Jobs bok 42:6
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.
Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
Derfor tar jeg tilbake mine ord og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor angrer jeg, og omvender meg i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Therefore, I despise myself and repent in dust and ashes.
Derfor foragter jeg (mig nu selv) og angrer det i Støv og Aske.
Wherefore I abhor myself, and repent in dust and ashes.
Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Therefore I abhor myself, and repent in dust and ashes.
Wherefore I abhor myself, and repent in dust and ashes.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske."
Derfor forakter jeg det og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor tar jeg tilbake mine ord, og angrer i støv og aske.
Wherfore I geue myne owne self ye blame, and take repentaunce in the dust and asshes.
Therefore I abhorre my selfe, and repent in dust and ashes.
Wherefore I geue myne owne selfe the blame, and take repentaunce in the dust and asshes.
Wherefore I abhor [myself], and repent in dust and ashes.
Therefore I abhor myself, And repent in dust and ashes."
Therefore do I loathe `it', And I have repented on dust and ashes.
Wherefore I abhor `myself', And repent in dust and ashes.
Wherefore I abhor [myself], And repent in dust and ashes.
For this cause I give witness that what I said is false, and in sorrow I take my seat in the dust.
Therefore I abhor myself, and repent in dust and ashes."
Therefore I despise myself, and I repent in dust and ashes!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han har kastet meg inn i leiren, jeg er blitt lik støv og aske.
15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.
16Mitt ansikt er glødende av gråt, og på mine øyelokk hviler dødens skygge,
5Jeg hadde hørt om deg med ørene, men nå har mitt øye sett deg.
3Da svarte Job Herren og sa:
4Se, jeg er uverdig, hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
30Selv om jeg vasket meg i snøvann og renset mine hender i renhet,
31ville Du kaste meg i grøften, så selv mine klær ville avsky meg.
7Og det skjedde at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job har gjort.
8Ta nå syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere ham, så jeg ikke gjør noe vondt mot dere fordi dere ikke har talt sant om meg som min tjener Job har gjort.
20Da reiste Job seg, sønderrev kappen sin og klippet håret sitt. Så falt han til jorden og tilba.
21Han sa: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.»
27Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'
1Da svarte Job og sa:
2Bare om min lidelse kunne veies, og min ulykke legges på vektskålen sammen.
1Da svarte Job Herren og sa:
8Job tok et potteskår for å skrape seg med, mens han satt i asken.
20Har jeg syndet, hva kan jeg gjøre for deg, du menneskevokter? Hvorfor har du satt meg som mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?
21Og hvorfor tilgir du ikke min synd og lar mine misgjerninger passere? For nå skal jeg ligge i støvet; du vil søke meg, men jeg er ikke mer.
18For jeg er på randen, og min smerte er alltid foran meg.
4Om jeg virkelig har feilet, blir min feil hos meg selv.
5Om dere faktisk vil gjøre dere store mot meg og bebreide meg min vanære,
31For har noen sagt til Gud: 'Jeg har båret straff; jeg vil ikke gjøre ondt lenger.'
32Hvis jeg ikke ser det, så lær du meg; hvis jeg har gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.
1Da svarte Job og sa:
2Ja visst, jeg vet at det er slik. Hvordan kan et menneske være rettferdig overfor Gud?
6De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme.
9At Gud ville være villig til å knuse meg, slippe hånden løs og kutte meg av.
10Da ville jeg fortsatt ha trøst, jeg vil juble av smerte som ikke sparte meg, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
9Hele dagen håner mine fiender meg; de som spotter meg, bruker mitt navn som en forbannelse.
1Da svarte Job og sa:
2Selv i dag er min sorg bitter; min hånd er tung på grunn av min sukk.
19Etter å ha vendt om, følte jeg anger, og etter å ha blitt vist, slo jeg min lår i skam. Jeg var skamfull og ydmyket, for jeg bar ungdommens skyld.
27Ham skal jeg se på min side, og mine øyne skal se ham, ikke en annen. Mitt indre fortæres i meg.
1Job svarte og sa:
10For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og hånen fra dem som håner deg har falt på meg.
2Job tok til orde og sa:
29La ham sette sin munn i støvet - kanskje er det fortsatt håp.
5For Job sier: 'Jeg er rettferdig, men Gud har tatt bort min rett.'
6Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
31Da skal dere huske deres onde veier og deres dårlige gjerninger, og dere skal føle avsky over deres misgjerninger og deres avskyelige handlinger.
4Vask meg grundig fra min ondskap, og rens meg fra min synd.
5Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
1Da tok Job til orde og sa:
21Jeg er uskyldig, jeg kjenner ikke meg selv; jeg forakter mitt liv.
28da frykter jeg for alle mine plager, fordi jeg vet at Du ikke vil frikjenne meg.
6Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han sørget i sitt hjerte.
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å argumentere med Gud.
1Jeg er mannen som har sett lidelse ved Herrens sinne.