4 Mosebok 14:27
Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt klageropene fra Israels barn som de klager mot meg.
Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt klageropene fra Israels barn som de klager mot meg.
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.
«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»
Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage over meg? Jeg har hørt klagemålene fra Israels barn mot meg.
«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.
«Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.»
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns mange klager som de fremfører mot meg.
Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager de har rettet mot meg.
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
«Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.»
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
How long will this wicked community grumble against me? I have heard the complaints of the Israelites, who are murmuring against me.
Hvor længe (skal jeg see) til denne onde Menighed, dem, som knurre imod mig? jeg haver hørt Israels Børns megen Knur, som de knurre imod mig.
How long shall I bear with this evil congregation, which murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt klagene fra Israels barn, som de mumler mot meg.
How long shall I bear with this evil congregation, which murmurs against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
How long shall I bear with this evil congregation, which murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt knurringen fra Israels barn, som de fører mot meg.
"Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager som de retter mot meg.
How long [shall I bear] with this evil congregation, that murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
How long shall I bear with this evil congregation, which murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
how longe shall this euell multitude murmure agenst me?
How loge shal this euell multitude murmur agaynst me?
How long shall I suffer this wicked multitude to murmure against me? I haue heard the murmurings of the children of Israel, which they murmure against me.
Howe long doth this euyll multitude murmure agaynst me? I haue hearde the murmuringes of the children of Israel with the whiche they murmure agaynst me.
How long [shall I bear with] this evil congregation, which murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
How long [shall I bear] with this evil congregation, that murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
`Until when hath this evil company that which they are murmuring against Me? the murmurings of the sons of Israel, which they are murmuring against Me, I have heard;
How long `shall I bear' with this evil congregation, that murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
How long [shall I bear] with this evil congregation, that murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
How long am I to put up with this evil people and their outcries against me? The words which they say against me have come to my ears.
"How long [shall I bear] with this evil congregation, that murmur against me? I have heard the murmurings of the children of Israel, which they murmur against me.
“How long must I bear with this evil congregation that murmurs against me? I have heard the complaints of the Israelites that they murmured against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
2Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
11Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem?
7I morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere knurrer mot oss?’
8Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’
9Moses sa til Aron: ‘Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.’
28Si til dem: 'Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt til mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
29I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som ble talt i deres folketelling, alle fra tjue år og oppover, som har klaget mot meg.
1Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.
2Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
35Jeg, Herren, har talt det. Jeg vil i sannhet gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har gjort opprør mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.
36De menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre en dårlig rapport om landet,
1Folket begynte å klage åpenlyst om sin ulykke i Herrens øyne. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent. Herrens ild brøt ut blant dem og fortærte de ytterste delene av leiren.
14For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin da menigheten kranglet, og dere helliget meg ikke ved vannene foran deres øyne. Det er Meribat-Kadesj i ørkenen i Sin.
15Moses talte til Herren og sa:
27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
2Da klandret folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
4Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
24Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
11Det er derfor du og hele din flokk samler dere mot Herren. Hva er Aron, at dere klager mot ham?'
25De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.
11Herren talte til Moses og sa:
12‘Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom skumringene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.’
10Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.
20Herren talte til Moses og Aron:
21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
22skal ingen av de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som ti ganger har fristet meg og ikke hørt på min røst,
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
13Herren talte til Moses og sa:
10Moses hørte folket gråte til sine familier, enhver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble svært opptent, og Moses syntes også det var ondt.
11Moses sa til Herren: 'Hvorfor gjør du ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden med hele dette folket på meg?'
28Herren sa til Moses: ‘Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?’
7Og han kalte stedet Massa og Meriba på grunn av Israels barns klandring og fordi de satte Herren på prøve og sa: 'Er Herren blant oss eller ikke?'
10Herren talte til Moses og sa:
5Dette skal være en påminnelse til Israels barn, slik at ingen annen som ikke er etterkommer av Aron, våger å nærme seg for å brenne røkelse for Herren, og bli som Kora og hans flokk, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
23Herren talte til Moses:
5Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
1Herren talte til Moses og sa:
26Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: ‘Tilstrekkelig! Tal ikke mer til meg om denne saken.
10Og Herren talte til Moses og sa:
11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'