Dommernes bok 11:28
Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.
But the king of the Ammonites would not listen to the message Jephthah sent to him.
Men Ammons Børns Konge hørte ikke Jephthahs Ord, hvilke han sendte til ham.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
However, the king of the children of Ammon did not listen to the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene som Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på Jeftas ord, som han hadde sendt ham.
Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Neuertheles the kynge of the children of Ammon wolde not heare ye wordes of Iephthae, which he sent vnto him.
Howbeit the King of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iphtah, which he had sent him.
Howbeit, the king of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iephthah, which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
And the king of the Bene-Ammon hath not hearkened unto the words of Jephthah which he sent unto him,
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
The king of the children of Ammon, however, did not give ear to the words which Jephthah sent to him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
But the Ammonite king disregarded the message sent by Jephthah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'
3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.'
9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'
10De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?'
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.'
14Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
15og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'
1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'
3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: 'Dere gileaditter er flyktninger blant Efraim og blant Manasse.'
27Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'
29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer til nærheten av Minnit, tjue byer og til Abel-Keramim, og det var et stort nederlag. Så ble ammonittene undertvunget foran Israels barn.
11Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans brennende vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.'
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
37Men til Ammons etterkommeres land kom du ikke, noe hvor som helst ved elven Jabbok eller byene i fjellene eller noe som helst sted Herren vår Gud forbød oss.
1Til Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie og hans folk bosatt seg i dens byer?
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
2Verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia hadde talt.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?»
13Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt eget land.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'
17Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.
20Men Amazja ville ikke høre, for det var fra Gud at han skulle bli overgitt i deres hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.
1Senere, etter dette, døde Nahasj, kongen av ammonittene, og hans sønn ble konge etter ham.
45Dere vendte tilbake og gråt for Herrens nærvær, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
10Se nå, Ammon’s sønner, Moab og folket fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land – de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke –
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
17Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ulykke over dem som de ikke kan unnfly, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.