Josva 17:13
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men jaget dem ikke helt ut.
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men jaget dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kananittene skattpliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, la de kanaanittene under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt bort.
Da israelittene ble sterkere, tvang de kanaanerne til å utføre pliktarbeid, men de drev dem ikke bort helt.
Men da Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til skattetjeneste, men de fordrev dem ikke helt.
Det skjedde imidlertid at når Israels barn ble sterke, påla de kanaaneerne skatt; men de kunne ikke drive dem helt ut.
Da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til pliktige skatteytere, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kanaanittene til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da Israels barn ble sterke, påla de kanaanittene en tribut, men de drev dem likevel ikke helt ut.
Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Da israelittene ble sterke, påla de kanaanittene plikttjeneste, men de drev dem ikke helt ut.
However, when the Israelites grew stronger, they subjected the Canaanites to forced labor but did not completely drive them out.
Og det skede, der Israels Børn bleve stærke, da gjorde de Cananiten skatskyldig, men de fordreve ham ikke aldeles.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Da Israels barn ble sterke, tvang de kanaaneerne til å betale skatt, men de drev dem ikke helt ut.
When the children of Israel grew strong, they put the Canaanites to forced labor, but did not utterly drive them out.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Men da Israels barn ble sterke, gjorde de kananittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke fullstendig ut.
Da Israels sønner ble sterke, gjorde de kanaaneerne til arbeidspliktige, men de drev dem ikke helt ut.
Og det skjedde, da Israels barn ble sterke, at de satte kanaanittene til å gjøre pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
Og når Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, i stedet for å drive dem ut.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
Howbeit whan the children of Israel were able, they made the Cananites tributaries, and droue them not out.
Neuerthelesse, when the children of Israel were strong, they put the Canaanites vnder tribute, but cast them not out wholy.
Neuerthelesse, assoone as the children of Israel were waxed strong, they put the Chanaanites vnder tribute, but expelled them not.
Yet it came to pass, when the children of Israel were waxen strong, that they put the Canaanites to tribute; but did not utterly drive them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
and it cometh to pass when the sons of Israel have been strong, that they put the Canaanite to tribute, and have not utterly dispossessed him.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
And it came to pass, when the children of Israel were waxed strong, that they put the Canaanites to taskwork, and did not utterly drive them out.
And when the children of Israel had become strong, they put the Canaanites to forced work, in place of driving them out.
It happened, when the children of Israel had grown strong, that they put the Canaanites to forced labor, and didn't utterly drive them out.
Whenever the Israelites were strong militarily, they forced the Canaanites to do hard labor, but they never totally conquered them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjean med bydeler, Taanak med bydeler, Dôr med bydeler, Jibleam med bydeler eller Megiddo med bydeler. Kanaaneerne fortsatte å bo der.
28Da Israel ble sterkere, satte de kanaaneerne til slaveri, men de drev dem ikke helt ut.
29Efraim drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Gezer, og kanaaneerne fortsatte å bo der midt blant dem.
30Sebulon drev ikke ut innbyggerne i Kitron eller Nahalol, og kanaaneerne fortsatte å bo der og ble deres treller.
12Men Manasses barn kunne ikke innta disse byene, og kanaaneerne var villige til å bli boende i dette landet.
13Men Israels barn fordrev ikke gesuritene og maakatittene, så de bor fortsatt blant Israel til denne dag.
10Men de drev ikke ut kanaanittene som bodde i Gezer, og kanaanittene ble boende blant Efraim til denne dag, under tvangsarbeid.
16Josefs barn sa: «Fjellandet vil ikke være nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dallandet har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens datterbyer og de som er i Jisreeldalen.»
17Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: «Du er et stort folk og har stor styrke, du skal ikke bare ha én lodd.»
18Du skal ha fjellandet også; selv om det er skog, skal du hugge det ned, og grensen vil bli din. Du skal drive ut kanaaneerne, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.»
32Asjers barn bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere, for de drev dem ikke ut.
33Naftali drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj eller innbyggerne i Bet-Anat, men de bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere. Innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat ble deres treller.
23Derfor lot Herren disse folkeslag bli og drev dem ikke straks bort og overlot dem ikke i Josvas hånd.
24Så kom barna deres og tok landet i eie. Du underkuet foran dem landets innbyggere, kananittene, og ga dem i deres hånd, både deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville.
2Blant Israels barn var det fortsatt sju stammer som ikke hadde fått tildelt sin arv.
8Og Herren gav dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem til Stor-Sidon og Misrefot-Maim og dalen ved Mispa østover. De slo dem og lot ingen overlevende være tilbake.
21derfor vil heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkene som Josva lot bli da han døde,
19Herren var med Juda, og de tok fjellandet. Men de klarte ikke å drive ut innbyggerne i dalene, for de hadde jernvogner.
20De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
21Benjamin drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene bor der sammen med Benjamins barn frem til denne dag.
20Så slo Josva og Israels barn dem til det knapt var noen overlevende igjen, og de som slapp unna flyktet til befestede byer.
18Josva førte krig mot alle disse kongene i lang tid.
19Det var ingen by som sluttet fred med Israels barn, bortsett fra hivittene, som bodde i Gibeon; alt annet tok de med krig.
20For fra Herren kom det at deres hjerter ble hardnet til å møte krig mot Israel, for å ødelegge dem helt uten nåde, slik Herren hadde befalt Moses.
8deres etterkommere som var igjen etter dem i landet, disse som Israels barn ikke hadde utryddet, gjorde Salomo til tvangsarbeidere, som det er til denne dag.
20Alt folket som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene, som ikke var av Israels barn,
21deres etterkommere som var igjen i landet, hvilke Israels barn ikke hadde kunnet utslette, dem satte Salomo til trellarbeid, og slik har det vært til denne dag.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, til du blir fruktbar og tar landet i eie.
35Amorittene fortsatte å bo i Har-Heres, Ajalon og Sjaalbim, men Josefs hus ble sterkere og tvang dem til trelldom.
1Dette er hva Israels barn arvet i landet Kanaan, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammer delte ut til dem.
1Da alle kongene i amorittenes land, vest for Jordan, og alle kongene i kanaaneernes land ved havet hørte hvordan Herren hadde tørket opp vannet i Jordan foran Israels barn til de hadde gått over, smeltet hjertene deres, og de hadde ikke lenger mot igjen på grunn av Israels barn. Sela.
17Du skal fullstendig tilintetgjøre dem: Hettittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene, slik som Herren din Gud har befalt deg.
13Men Salomos byer som sto fast på sine hauger, brente ikke Israel, unntatt Hasor alene brente Josva.
14Israel tok alt byttet fra disse byene og buskapen til seg selv, men alle mennesker slo de med sverdets egg til de ødela dem; de lot ingen levende forbli.
4Disse ble brukt for å teste Israel, for å se om de ville holde Herrens bud som Han hadde befalt deres fedre ved Moses' hånd.
5Da bodde Israels barn midt iblant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
11Når Herren lar deg komme inn i kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre at han ville gi deg, og han gir det til deg,
14Josefs barn talte til Josva og sa: «Hvorfor har du gitt meg én lodd og én del som arv, ettersom jeg er et stort folk som Herren rikelig har velsignet til nå?»
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos innbyggere kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Men jeg overga dem i deres hender.
26Slik gjorde Josva med dem. Han reddet dem ut av israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
1Når Herren din Gud fører deg inn i landet som du skal innta, og driver ut mange folkeslag foran deg – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene, syv store og mektige folkeslag –
55Men hvis dere ikke driver ut innbyggerne i landet foran dere, da skal de som blir tilbake av dem, bli torner ved deres øyne og brodder ved deres sider, og de skal plage dere på det landet dere bor.
23Josva tok hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arv til Israel, etter deres stammefordelinger. Og landet hadde ro fra krig.
1Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
30Herren ga også Libna og dens konge i Israels hånd. Josva slo byen og alt som var i den med sverd; han lot ingen overlevende være tilbake. Han gjorde med dens konge som han hadde gjort med kongen av Jeriko.
55Han drev nasjonene bort foran dem og delte ut arven til dem med line. Han lot Israels stammer slå seg ned i deres telt.