foreldreløse? 18 Fra min ungdom har han vokst opp med meg som en far, og fra min mors liv har jeg veiledet enken. 19 Hvis jeg har sett noen gå uten klær, eller de fattige uten dekke, 20 hvis ikke deres loiner velsignet meg, og de varmet seg med ulla fra mine sauer, 21 dersom jeg har løftet min hånd mot den foreldreløse, fordi jeg så min hjelp i porten, 22 la da min skulder falle fra skulderbladet, og min arm bli brutt av sin ledd. 23 For jeg fryktet Gud, ulykker fra Gud vil jeg ikke være i stand til å motstå. 24 Hvis jeg har satt mitt håp til gull, eller sagt til det rene gull, 'Du er min trygghet,' 25 hvis jeg gledet meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde vunnet mye, 26 hvis jeg har sett solen skinne i sin prakt, eller månen bevege seg strålende, 27 og mitt hjerte hemmelig ble fristet, og min hånd kyssede min munn, 28 også det ville være en straffbar synd, for jeg ville da ha fornektet Gud ovenfra. 29 Hvis jeg gledet meg over mine fienders fall, jublet fordi ulykken rammet ham, 30 jeg lot aldri min munn synde ved å be om forbannelse over hans sjel, 31 hvis folk i min krets ikke sa, 'Hvem har ikke blitt mett på hans kjøtt?' 32 De fremmede overnattet ikke ute, jeg åpnet min dør for de reisende. 33 Har jeg som andre dekket over mine misgjerninger, skjult min synd i mitt hjerte, 34 fordi jeg fryktet den store mengden, og menneskers forakt skremte meg, så jeg tiet stille og ikke gikk ut? 35 Å, om noen ville høre meg! Her er mitt tegn, la den Allmektige svare meg! La anklagers bok være skrevet. 36 Sannelig, jeg ville bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg. 37 Jeg ville redegjøre for hvert skritt jeg har gjort, og som en fyrste ville jeg nærme meg ham. 38 Hvis min jord roper over meg, og dens furer gråter sammen, 39 dersom jeg har spist dens grøde uten betaling, og tatt livet av dens eiere, 40 la det vokse torner i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg. Slik ender Jobs ord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    2Men Elihu, sønn av Barakel, busitten fra Ram's slekt, ble sint på Job. Han var sint fordi Job anså seg selv som mer rettferdig enn Gud.

    3Han var også sint på Jobs tre venner fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job.

    4Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn ham.

    5Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.

    6Elihu, sønn av Barakel, busitten, begynte å tale og sa: 'Jeg er ung i alder, og dere er eldre. Derfor var jeg redd for å fortelle dere hva jeg mener.'

  • 75%

    1Da svarte Herren Job og sa:

    2Vil den som går i rette med Den Allmektige føre til rette? La den som anklager Gud, svare!

    3Da svarte Job Herren og sa:

  • 5For Job sier: 'Jeg er rettferdig, men Gud har tatt bort min rett.'

  • 73%

    6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

    7Og det skjedde at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job har gjort.

    8Ta nå syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere ham, så jeg ikke gjør noe vondt mot dere fordi dere ikke har talt sant om meg som min tjener Job har gjort.

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • Job 9:1-3
    3 vers
    72%

    1Da svarte Job og sa:

    2Ja visst, jeg vet at det er slik. Hvordan kan et menneske være rettferdig overfor Gud?

    3Hvis noen ønsker å føre sak mot Ham, kan de ikke svare Ham én gang av tusen.

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 72%

    1Deretter svarte Elihu og sa:

    2Mener du at dette er rettferdig? Sa du: 'Min rettferdighet er større enn Guds?'

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 1Da svarte Job Herren og sa:

  • 1Job svarte og sa:

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 70%

    31Gjør oppmerksom, Job, lytt til meg; vær stille, så skal jeg tale.

    32Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.

  • 70%

    35'Job taler uten kunnskap, og hans ord mangler visdom.'

    36Måtte Job prøves til det ytterste, fordi han svarer som onde menn.

  • 2Job tok til orde og sa:

  • 1Elihu svarte og sa:

  • 69%

    12Se, i dette har du ingen rett! Jeg vil svare deg: Gud er større enn mennesket.

    13Hvorfor anklager du ham for at han ikke gir noen forklaring på sine ord?

  • 22I alt dette syndet ikke Job, og han lastet ikke Gud.

  • 69%

    12Jeg har gitt oppmerksomhet til dere, men se, ingen av dere har motsagt Job eller svart på hans ord.

    13Pass på at dere ikke sier: 'Vi har funnet visdom. Gud vil felle ham, ikke mennesket.'

    14Han har ikke rettet ord mot meg, og jeg vil ikke svare ham med deres argumenter.

  • 1Job fortsatte å fremsi sin lignelse og sa:

  • 32For Han er ikke et menneske som jeg, at jeg skulle svare Ham, at vi skulle gå til retten sammen.

  • 15Selv om jeg var rettferdig, kunne jeg ikke svare; jeg må be min dommer om nåde.

  • 1Job fortsatte med å tale i lignelser og sa:

  • 1Da svarte Elifas fra Teman og sa:

  • 3Er det ikke en ende på vindige ord? Eller hva driver deg til å svare?

  • 16derfor åpner Job sin munn med tomt snakk og øker sine ord uten kunnskap.

  • 3Er Den Allmektige til behag hvis du er rettferdig, eller om det er noen gevinst hvis du gjør dine veier fullkomne?

  • 2Skal en mengde ord forbli ubesvart, og skal en pratmaker bli rettferdiggjort?

  • 1Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:

  • 1Da svarte Elifas fra Teman og sa:

  • 12Da roper de, men han svarer ikke, på grunn av de ondes stolthet.

  • 25Derfor belønnet Herren meg etter min rettferdighet, etter min renhet foran hans øyne.