Jesaja 6:5
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper og bor blant et folk med urene lepper; og mine øyne har sett Kongen, Herren over hærskarene.
Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med uren lepper, og jeg bor midt i et folk med uren lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, fordi jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Then I said, "Woe to me! For I am ruined because I am a man of unclean lips, and I dwell among a people of unclean lips, and my eyes have seen the King, the LORD of Hosts."
Da sagde jeg: Vee mig! thi jeg maa (visseligen) udryddes, thi jeg haver urene Læber og boer midt iblandt et Folk, som haver urene Læber; thi mine Øine have seet Kongen, den Herre Zebaoth.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Then I said, Woe is me, for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
Da sa jeg: «Ve meg, for jeg er fortapt! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.»
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
Then I sayde: O wo is me. For I was astonished: that I (which am a man of vnclene lippes, and dwell amonge people yt hath vnclene lippes also:) Shulde se ye Kynge and LORDE of hoostes with myne eyes.
Then I sayd, Wo is me: for I am vndone, because I am a man of polluted lips, & I dwell in the middes of a people of polluted lips: for mine eyes haue seene the King and Lord of hostes.
Then sayd I, Wo is me, for I am lost, in as much as I am a man of vncleane lippes, and dwell among people that hath vncleane lippes also: for mine eyes haue seene the kyng the Lorde of hoastes.
¶ Then said I, Woe [is] me! for I am undone; because I [am] a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Hosts!"
And I say, `Wo to me, for I have been silent, For a man -- unclean of lips `am' I, And in midst of a people unclean of lips I am dwelling, Because the King, Jehovah of Hosts, have my eyes seen.'
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then I said, The curse is on me, and my fate is destruction; for I am a man of unclean lips, living among a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the Lord of armies.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Armies!"
I said,“Woe to me! I am destroyed, for my lips are contaminated by sin, and I live among people whose lips are contaminated by sin. My eyes have seen the king, the LORD of Heaven’s Armies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så fløy en av seraferne til meg. Han hadde en gloende stein i hånden, som han hadde tatt med tang fra alteret.
7Han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved leppene dine; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.
8Da hørte jeg Herrens røst sier: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, men forstå ikke; se, men innse ikke.
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og kantene av hans kappe fylte tempelet.
2Serafer sto omkring ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3De ropte til hverandre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
4Dørstolpene rystet i innkallingenes rop, og huset ble fylt av røyk.
6Da sa jeg: «Å, Allmektige Herre Gud, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.»
9Så rakte Herren ut hånden, rørte ved min munn og sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
2Alt dette har min hånd skapt, og slik er alt dette blitt til, sier Herren. Men den jeg ser til, er den som er ydmyk, sønderknust i ånden og skjelver for mitt ord.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
3For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler urett.
5De sier: 'Hold deg unna, ikke kom nær meg, for jeg er hellig'. Disse er røk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
6Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
13Og Herren sa: 'Fordi dette folk nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud de har lært,
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene er øde og ingen bor i dem, husene uten mennesker, og landet ligger øde.
6Ingen påkaller ditt navn eller våkner for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smuldre bort i våre misgjerningers hånd.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
16Vask dere, gjør dere rene; fjern deres onde handlinger fra mine øyne. Slutt med å gjøre ondt!
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg skal løfte opp dine kjoler over ditt ansikt og vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
9Herrens ord kom til meg og sa:
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: 'Fordi de har sagt disse ordene, vil jeg gjøre mine ord i din munn til ild og folket til ved, og det skal fortære dem.'
1I det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, satt jeg i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg. Da falt Herrens Guds hånd på meg der.
8Mens de slo, ble jeg igjen og falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'
9Og han sa til meg: 'Israels og Judas synd er umåtelig stor. Landet er fylt med blod og byen full av urett. For de sier: 'Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.'
5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'
11Gå bort, gå bort, gå ut fra derfra, rør ikke noe urent, gå ut fra henne, vær rene, dere som bærer Herrens kar.
30Men Moses sa til Herren: «Se, jeg er uomskåret på leppene, hvordan kan da farao høre meg?»
8Se, Herrens, Herrens øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig tilintetgjøre Jakobs hus, sier Herren.
8For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, fordi deres tale og deres gjøremål står opp imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
15For så sier den Høye og Opphøyde, som bor i evigheten, og hvis navn er Hellig: 'Jeg bor på det høye og hellige stedet, men også hos den som er knust og nedbrutt i ånden, for å gi liv til de nedbøyde ånder og gi liv til de knuste hjerter.'
14Herren, hærskarenes Gud, åpenbarte seg i mine ører: «Sannelig, denne synden skal ikke bli tilgitt dere før dere dør,» sier Herren, hærskarenes Gud.
9Så så jeg en hånd rekke ut til meg, og i den var det en bokrull.
10I Israels hus har jeg sett en forferdelig ting; der har Efraim drevet hor, og Israel er besmittet.
4Herrens ord kom til meg og sa:
1Jeg så Herren stående ved alteret, og Han sa: 'Slå til kapitelene, så vil dørtersklene riste; knus dem over hodene deres alle sammen! De som blir igjen, vil jeg drepe med sverdet. Ingen som flykter, vil slippe unna; ingen som unnslipper, vil komme seg bort.
16Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
1Dette er det syn som Jesaja, sønn av Amos, hadde om Juda og Jerusalem.
6Og jeg hørte en tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.
23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.»
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3Og Herrens herlighet gikk opp fra kjeruben over hvilket den pleide å være, til terskelen av huset. Og han kalte på mannen kledd i linputer, som hadde skriverens blekkhorn ved hoftene.
5Ve meg, for jeg må bo i Mesjek, leve blant telt fra Kedar.
5Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal sammen se det, for Herrens munn har talt.
6Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
7Ved å bære frem urent brød på mitt alter. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi urent det?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktet.'
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de på den dagen vite at Jeg er den som taler; Se, her er Jeg.