3 Mosebok 25:32
Byene som levittene eier, husene i levittenes byer, kan alltid innløses; for dem gjelder en evig innløsningsrett.
Byene som levittene eier, husene i levittenes byer, kan alltid innløses; for dem gjelder en evig innløsningsrett.
Når det gjelder levittenes byer og husene i byene som er deres eiendom, kan levittene løse dem inn når som helst.
Når det gjelder levittenes byer, husene i byene de eier, skal det alltid være innløsningsrett for levittene.
Når det gjelder levittenes byer, har levittene evig innløsningsrett til husene i sine byer.
Når det gjelder byene til levittene, har levittene alltid rett til å løse husene i byene de eier.
Likevel skal byene til levittene og husene i deres besittelser alltid kunne løses inn av levittene.
Likevel kan byene til levittene og husene i byene deres være innløst til enhver tid.
For levittenes byer, deres hus i byene de eier, skal alltid kunne innløses av levittene.
Levittbyene, husene i byene de eier, har en evig innløsningsrett.
Likevel skal byene til levittene, og husene i byene som de eier, kunne bli gjenløst når som helst av levittene.
Levittens byer og hus de eier, kan de kjøpe tilbake når de vil.
Likevel skal byene til levittene, og husene i byene som de eier, kunne bli gjenløst når som helst av levittene.
Men levittenes byer, husene i byene som tilhører dem, kan alltid innløses.
As for the cities of the Levites, the houses in the cities they possess have a permanent right of redemption for the Levites.
Og (anlangende) Leviternes Stæder, de Huse i deres Eiendoms Stæder, da maa der altid skee Løsning af Leviterne.
Notwithstanding the cities of the vites, and the houses of the cities of their possession, may the vites redeem at any time.
Men levittenes byer og husene i byene de eier, kan levittene alltid innløse.
Notwithstanding the cities of the Levites, and the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Notwithstanding the cities of the Levites, and the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
"Men byene til levittene, husene i byene de eier, kan levittene alltid innløse.
Når det gjelder levittenes byer, så skal levittene alltid ha rett til å innløse hus i byene de eier.
Men byene til levittene, husene i byene deres eiendommer, kan alltid bli løst av levittene.
Men husene i byene til levittene kan bli kjøpt tilbake av levittene til enhver tid.
Nevertheless the cities of the Levites, the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Notwithstanding the cities of the Levites, and the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Notwithstondynge the cityes of the leuytes and the housses in the cyties of their possessios the leuites maye redeme at all ceasons.
The cities of the Leuites, and the houses in the cities that their possession is in, maye allwaye be redemed.
Notwithstanding, the cities of the Leuites, and the houses of the cities of their possession, may the Leuites redeeme at all seasons.
Notwithstandyng, the cities of the Leuites, and the houses of the cities of their possession, may the Leuites redeeme at all seasons.
Notwithstanding the cities of the Levites, [and] the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
"'Nevertheless the cities of the Levites, the houses in the cities of their possession, the Levites may redeem at any time.
`As to cities of the Levites -- houses of the cities of their possession -- redemption age-during is to the Levites;
Nevertheless the cities of the Levites, the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Nevertheless the cities of the Levites, the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
But the houses in the towns of the Levites may be got back by the Levites at any time.
"'Nevertheless the cities of the Levites, the houses in the cities of their possession, the Levites may redeem at any time.
As for the cities of the Levites, the houses in the cities which they possess, the Levites must have a perpetual right of redemption.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Hvis noen av levittene innløser et hus, skal det frigjøres i jubelåret. Husene i levittenes byer er deres arv blant israelittene.
34Men jordene rundt deres byer skal ikke selges, for de er en evig arv for dem.
23Landet skal ikke selges permanent, for landet er mitt, for dere er fremmede og gjester hos meg.
24I hele landet dere eier, skal dere gi retten til innløsning av landet.
25Om din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og innløse det hans bror har solgt.
26Hvis en mann ikke har noen til å innløse det, men han selv blir i stand til å innløse det,
27da skal han regne verdien av årene siden han solgte det, og betale det som er til overs, til mannen han solgte det til. Slik skal han vende tilbake til sin eiendom.
28Men hvis han ikke har råd til å betale det tilbake, skal det solgte forbli i kjøperens eie inntil jubelåret. I jubelåret skal det frigjøres, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
29Hvis en mann selger et bolighus i en by omgitt av murer, har han retten til å innløse det inntil et heilt år etter det ble solgt, hans innløsningsrett skal gjelde en fullstendig år.
30Hvis det ikke innløses innen det fulle året er omme, skal huset i byen som har murer forbli permanent til den som kjøpte det, gjennom kommende generasjoner. Det skal ikke frigjøres i jubelåret.
31Men husene i landsbyene som ikke har murer rundt seg, skal regnes som åpen mark. De kan innløses, og i jubelåret skal de frigjøres.
2Gi befaling til Israels barn om å gi levittene byer å bo i fra arven de skal motta, samt beitemarker rundt byene.
3Byene skal være steder hvor de kan bo, og beitemarkene skal være til deres buskap, eiendom og alle deres dyr.
4Beitemarkene rundt byene som dere gir levittene, skal strekke seg tusen alen ut fra bymuren på alle sider.
48etter at han har solgt seg, kan han løses inn igjen; en av hans brødre kan løse ham.
49Eller hans onkel eller hans onkelbarn kan innløse ham; noen som er i slekt med ham, fra hans familie, kan innløse ham. Eller hvis han selv har råd, kan han innløse seg selv.
50Han skal regne med sin kjøper fra året han solgte seg til ham, til jubelåret, og prisen for hans frihet skal tilsvare antall år, som en arbeidstidsleie.
51Hvis det er mange år igjen, skal han betale sin løsepenge deretter.
52Hvis det er få år igjen til jubelåret, skal han beregne det slik, og betale prisen for sin innløsning etter antall årene.
17Hvis han vier sin mark fra jubelåret, skal vurderingen stå fast.
18Hvis han vier sin mark etter jubelåret, skal presten beregne verdien i forhold til årene som er igjen til neste jubelår, og det skal trekkes fra vurderingsverdien.
19Hvis den som vier marken, ønsker å løse den tilbake, skal han legge en femtedel av vurderingsverdien til, og marken skal tilhøre ham.
20Hvis han ikke vil løse marken tilbake, eller hvis han har solgt den til en annen, skal den ikke kunne løses tilbake.
21Når marken blir frigjort ved jubelåret, skal den være hellig for Herren som en hellig innvielse til presten.
22Hvis en mann vier til Herren en mark han har kjøpt som ikke er en del av arvegodset hans,
23skal presten beregne verdien til jubelåret, og mannen skal betale denne verdien den dagen som en innvielse til Herren.
24Ved jubelåret skal marken tilbake til den som han kjøpte den fra, den rettmessige eieren av arvegodset.
15Hvis den som vier sitt hus, ønsker å løse det tilbake, skal han legge en femtedel til vurderingsverdien, og det skal tilhøre ham.
13I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.
27Hvis det er et urent dyr, kan det kjøpes tilbake etter vurderingsverdien med tillegg av en femtedel. Hvis det ikke løses tilbake, skal det selges etter vurderingsverdien.
28Alt bannlyst som en person innvier til Herren av alt han eier, enten det er mennesker, dyr eller arvegrunn, skal ikke kunne selges eller kjøpes tilbake. Alt bannlyst er høyhellig for Herren.
29Et menneske som er blitt bannlyst, kan ikke løses tilbake, det må drepes.
5En annen del på 25 000 alen lengde og 10 000 alen bredde skal tilhøre levittene, tjenerne i templet. Dette skal være deres eiendom til bolig.
27Og levitten som bor innenfor portene dine, skal du ikke forsake, for han har ikke noen del eller arv sammen med deg.
54Hvis han ikke innløses på disse måtene, skal han og hans barn frigis i jubelåret.
7Alle byene dere skal gi levittene, totalt førtieåtte byer, med beitemarkene rundt dem.
8Når dere gir byer fra Israels barns arv, skal dere gi flere byer fra de større stammene og færre fra de mindre stammene, hver skal gi i forhold til den arven den mottar.
13Hvis eieren vil løse det tilbake, skal han legge en femtedel til vurderingsverdien.
3Så israelittene ga levittene fra sin arv disse byene med deres beitemarker, etter Herrens befaling.
4Josefs barn var delt i to stammer, Manasse og Efraim, men levittene fikk ingen del av landet, bare byer å bo i og beitemarker for sine buskap og eiendeler.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennå skal hus, åkre og vingårder kjøpes i dette landet.
15Du skal kjøpe fra din nabo etter antall år etter jubelåret, og han skal selge til deg i forhold til antall høstår.
64Kedemot med dens beitemarker, og Mefaat med dens beitemarker.
10Dere skal hellige det femtiende året og forkynne frihet i landet for alle dets innbyggere. Det skal være et jubelår for dere, og hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom og familie.
45Også blant innbyggerne som bor hos dere som fremmede og deres etterkommere, skal dere få slaver. De skal være en eiendom for dere.
31Hvis en mann ønsker å løse tilbake noe av sin tiende, skal han legge en femtedel til.
6Og dersom en levitt kommer fra en av dine byer i hele Israel, hvor han bor, og kommer av hele sitt hjerte til det sted som Herren utvelger,
1Etter hvert syvende år skal du gjennomføre en ettergivelse av gjeld.
2Dette er regelen for ettergivelse: Enhver som har lånt noe til sin neste, skal ikke kreve det tilbake; han skal ettergi det fordi det er kunngjort en ettergivelse til ære for Herren.
32Dere skal heller ikke ta løsepenger for noen som har flyktet til en tilfluktsby, slik at han kan vende tilbake og bo i sitt land før øverstepresten dør.