Josva 2:6
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linhalm som lå der i stabler.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linhalm som lå der i stabler.
Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover der.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der på taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linstråene hun hadde liggende på taket.
Hun hadde imidlertid ført dem opp til taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt i orden på taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket av huset og skjult dem med lin hun hadde lagt i orden der oppe.
Men hun hadde latt dem gå opp på taket og skjult dem under noen linstrå som hun hadde lagt utover taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
Men hun hadde ført dem opp til hustaket og gjemt dem blant linstråene som hun hadde lagt ut der.
Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
(But she had taken them up to the roof and hidden them under stalks of flax she had arranged there.)
Men hun havde ladet dem stige op paa Taget og skjult dem under Hørstilkene, som vare udbredte af hende paa Taget.
But she had brought them up to the roof of the house, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
But she had brought them up to the roof of the house, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
But she had brought them up to the roof of the house, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
Men hun hadde ført dem opp på taket og gjemt dem blant linbunter som hun hadde lagt i orden på taket.
Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem med lin som hun hadde lagt i orden der.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
Men hun hadde tatt dem opp på taket og dekket dem med linstrå som hun hadde lagt der.
But she had caused them to clymme vp vnto the house toppe, and hyd them vnder the stalkes of flaxe, that she had prepared her vpo the toppe of the house.
(But she had brought them vp to the roofe of the house, and hidde them with the stalkes of flaxe, which she had spread abroad vpo the roofe)
But she had brought them vp to the rooffe of the house, & hyd them with the stalkes of flare which she had lying abrode vpon the rooffe.
But she had brought them up to the roof of the house, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order on the roof.
and she hath caused them to go up on the roof, and hideth them with the flax wood, which is arranged for her on the roof.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
But she had taken them up to the roof, covering them with the stems of flax which she had put out in order there.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order on the roof.
(Now she had taken them up to the roof and had hidden them in the stalks of flax she had spread out on the roof.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Mennene løp etter dem på veien til Jordanelvene, og byporten ble stengt så snart de var dratt ut.
8Før de la seg for natten, kom hun opp til dem på taket.
14Mennene sa til henne: «Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg barmhjertighet og troskap for å bevare livet ditt, dersom du ikke røper det vi planlegger.»
15Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.
16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, slik at de som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere dra videre.»
17Mennene sa til henne: «Denne eden som du har fått oss til å sverge, vil bare være gyldig dersom
18når vi kommer inn i landet, binder du denne røde snoren i vinduet, slik som du firte oss ned fra, og samler din far, mor, brødre og hele din fars husstand i ditt hus.
1Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to spioner fra Shittim med beskjed om å gå og utforske landet og Jeriko. De dro av sted og kom til huset til en kvinne som het Rahab, som var en prostituert, og de tok inn der.
2Kongen av Jeriko fikk beskjed om at noen menn fra Israels folk hadde kommet om natten for å spionere ut landet.
3Kongen av Jeriko sendte da bud til Rahab og sa: «Før ut de mennene som kom til deg og har tatt inn i ditt hus, for de har kommet for å utforske hele landet.»
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så hvor vakker han var, skjulte hun ham i tre måneder.
3Men da hun ikke kunne skjule ham lenger, laget hun en kurv av papyrus og smurte den med bek og tjære. Hun la barnet i kurven og satte den blant sivet ved elvebredden.
21Hun svarte: «La det bli som dere sier.» Så lot hun dem dra, og hun bandt den røde snoren i vinduet.
22De dro av sted til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne hadde vendt tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.
17Jonatan og Ahima'as sto ved Rogels kilde. En tjenestepike gikk og fortalte det til dem, og de dro av sted og varslet kong David, for de våget ikke å bli sett å gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom. Begge dro hastig av sted, og ankom et hus i Bahurim, hvor det var en brønn i gården, og de gikk ned i den.
19Kvinnen tok og bredte et teppe over brønnens åpning og spredte malt korn over, og ingen visste noe om dette.
20Absaloms tjenere kom til huset og sa til kvinnen: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' Hun svarte dem: 'De har krysset vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
22Men Josva sa til de to mennene som hadde spionert på landet: 'Gå til huset til kvinnen, skjøgen, og før henne ut derfra, sammen med alle hennes slektninger, slik dere har lovet henne.'
23De unge spionene gikk og førte Rahab og hennes far, mor, brødre og alle hennes slektninger ut. De satte dem utenfor Israels leir.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Hun la klærne hans ved siden av seg til hans herre kom hjem.
25Josva lot Rahab, skjøgen, og hennes fars hus og alt hun eide, leve. Hun ble boende midt i Israel til denne dag fordi hun gjemte utsendingene som Josva sendte for å speide ut Jeriko.
5Hun dro fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de rakte henne karene, og hun helte.
17Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
32Stå opp om natten, du og folket med deg, og legg deg i bakhold på marken.
13Da hun så at han hadde latt klærne bli i hennes hånd og hadde flyktet ut,
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har ført inn til oss en hebreer for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
5Faraos datter kom ned til elven for å bade, og hennes terner gikk langs elvebredden. Da hun så kurven blant sivet, sendte hun sin slavekvinne for å hente den.
6Da hun åpnet den, så hun barnet; og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: 'Dette må være et av de hebraiske barn.'
2Midjanittenes overmakt tvang israelittene til å lage seg skjulesteder i fjellene, huler og festninger.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
4Han førte dem til kongen av Moab, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
4Når han legger seg for å sove, merk deg stedet der han ligger. Gå så dit, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
11Da de begge viste seg for filisternes vaktpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.»
2Men Joasjeba, kong Jorams datter og Akasjas søster, tok Joasj, Akasjas sønn, og stjal ham bort fra de kongelige barna som ble drept. Hun førte ham og hans amme inn i et soveværelse, og de skjulte ham fra Atalja slik at han ikke ble drept.
10La oss lage et lite, inngjerdet takkammer for ham, og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe der, så når han kommer til oss, kan han bo der.'