Dommernes bok 15:5
Han tente faklene og slapp revene inn i filistrenes kornmarker. Slik satte han ild på både kornbånd, stående korn, vingårder og olivenlunder.
Han tente faklene og slapp revene inn i filistrenes kornmarker. Slik satte han ild på både kornbånd, stående korn, vingårder og olivenlunder.
Da han hadde tent faklene, slapp han dem inn i filisternes åkrer med stående korn og brente opp både kornbåndene og det stående kornet, og dessuten vingårdene og olivenlundene.
Han tente faklene og slapp dem ut i filisternes åkrer med korn på rot. Slik brente han både kornbinger og stående korn, og dessuten vinmarker og olivenlunder.
Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes kornåkre. Slik brente han både kornstakkene og den stående kornåkeren, ja, også vinmarkene og olivenlundene.
Samson tente faklene og slapp revene inn i filisternes kornåker. Dermed satte han fyr på kornet, kornsiloene, vingårdene og olivenlundene, og alt brant.
Og da han hadde tent faklene, slapp han dem ut i filisternes stående korn, og brente både kornstaurene og det stående kornet, samt vingårdene og olivenlundene.
Og da han hadde tent på faklene, lot han dem gå inn i filistenes åker, og brente opp både kornhøstene og det stående kornet, med vinmarkene og oliventrærne.
Han tente på faklene og slapp dem inn i filisternes korn på rot, og han satte fyr både på kornband og det stående kornet og olivenlundene.
Han tente på faklene og slapp revene ut i filisternes kornåkre. Han brente opp både kornbåndene og hele åkeren, sammen med vingårdene og olivenlundene.
Da han hadde tent på faklene, slapp han dem løs i filisternes åkre, og brant opp både kornbåndene og kornet som stod, samt vingårdene og olivenlundene.
Da han hadde tent ild på stokkene, lot han dem løpe fritt inn i filisternes kornåkre, og brente både aksene og den voksende kornavlingen, samt vingårdene og olivenlundene.
Da han hadde tent på faklene, slapp han dem løs i filisternes åkre, og brant opp både kornbåndene og kornet som stod, samt vingårdene og olivenlundene.
Han tente faklene i brann og slapp dem ut blant filistrenes åkerbånd, så alt korn fra kornstakkene, til og med vingårdene og olivenlundene, ble brent opp.
Then he lit the torches and released the foxes into the standing grain of the Philistines. He burned up both the shocks of grain and the standing grain, as well as the vineyards and olive groves.
Og han tændte Ild i Blussene og lod dem fare ind i Philisternes staaende Korn; og han satte Ild baade paa Neg og paa staaende Korn og paa Oliehaver.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing corn of the Philistines, and burnt up both the shocks, and also the standing corn, with the vineyards and olives.
Da han satte fakkelen i brann, slapp han revene inn i filistrenes åker, og brant både kornet på rot og det som var samlet, med vingårder og olivenhager.
When he had set the torches on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burned up both the shocks and the standing grain, as well as the vineyards and olives.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing corn of the Philistines, and burnt up both the shocks, and also the standing corn, with the vineyards and olives.
Da han hadde tent faklene, lot han dem løpe ut i filisternes åkrer, og alt det bundne kornet og det stående kornet brant opp, samt olivengårdene.
Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes stående korn, og brente det opp fra kornskurene til det stående kornet, selv vinmarkene og olivenlundene.
Da han hadde tent på faklene, slapp han dem ut i filisternes stående korn, og brente opp både kornet og de stående kornbåndene, og også olivenlundene.
Deretter satte han fyr på kubbene og slapp revene løs blant filisternes umodne korn, og både kornet som lå i bunter og det som sto på rot, samt vingårdene og oliventrærne, ble satt i brann.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the oliveyards.
and kynled the same with fyre, and let them go amonge the Philistynes corne, and thus he brent ye stoukes and the stondinge corne, and ye vynyardes, and the olyue trees.
And when he had set the brandes on fire, he sent them out into the standing corne of the Philistims, and burnt vp both the rickes and the standing corne with the vineyardes and oliues.
And when he had set the brandes on fire, he sent them out into the standyng corne of the Philistines, & burnt vp both the reaped corne, and also the standing, with the vineyardes and oliues.
And when he had set the brands on fire, he let [them] go into the standing corn of the Philistines, and burnt up both the shocks, and also the standing corn, with the vineyards [and] olives.
When he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the olive groves.
and kindleth fire in the torches, and sendeth `them' out into the standing corn of the Philistines, and burneth `it' from heap even unto standing corn, even unto vineyard -- olive-yard.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the oliveyards.
And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the oliveyards.
Then firing the sticks, he let the foxes loose among the uncut grain of the Philistines, and all the corded stems as well as the living grain and the vine-gardens and the olives went up in flames.
When he had set the brands on fire, he let them go into the standing grain of the Philistines, and burnt up both the shocks and the standing grain, and also the olive groves.
He lit the torches and set the jackals loose in the Philistines’ standing grain. He burned up the grain heaps and the standing grain, as well as the vineyards and olive groves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Samson sa til dem: "Denne gang vil jeg være uten skyld i det jeg gjør mot filistrene."
4Så gikk Samson og fanget tre hundre rever; han tok fakler, bandt revernes haler sammen, og satte en fakkel mellom hvert par haler.
6Da spurte filistrene: "Hvem har gjort dette?" De fikk til svar: "Det er Samson, Timnitens svigersønn, fordi hans svigerfar tok hans kone og ga henne til hans venn." Så dro filistrene opp og brente henne og hennes far.
7Samson sa til dem: "Siden dere har gjort dette, vil jeg ikke stoppe før jeg har hevnet meg på dere."
8Han slaktet dem ned med stor kraft og vold. Deretter gikk han ned og bodde i en fjellhule i Etam.
9Filistrene dro opp og slo leir i Juda og spredte seg ut over Lehi.
10Judas menn spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort med oss."
11Så tre tusen menn fra Juda dro ned til fjellhulen i Etam og sa til Samson: "Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte: "Som de gjorde mot meg, slik gjorde jeg mot dem."
12De sa til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg til filistrene." Samson sa: "Lov meg at dere ikke selv vil slå meg i hjel."
13De svarte: "Nei, vi skal bare binde deg og gi deg til dem; vi skal ikke drepe deg." Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra fjellet.
14Da han kom til Lehi, jublet filistrene mot ham. Da kom Herrens Ånd over ham, og tauene rundt hans armer ble som lintråd som har brent i ild, og båndene smeltet fra hendene hans.
15Han fant en fersk kjevebein av et esel, rakte ut hånden og tok den opp, og med den slo han tusen mann.
16Samson sa: "Med en eselkjeve, en haug, to hauger; med en eselkjeve har jeg slått tusen mann."
17Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg og kalte stedet Ramat-Lehi.
1Etter en tid, i hvetesankens dager, besøkte Samson sin kone med en ung geitekilling og sa: "Jeg vil gå inn til min kone i rommet," men hennes far lot ham ikke komme inn.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: 'Lokke din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus. Har dere invitert oss hit for å bli uten eiendom?'
7Simson svarte henne: «Om de binder meg med syv friske buestrenger som ikke har vært tørket, vil jeg svekkes og bli som en vanlig mann.»
8Da kom filisternes høvdinger til henne med syv friske buestrenger som ikke hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens mannen lå i bakhold i rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Simson!» Men han rev buestrengene av seg som en tråd av løst garn brenner bort når den kommer nær ild, og hans styrke ble ikke kjent.
4Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren, for han søkte en anledning til å gripe inn mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Samson dro ned til Timna sammen med sin far og mor. Da de kom til vingårdene i Timna, kom en ung løve brølende mot ham.
6Herrens Ånd kom over ham med kraft, og han rev løven i stykker slik man river i stykker et kje, og han hadde ingenting i hånden. Men han fortalte ikke til sin far eller mor hva han hadde gjort.
7Og han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
19Herrens Ånd kom over ham med kraft, og han gikk ned til Ashkelon, slo tretti mann der, tok klærne deres og gav festdraktene til dem som hadde løst gåten. Da ble Samson brennende vred og dro opp til sin fars hus.
20Men Samsons kone ble gitt til en av brudekammeratene hans, som hadde vært hans venn.
29Simson tok tak i de to midtstolpene som huset sto på. Han støtte seg mot dem, én med høyre hånd og én med venstre.
30Så sa Simson: «La meg dø sammen med filisterne.» Han bøyde seg med all sin kraft, og huset falt over høvdingene og alle folket som var i det. Så de døde som han drepte ved sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
12De etterlot sine guder der, og David befalte at de skulle brennes opp.
13Filisterne spredde seg igjen utover dalen.
6Hvis en mann gir sin nabo sølv eller eiendeler til oppbevaring, og de stjeles fra naboens hus, skal tyven, hvis han blir funnet, betale dobbelt.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt oss vår fiende Simson i våre hender.»
24Da folket så ham, priste de sin gud og sa: «Vår gud har gitt oss vår fiende, ødeleggeren av vårt land, han som har drept mange av oss.»
1Samson gikk ned til Timna og så en kvinne der som var en av filisternes døtre.
30Absalom sa til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den.' Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
20Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Filisterne grep ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, hvor de bandt ham med bronse lenker, og han ble satt til å male korn i fengselet.
12Dalila tok nye rep og bandt ham med dem, og ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Men mannen lå i bakhold i rommet, og han rev repene av armene sine som om de var tråder.
14Hun festet lokkene med en vevpinne og ropte til ham: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og rev ut vevpinnen og vevtrådene.
27Huset var fullt av menn og kvinner. Alle filisternes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Simson underholdt.
14Min Gud, gjør dem som virvelvinden, som strå for vinden.
16Han førte ham ned, og se, de var spredt utover hele landet, spisende og drikkende og feirende på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterenes land og fra Juda.
18Ved Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet blitt svart og folket blitt til mat for ilden. Ingen skåner sin bror.
3Simson lå til midnatt, men da sto han opp, grep fatt i dørene til byporten og begge dørstolpene, rev dem løs sammen med bommen og la dem på skuldrene sine. Så bar han dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
5Selv når det var helt, var det ikke brukendes til noe nyttig. Hvor mye mindre vil det være når ilden har fortært det og det har blitt forkullet; kan det da lage noe nyttig?
6Derfor, slik sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær som jeg har gitt ilden til å fortære, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
10De brente alle deres byer hvor de hadde bodd, og alle deres leirer med ild.
33Han slo deres vintrær og fikentrær; og ødela trærne i deres område.
9Han tok honningen i hendene, spiste av den mens han gikk videre og kom til sin far og mor, og gav dem noe av honningen, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens skrott.
21Filisterne forlot sine avguder der, og David og hans menn tok dem med seg.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren tordnet med høy røst den dagen mot filisterne og skapte forvirring blant dem, så de ble slagne av Israel.